Biskop Olav Øygard anklages for «rått maktspill»

Denne uken møttes det nyvalgte bispedømmerådet i Nord-Hålogaland for å velge leder og nestleder, og for å utpeke sin representant til Kirkerådet, Den norske kirkes øverste organ.

Selv om Åpen folkekirke fikk flest stemmer ved høstens kirkevalg, satt listen igjen uten noen av disse ledervervene etter møtet. Det har fått doktorgradsstipendiat ved VID vitenskapelig høgskole og Kirkelig utdanningssenter i nord, Torbjørn Brox Webber, til å se rødt:

– Det er veldig uklokt av et bispedømmeråd å så til de grader overkjøre folkets vilje. Det bidrar til polarisering av kirken når de som fikk færrest stemmer i kirkevalget ender opp med de ledende posisjonene, sier Brox Webber til Vårt Land.

Mistenker samkjøring

I et leserinnlegg i avisa Nordlys skriver Brox Webber at Åpen folkekirke burde fått i alle fall ett av ledervervene, og anklager de øvrige representantene for å ha slått seg sammen mot Åpen folkekirke. Særlig sterk kritikk retter Brox Webber mot biskop Olav Øygard:

«Hvordan biskop Olav Øygard ser for seg å være en samlende biskop etter et slikt rått maktspill skal bli interessant å se», skriver han i leserinnlegget.

– Men hvordan kan du vite at representantene hadde samkjørt stemmegivningen sin?

– Jeg legger til grunn at de har snakket sammen foran et så viktig møte.

Leder av bispedømmerådet ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste, som fikk 6 av 11 stemmer. 5 medlemmer stemte på Åpen folkekirkes lederkandidat, Kai Krogh, som ledet bispedømmerådet i forrige periode.

Bønnelistas representant, Hanne Marit Braathen, ble valgt inn i Kirkerådet, med 6 av 11 stemmer. Nestledervervet gikk til Elin Sabbasen, samisk representant i bispedømmerådet.

Valgvinner, men mindretall

Torbjørn Brox Webber peker på at Åpen folkekirke vant kirkevalget i Nord-Hålogaland i fjor høst, og fikk fire representanter, mens Nominasjonskomiteen fikk to og Bønnelista én.

Når lista likevel sitter igjen uten lederverv, skyldes det at av bispedømmerådet også består av to ansattrepresentanter, én samisk representant, og at biskopen har stemmerett på linje med andre medlemmer.

Dermed har Åpen folkekirke 4 av 11 representanter, selv om listen fikk flest stemmer i befolkningen.

Kjenner seg ikke igjen

Men Olav Øygard kjenner seg ikke igjen i Brox Webbers virkelighetsbeskrivelse. Han sier han ikke visste hva resultatet av avstemningen ville bli, og var spent da stemmene ble telt opp.

– Det impliseres at jeg hadde en eller annen strategi, og at jeg hadde full oversikt over stemmefordelingen. Det er ikke riktig. Jeg hadde snakket med noen, og vet at andre medlemmer også hadde snakket sammen, men jeg hadde ikke oversikt over hvordan valget ville ende.

Ingen formelle feil

Åpen folkekirkes Kai Krogh sier til Vårt Land at det ikke har blitt gjort noen formelle feil i sakshåndteringen. Men også han mener det er urimelig at ledervervene i bispedømmerådet ikke speiler resultatet av kirkevalget.

– Man har altså brukt tid, ressurser og penger på å arrangere et kirkevalg, og så velger man å se bort i fra velgernes mandat når man velger ledere. Da Åpen folkekirke var i flertall i forrige periode, lot vi mindretallet få nestledervervet, slik at fordelingen ble rimelig, sier Krogh.

– Men det var du som foreslo Elin Sabbasen, samisk representant, til nestledervervet?

– Hun er ikke medlem i Åpen folkekirke, så formelt sett fikk vi ikke nestlederen. Da jeg foreslo henne var det fordi hun er fra Finnmark, har rikelig erfaring, og er samisk. Det hadde ikke noe å gjøre med listetilhørighet. Faktum er uansett at både ledervervet og representant i Kirkerådet gikk til Nominasjonskomiteens liste og Bønnelista.

Krogh sier stemmefordelingen for alle de sentrale vervene var 6 mot 5 stemmer.

– Vi i Åpen folkekirke har stålkontroll på våre stemmer. Vi hadde fire representanter, pluss en støtterepresentant. Det betyr at de to ansattrepresentantene og biskopen konsekvent stemte imot oss, sier Krogh.

Han mener resultatet er urimelig ut i fra demokratiske prinsipper, og etterlyser en debatt om ansattrepresentantenes rolle i bispedømmeråd.

Må være åpen

Han mener videre at Øygard burde være åpen om hva han stemte.

– Jeg pålegger biskopen å opptre samlende og ivareta alle grupper mennesker. Og jeg forutsetter at biskopen tar ansvar for sine handlinger. Ja, det er hemmelig valg, men alle som kan telle til seks, skjønner hva han stemte.

– Men er det ikke like splittende hvis en biskop sier hvem han stemmer på?

– Det ville vært mer redelig av biskopen å være åpen om hvilke grupperinger han allierer seg med.

Ingen allianse

Biskop Øygard sier han synes det er forståelig at Kai Krogh er skuffet over ikke å bli gjenvalgt.

– Men jeg reagerer ganske sterkt på at et medlem av bispedømmerådet har offentliggjort hvem som stemte hva i et hemmelig valg.

– Men hvorfor stemte du mot Åpen folkekirke når de fikk flest stemmer i kirkevalget?

– Jeg vil ikke si hvem jeg stemte på. Jeg er ikke med i en allianse mot Åpen folkekirke. Det er mange saker jeg tror de har gode muligheter til å få gjennomslag for i denne perioden.

LES MER OM KIRKEPOLITIKK:

• Kai Steffen Østensen valgt som bispedømmerådsleder etter loddtrekning

• Se oversikten over hvem som skal styre kirken de fire neste åren

• Trond Bakkevig: – Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem

• Det var både jubel og skuffelse da Åpen folkekirkes valgvake fikk det foreløpige resultatet etter kirkevalget. Til neste gang har de et ønske: – Få resultatene på valgkvelden, så vi kan ta oss en skikkelig fest.

---

Bispedømmeråd

• Bispedømmerådet består av syv representanter valgt av medlemmene i kirken, én representant valgt av prestene og én valgt av leke tilsatte. I tillegg er biskopen fast medlem av rådet.
• I Nidaros bispedømme er det i tillegg en sør-samisk representant, og i Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland en samisk representant.
• De nye bispedømmerådene trer i funksjon 1. januar 2020.
• Kilde: Den norske kirke

---