– At departementet konkluderer på denne måten er ikke uventet. Det er klart at de står fast ved det de har sagt tidligere, sier Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge.
Som Vårt Land tidligere har omtalt krever de nordiske (svenske, finske og islandske) folkekirkene i Norge å få tilbakebetalt statsstøtte for årene 2017 til 2019. Like før jul ble det kjent at de vil gå rettens vei dersom Barne- og familiedepartementet ikke åpner pengesekken. Kirkene ga dem 6. januar som frist til å svare på søksmålsvarselet. Denne uken har de fått svar: Departementet avviser grunnlaget for søksmålsvarselet.
Bakgrunnen for konflikten er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.
Etter medlemsregistersaken i Oslo katolske bispedømme i 2015, vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem.
Vant fram i retten
For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statstøtte. Svenska kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer.
– Da den gamle ordningen opphørt hadde vi plutselig ingen godkjente medlemmer, ifølge departementet. I år har vi fått godkjent støtte for 14.000 medlemmer, uttalte Sandgren til Vårt Land før jul.
I september 2018 ble det kjent at Sivilombudsmannen støtter folkekirkenes vurdering av medlemskap, og de ble anbefalt å gå til søksmål.
Men departementet er ikke enig i folkekirkenes påstand om at de har rett til tilskudd «også for alle medlemmer som er døpte eller med annen aktiv handling blitt medlemmer i folkekirkene i hjemlandet». Etter departementets syn er det «ikke grunnlag for påstanden».
– Vår lovforståelse har vært prøvd for domstolene og fått støtte i flere dommer, senest i Borgarting lagmannsretts dom 13. mars 2019 i sak om tilbakebetaling av tilskudd til Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB anket lagmannsrettens dom. Høyesteretts ankeutvalg avviste anken 25. juni 2019. Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, skriver departementet i svaret ti folkekirkene.
– Bør likebehandles
Ifølge lagmannsretten bygger trossamfunnsloven på «en klar forutsetning om at en person ikke blir medlem av et trossamfunn uten selv å gi sin tilslutning til et slikt medlemskap», og denne tilslutningen «må gjelde det norske trossamfunnet». Deretter konkluderer de med at de «nordiske folkekirkene i Norge bør likebehandles med øvrige norske trossamfunn når det gjelder hvilke personer som teller med i beregningen av tilskudd etter trossamfunnsloven».
Avventer vurdering fra advokaten
– Kommer dere nå til å forberede søksmål mot staten, kyrkoherde Per Anders Sandgren?
– Vi vil ha et møte med våre representanter og advokat og diskutere om vi skal gå videre med søksmålsvarselet eller ikke, sier Sandgren.
Han sier at de ikke har bestemt et tidspunkt for møtet, men at det trolig vil finne sted om noen uker.
LES MER:
• Klar melding fra nordiske kirker i Norge: Gi oss pengene tilbake eller møt oss i retten
• 'Staten er uenig med staten'
• – De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte
---
Dette er saken
- De svenske, islandske og finske folkekirkene har egne trossamfunn i Norge. Medlemslistene er i utgangspunktet basert på islandske, finske og svenske kirkemedlemmer som har flyttet til Norge.
- Fram til 2015 fikk de nordiske folkekirkene statsstøtte ut fra et eget beregningsgrunnlag. For eksempel: Svenska kyrkan i Norge fikk statsstøtte for en prosentandel av svensker bosatt i Norge. Prosentsatsen tilsvarte hvor stor del av Sveriges befolkning som var medlem i Svenska kyrkan.
- Siden 2016 har kirkene måttet innhente samtykke fra alle støtteberettigede medlemmer, noe som har ført til betydelig reduksjon i statsstøtten.
---
