Kirke

Nesten 9000 stemte blankt i kirkevalget

8781 benyttet seg i år av muligheten for å stemme blankt ved bispedømmerådsvalget. – Det er mange som ikke skjønte hva de skulle stemme, sier Gard Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke.

De foreløpige resultatene fra årets kirkevalg viser at omtrent 3 prosent av velgerne stemte blankt i bispedømmerådsvalget. I tillegg kommer noen forkastede stemmer og et mindre antall stemmesedler som valgstyret er i tvil om kan godkjennes. Det endelige resultatet kan derfor bli annerledes. Det var i år første gang det var mulig å gi en blank stemme.

Gard Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke mener en forvirrende valgordning kan forklare de blanke stemmene.

– Det er mange som ikke skjønte hva de skulle stemme. I tillegg var informasjonen dårligere denne gangen. Sist fikk folk informasjon i posten, nå fikk man bare informasjon om hva listene het. Når vi gjemmer oss såpass, kan det være en grunn til at de stemte blankt, sier han.

LES MER: Velgerne har talt: Disse skal styre Den norske kirke

Dårligst i Stavanger

Ved kirkevalget i 2015 gjorde ÅF det desidert best i Oslo og fikk 76,10 prosent av stemmene. Også ved dette kirkevalget mobiliserte lista flest stemmer i hovedstaden, men denne gangen har oppslutningen her sunket til 63,5 prosent.

Sandaker-Nielsen tror ÅF blir særlig hardt rammet av at færre har stemt ved årets kirkevalg, sammenlignet med 2015.

– Noen steder, slik som i Oslo, var oppslutningen under 10 prosent av de stemmeberettigede ved dette kirkevalget, sier han.

Han tror også at mange blir forvirret av den nåværende valgordningen og ikke skjønner hvorfor og hvordan de skal stemme.

– Mange velgere skjønte ikke hva listene sto for og lot derfor være å stemme ved valget, sier han.

Forvirret

Gard Realf Sandaker-Nielsen understreker likevel at listen er fornøyd med valgresultatet, og at de hadde regnet med en nedgang fra «rekordvalget» i 2015.

– Flere har sagt at ÅF ikke finnes lenger og ikke har en sak å kjempe for. Det er åpenbart at medlemmene i Dnk har vært uenige og gitt ÅF mandat til å fortsette utviklingen av en demokratisk og åpen kirke, sier han.

Dårligst gjorde lista det i Stavanger bispedømme, der den fikk 39,3 prosent av de avgitte stemmene. Sandaker-Nielsen forklarer resultatet delvis med at det er første gang listen stiller i bispedømmet.

Vi er mindre kjent der enn i nesten alle andre bispedømmer. I tillegg har vi hatt utfordringen med å nå igjennom lydmuren i media som har vært opptatt av bompengekrangel, sier han.

Fornøyd med resultat

Bønnelista overrasket ved å få et mandat i alle bispedømmene lista stilte i. Aller best gjorde lista det i Stavanger bispedømme, der én av fem ga sin stemme til lista. Magne Hersvik, førstekandidat i Stavanger bispedømme for Bønnelista, er fornøyd med resultatet.

– Flere av Bønnelistas stemmegivere har sagt at de ønsker å bidra til at kursen for Den norske kirke skal endres, sier han.

Han tror forklaringen bak resultatet er at Stavanger lenge har vært et teologisk konservativt bispedømme, og at stemmegiverne ønsker en kirke slik den var før vigselsvedtaket i 2017.

– For fire år siden stilte ikke ÅF liste i Stavanger, da var det bare Nominasjonskomiteens liste. Det er nok flere kirkemedlemmer som har respondert positivt på Bønnelista, sier han.

---

Kirkevalget

  • Åpen folkekirke: 50,6 prosent. Best gjorde listen det i Oslo. Her stemte 63,4 prosent på lista.
  • Nominasjonskomiteenes lister: 37,3 prosent. Best gjorde lista det i Sør-Hålogaland. Her stemte 55,1 prosent på lista.
  • Bønnelista: 12,1 prosent. Best gjorde lista det i Stavanger bispedømme. Her stemte 21 prosent på lista.
  • Kilde: Den norske kirke

---

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke