Må bryte opp fra livet i kloster

At en biskop hentes fra en klosterorden er ikke vanlig, men skjedde også da Bernt Eidsvig ble biskop i Oslo katolske bispedømme i 2005. Han var da novisemester i Klosterneuburg, og hadde ikke noe ønske om å forlate klosteret den gangen.

– Som munker ser vi det som et sterkt kall å tilhøre et fellesskap et bestemt sted, sier Eidsvig.

Elsker klosterlivet

Varden kunne ikke være til stede i Trondheim da utnevnelsen ble kunngjort. Han skriver i en e-post at oppbruddet fra Mount St. Bernard Abbey selvsagt blir smertefullt.

– Da jeg først oppdaget klosterlivet sytten år gammel, var det et slags sjokk: Jeg fant på samme tid noe radikalt nytt og noe som svarte til en dyp lengsel inni meg. Det ble tydeligere og tydeligere, år for år, at, jo, det var munk jeg ville bli. Jeg elsker klosterlivet og verdsetter høyt de brødre jeg lever sammen med. En kommunitet blir jo som en slags familie, og man går ut fra at tilhørigheten varer livet ut: Vi avlegger løfter «inntil døden»! Så omstillingen er både mental og sjelelig. Når det er sagt, håper jeg jo jeg på dypet forblir en munk, selv om jeg nå i tillegg blir biskop.

Sa ja som en handling i tro

– Hvilke muligheter er det for at man kan si nei til en slik forespørsel?

– Det er ikke så enkelt. Man blir ikke spurt: «Har du lyst til å bli biskop av X?» Man får beskjeden: «Paven har utnevnt deg til biskop av X» - en utnevnelse som naturligvis forutsetter en lang, svært grundig prosess av undersøkelse blant de troende. I katolsk logikk står paven, Romas biskop, som Kirkens øverste myndighet og garant for enheten. Gjennom ham er det Kirken som kaller, Kirken som Kristi redskap, Kristi legeme. Å ikke si nei var for meg en troshandling, en konsekvens av lydighetsløftet jeg har avlagt, i tillit til at Gud forsyn faktisk legger ting til rette slik at de gavner helheten. Så min bønn til Vårherre er nå: «Jeg har forsøkt å gjøre det du ser ut til å be meg om; nå stoler jeg fullt og helt på at du styrer ferden videre, til beste for dem som er meg betrodd!»

– Hva ved det å bli biskop i Trondheim ser du på som spennende oppgaver og ansvar framover?

– Det er veldig mye som blir spennende! Jeg gleder meg først og fremst til å bli kjent med stiftet og dem som utgjør det, for å bygge vårt fellesskap sammen. Det katolske nærvær i Norge er mangfoldig og flerkulturelt: Det er i seg selv berikende, en påminnelse om at ordet «katolsk» betyr «universell». Ansvaret er det evige og tidløse: Å bære troverdig vitnesbyrd om at Gud er virkelig, at han omfatter verden med uendelig barmhjertighet, at han i Kristus har åpenbart sitt ansikt, og at vi alle, derved, ser et speilbilde av det vi er kalt til å bli, vårt veldige potensial som mennesker skapt i Guds bilde.

Styrker kollegiet i Norden

Varden har doktorgrad i kirkehistorie og har siden 2015 vært abbed ved Mount St. Bernard Abbey i England. Han flyttet fra Norge da han var 16 år og konverterte til Den katolske kirke da han var 19. Han har studert teologi og filosofi i Cambridge i England, og har også bodd i Roma.

Eidsvig trekker fram at Varden har en personlighet som sterkt formidler troen, og at han har en sjelden evne til å få folk i tale og se hva de har felles, for eksempel i en økumenisk sammenheng.

– Han klarer å fremkalle felles visjoner, og det er en styrke.

Eidsvig var den som opptok Varden i Den katolske kirkes fulle fellesskap i Klosterneuburg i 1993, og er glad for å få en bispekollega som han kjenner godt, har stor tillit til og fester stort håp til.

– Dette vil styrke bispekollegiet i Norden. Han er en god teolog med særskilt innsikt på felter ingen av hans kolleger har det av samme omfang og dybde.

– Kunne Varden sagt nei?

– Jeg vet ikke noe om samtalen han har hatt med pavens utsending og om han prøvde å si nei, men man blir minnet om sin lydighet. Jeg for min del sa den gangen at mitt kall er å være i kloster. Min overordnede sa da at det er pavens privilegium å tolke ditt kall.

– Har det vært et offer for din del?

– Ja, det har vært et offer, men det har også ført med seg mange positive ting. Kirken i Norge har en interessant utvikling og sammensetning, og det å kunne være midt i den er spennende. Det var også godt å komme tilbake til Norge igjen. Men hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt der jeg var. Det tror jeg fortsatt vil være min vurdering i dag.

Eidsvig mener Varden har vist gode lederegenskaper som leder for klosteret Mount St. Bernard Abbey. Han trekker fram at han har godt tak på ordenshistorie og har spilt en viktig rolle i omleggingen fra kyr og melkeproduksjon til produksjon av trappistøl ved klosteret i England.

Eidsvig understreker at en munk som blir biskop fortsetter å være medlem av ordenen, men har ikke noen forpliktelse overfor den lenger.

– Her i Trøndelag er det to klostre av hans orden, Munkeby og Tautra. Han vil kunne ha en nærhet til sine ordensbrødre og søstre, som kan være en trøst for ham i begynnelsen særlig.

Varden ga nylig ut boken The Shattering of Loneliness som har fått god omtale. Eidsvig tror han vil få mulighet til å skrive også som biskop i et stift med 16.000-17.000 katolikker.

LES MER:

[ Erik Varden blir katolsk biskop i Trondheim ]

[ Har ventet i ti år på biskop i Trondheim ]

LES TIDLIGERE INTERVJU MED VARDEN: – Å være kristen er først og fremst å huske

---

Erik Varden

• 45 år, fra Degernes i Østfold. Konverterte til Den katolske kirke som 19-åring. Har studert teologi og filosofi i Cambridge i England og har en doktorgrad i kirkehistorie fra St. John's College i Cambridge.
• Varden har holdt til i Mount St. Bernard Abbey siden 2002, avla evige løfter i 2007 og ble utnevnt til abbed for klosteret i 2015.
• I år har han gitt ut boken The Shattering of Loneliness, og har også vært omtalt i forbindelse med at den norske regissøren Nick Hamer har laget dokumentarfilmen Outside the City om livet i klosteret.
• Det er ikke avgjort når Varden vil bli innsatt, men det skal vanligvis skje innen tre måneder fra utnevnelsen.

---