Kirke

'Disco bekrefter fordommer. Det er alvorlig.'

Prestasjonspresset som går på livet løs kommer sjelden fra Gud eller religiøse miljøer, mener Sunniva Gylver. Hun tror filmen Disco vil bekrefte manges fordommer mot religion.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Disco kan nok bekrefte fordommer blant ikke-religiøse om at religion er farlig, at kristne gir enkle svar på vanskelige spørsmål og at kirken ikke tillater mennesker å tenke selv, sier sokneprest Sunniva Gylver i Fagerborg menighet som tilhører Den norske kirke.

Allerede før Disco har hatt premiere på norske kinoer 4. oktober, har filmen fått mye skryt fra både anmeldere og frikirkeledere. Filmen viser hvordan kristen tro blir en belastning og en prestasjon som går på helsa løs i usunne menighetsmiljøer. Den portretterer både en moderne pinsemenighet, en kristen TV-kanal og en ekstrem gruppe som forbereder barn på Jesu gjenkomst ved å presse dem til ytterpunktet både fysisk og psykisk.

Etter å ha sett filmen mener Gylver at Disco er mest nyttig for ledere, avhoppere og de som står i fare for å havne i destruktive, religiøse miljøer, men at dette er en liten gruppe i norsk sammenheng.

Derimot møter hun stadig både ungdommer og voksne som er skeptiske til religiøs påvirkning og ukritiske til sine egne sekulære trosposisjoner.

– Det er alvorlig at alle fordommene deres blir bekreftet, uten at de utfordres til å reflektere over hvilke miljøer de selv går i, sier Gylver.

LES MER: Disco-regissør: – I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll

Etterlyser bredde

Gylver mener eksempelvis at kommersielle krefter og merkevarer, artister og bloggere har langt større innflytelse på norsk ungdom enn det kirken har.

– Foreldre bør ikke stirre seg så blinde på frykten for karismatiske religiøse miljøer at de ikke bekymrer seg for det som virkelig gir prestasjonspress som går på livet løs, sier Gylver.

De fleste får ikke dette prestasjonspresset fra Gud eller religiøse miljøer, tror Gylver.

– Det hadde vært spennende om filmen i større grad også hadde skildret ikke-religiøse manipulerende og ekstreme miljøer.

Sunniva Gylver, prest nominert - Petter Dass prisen, 2018. Fagerborg Kirke

I filmen er hovedpersonen Mirjam lovsangsleder i den karismatiske menigheten Friheten, men også verdensmester i diskodans.

– Er det ikke en slik bredde filmskaperne har forsøkt å ivareta, ved å skildre diskodansmiljøet parallelt med menighetslivet?

– Begge miljøer preges av fasade og prestasjonspress, men jeg synes beskrivelsen av diskodansmiljøet blir for overfladisk. Hvis hovedpoenget ikke er å bokse inn religion som den store faren, men at folk skal gjenkjenne usunn sekterisme i flere typer miljøer, så skal man være ganske reflektert for å oppfatte dette etter å ha sett filmen.

Erik Andreassen, hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem, mener temaene i Disco er noe mange kan kjenne seg igjen i, også utenfor menighetsliv.

– Det er nok mange vellykkede familier som ikke går i kirke, men som fremdeles har mye fasade og prestasjonsjag. Jeg er spent på om folk ser at dette handler om møter med alle livets realiteter og det sårbare, eller om de bare sier «det som skjer i kirken er helt crazy».

LES MER: 'Utrolig sterkt om karismatiske menigheter'

'Lukkede miljøer'

I flere medier har filmskaperne fortalt at filmen handler om «lukkede miljøer». Samtidig er filmens fiktive menighet «Friheten» inspirert av pinsemenigheten Hillsong, ifølge skuespiller Nicolai Cleve Broch.

– Kan man kalle moderne pinsemenigheter som Hillsong for «lukkede miljøer»?

– Mitt inntrykk utenfra er at de store, karismatiske frikirkemiljøene i dag generelt er åpne og inviterende, og at mange ledere har tatt oppgjør med usunne kulturer i egne miljøer, og i større grad enn før snakker om de vanskelige sidene ved troen og livet, sier Sunniva Gylver.

Erik Andreassen reagerer på at begrepet «sekt» har blitt brukt om den karismatiske frimenigheten Friheten i noen omtaler av filmen.

– At sektbegrepet brukes er stigmatiserende for alle i frikirkelige miljøer som overhodet ikke er sekteriske. Det er viktig å snakke om de sektene som faktisk fins, og man må ikke vanne ut det begrepet.

Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem pΠAbilds
I forkant av premieren hadde Dagens Næringsliv en reportasje om Hillsong med tittelen «Sekt in the City».

– Hillsong, slik jeg kjenner dem utenfra, har en helt annen grad av frihet og tydelige grenser mellom folks privatliv og menighetens liv. Dessuten har lederne mindre makt enn i en sekt og det finnes systemer for tilsyn. Det kan selvsagt være likhetstrekk, som at både Hillsong og sekter hauser opp ledere. Slik kan det være i alle miljøer. Det betyr ikke at Hillsong er en sekt.

LES OGSÅ: Dro på Hillsong-gudstjenester for å bli klar til «Disco»-rolle: – Ville gjenskape stemningen

---

Disco

  • Ny norsk spillefilm om Mirjams opplevelser i forskjellige kristne miljøer.
  • Regi & manus: Jorunn Myklebust Syversen.
  • Med blant andre Josefine Frida, Nicolai Cleve Broch og Andrea Bræin Hovig.
  • Ordinær kinopremiere fredag 4. oktober.

---

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke