Kirke

Nå starter arbeidet med ny kirkeordning

Den norske kirke står overfor store endringer de neste årene. Morten Müller-Nilssen, som leder hovedutvalget for kirkelig organisering, tror ikke alle vil bli fornøyd med resultatet.

– Det er mye i dagens struktur som må forandres. Vi kommer ikke til å foreslå en kompromissløsning som alle er fornøyd med, sier Morten Müller-Nilssen, leder for hovedutvalget for kirkelig organisering og konserndirektør for organisasjon og stab i Vy.

I Vestre Aker menighetshus, torsdag forrige uke, ble første spadetak tatt i utredningen av en ny organisering av Den norske kirke (Dnk) med én felles arbeidslinje. I desember 2020 skal det foreligge et forslag som får fortgang på arbeidet med kirkelig omorganisering.

Prosjektet består av et koordinerende hovedutvalg og fire arbeidsgrupper. Disse skal se nærmere på arbeidsgiverorganisering, biskopens tilsyn, valgordninger og forholdet mellom kirke og kommune.

Forandring

Müller-Nilssen mener at et nytt stort fellesråd, eller prostiråd, er viktig for å få en mer strategisk og effektiv ledelse. Organisasjonspsykologen mener en slik modell vil være «vesentlig forskjellig» fra dagens struktur.

– Organisasjonsmodellen vi er satt til å utrede vil kunne forandre beslutningsmyndigheten både for menighetsrådene, fellesrådene, biskopene, prestene og prostene, sier han.

– Sett utenfra: Hva er de største utfordringene som Dnk står overfor nå?

– Todelingen i finansieringsmodellen: Kirkemøtet forvalter staten sine rammetilskudd og store bevilgninger. Det gir toppen av organisasjonen mye makt, mens mesteparten av kirkens daglige virke skjer ute blant folk i bygd og by.

Müller-Nilssen viser til at kirken samtidig er økonomisk avhengig av kommunenes bidrag.

– Vi må foreslå en modell som gir både kommune og stat fortsatt god motivasjon til å sikre kirkens finansiering, sier han.

En annen viktig utfordring er ifølge Müller-Nilssen «to-
løsningen» hvor prester er ansatt i rettssubjektet Dnk, mens alle andre er ansatt lokalt, noe som gjør det til tider vanskelig å innfri dagens krav til ledelse og arbeidsmiljø lokalt.

Müller-Nilssen mener det er viktig å skape en organisasjon som er en attraktiv arbeidsgiver med et spennende og sterkt fagmiljø for kirkens ansatte.

Demokrati

Bjørn Solberg, fellesrådsleder i nye Indre Østfold kommune, leder arbeidsgruppen som skal ta for seg valgordningen i Dnk. Han mener at det viktigste er å få på plass en demokratisk ordning «som folk skjønner og vil benytte seg av».

– Menighetsrådsvalget er ofte uinteressant fordi det ikke er så mange kandidater å velge mellom, og folk vet ikke helt hvilken myndighet rådet har. Nivåene over er heller ikke like håndgripelige, sier han.

Solberg mener det er en demokratisk utfordring at Kirkemøtet velges indirekte via bispedømmerådene. Han ønsker istedenfor direkte valg. Også den geografiske sammensetningen i bispedømmerådene mener han er problematisk.

– I Borg bispedømme, for eksempel, var i forrige periode seks av de syv folkevalgte bosatt i sykkelavstand til Fredrikstad, sier han. Store deler av bispedømmet var altså ikke representert.

«Uryddig»

I dag er Kirkemøtet sammensatt av bispedømmerådene. Ordningen strekker seg tilbake til 1984. Den gang hadde ikke Kirkemøtet mye makt, men i dag, påpeker Solberg, er Kirkemøtet politisk og økonomisk viktig, og må være mest mulig demokratisk sammensatt.

– Det er derfor urimelig at Stavanger bispedømme med langt over 400.000 kirkemedlemmer har like mange kandidater som Møre bispedømme, som har under 200.000 medlemmer, sier han.

Han mener at det er «uryddig» at både biskopen, som er sjef for prestene, og prestenes representant sitter i bispedømmerådet.

– Det bør også vurderes om prester må tilsettes i et folkevalg organ, når alle andre ansettelser i samfunnet skjer i et administrasjonsutvalg der ledelsen og fagforeningen er involvert, sier han.

Relevant

En stor andel av kirkens virksomhet er kommunalt finansiert. I dag samsvarer de fleste kirkelige fellesrådene med kommunegrensene. Dersom den foreslåtte kirkeordningen blir en realitet, vil storfellesrådene skride over kommunegrensene.

– Da må vi finne ut av hvordan forholdet mellom kirke og kommune skal være i fremtiden, sier Ann Kristin Langeland, leder av arbeidsgruppen Kirke-kommune og assisterende kommunedirektør i Volda.

Sikre støtte

For å sikre at kommunene også i fremtiden vil prioritere å gi midler kirkene, blir det ifølge Langeland viktig å skape forståelse av kirkers betydning for lokalsamfunnene.

– Vi må vise at kirken ikke bare er en interesseorganisasjon for noen få. Da er det viktig med rasjonell drift, og at kirken er rustet for å møte utfordringene i samfunnet, sier hun.

I tillegg sier hun at det er viktig å sikre midler til å drifte bygnings- og anleggsmassene på en god måte.

– I lovgivingen i dag skal kommunene gi støtte til kirke og drift av kirkegårder, men hvis lovkravet svekkes vil ikke alt dette lenger være lovpålagte tjenester. Da vil vi komme i en situasjon der kommunen vil kunne stille spørsmål ved overføringene, sier hun.

LES MER:

Arbeidet med ny kirkelig organisering setter fart

Forventer diskusjon om stemmerett i Kirkemøtet

– Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke