Mener videostrømming er lovstridig

– KAs oppfatning om at gudstjenesten er et offentlig rom, og at kirkegjengerne må finne seg i at ​gudstjenestedeltaking kan offentliggjøres gjennom strømming uten at de gir tillatelse til det, er ikke i tråd med den nye ​personvernloven, mener Anna Ramskov Laursen, fungerende sokneprest i Leirfjord.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) og Kirkerådet har foreslått nye retningslinjer for strømming av gudstjenester.

«En gudstjeneste er i utgangspunktet en offentlig handling der tilstedeværende må være innforstått med at filming kan forekomme», skriver KA og Kirkerådet i første punkt. Dette reagerer Laursen sterkt på:

– Alt som blir lagt på nettet blir liggende der til evig tid – med mindre ​noen gjør en dramatisk ​opprydding på et tidspunkt.

Strengere tolkning

Laursen har tidligere undersøkt regelverket rundt strømming av gudstjenester i forbindelse med arrangement i lokale menigheter.

– Datatilsynet ga den gang en mye strengere tolkning av regelverket enn det som står i KA og Kirkerådets nye retningslinjer, sier hun.

Laursen forteller at flere konvertitter har vært «kjemperedde» for at det blir lagt ut bilde eller video av dem på nett. Videre sier hun at alt som blir lagt ut på nettet blir liggende der til «evig tid».

– Jeg ville heller ikke likt å vite at folk på Facebook kan se på når jeg går til nattverd. Veldig mye av det som skjer under gudstjenesten er intimt, sier hun.

Kringkastning

Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA, sier det er snakk om forslag til retningslinjer, men at kirken som offentlig sted er godt etablert i Norge.

– Det ligger i kristendommens innerste vesen at absolutt alle er velkommen, så det er vanskelig å tenke seg et mer offentlig sted enn en kirke.

Jordheim sier at publisistisk virksomhet er beskyttet av ytringsfriheten og i utgangspunktet ikke noe som Datatilsynet fører tilsyn med.

– Det er ikke slik at NRK må få godkjenning av Datatilsynet når de sender fra gudstjenester eller på 17. mai.

Overtolker

Kommunikasjonsdirektøren mener at Laursen overtolker personvernet, men at hun har rett i at religiøs tilhørighet er en sensitiv personopplysning (se faktaboks):

– Men når tilhørigheten til et trossamfunn bekjentgjøres gjennom for eksempel dåp, her gjort av foreldrene på vegne av barnet, er det et valg den enkelte gjør, sier han.

– Er faren for å identifisere for eksempel konvertitter tatt med i betraktningen deres?

– Når vi oppholder oss på offentlig sted, må vi alltid vurdere hva vi vil foreta oss, i visshet om at vi kan bli sett. Det kan høres brutalt ut, men det er et ansvar som hviler på hver enkelt, sier han.

Kalt inn til møte

Ylva Marrable, seksjonssjef i Datatilsynet, sier at Datatilsynet er blitt gjort oppmerksom på KAs og Kirkerådets nye retningslinjer. Hun ønsker foreløpig ikke å svare på om KAs og Kirkerådets retningslinjer er i tråd med personopplysningsloven.

– På bakgrunn av dette har vi kalt KA og Kirkerådet inn til et veiledningsmøte om KAs retningslinjer for kamera og strømming opp mot lovverket, sier hun.

Ifølge Marrable skal møtet finne sted onsdag 29. januar.

– På generelt grunnlag: Hva er retningslinjene for strømming og video av gudstjenester?

– Vår rådgiving frem til nå har vært at man skal unngå å fange opp publikummere. Når strømmingen skjer oppe ved alteret, må man unngå at publikummere blir fanget opp. Vi er interessert i å høre hvilke vurderinger KA har gjort, sier hun.

LES MER: Teknologi kan åpne nye kirkerom

LES MER: Advarer mot kirkens langsomme død

LES MER: Starten på en endret norsk nattverdtradisjon

---

Personvernsloven

• I utgangspunktet er det forbudt å behandle visse kategorier av personopplysninger. Mange omtaler disse opplysningstypene som sensitive personopplysninger.
• I lovverket er sensitive personopplysningen kalt særskilte kategorier av personopplysninger.
• Dette er opplysninger som krever ekstra vern, slik som opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, religion, helseopplysninger, seksuell orientering med mer.
• Lovens system er at det må foreligge et særskilt grunnlag i tillegg til behandlingsgrunnlag for å behandle denne typen opplysninger.
• Blant annet gjelder dette personopplysninger som det er åpenbart at den registrerte har offentliggjort.

---