Augustinerne skulle være forbilder for lek og lærd i middelalderen. Men lite tyder på at Utstein kloster greide å opprettholde denne funksjonen på 1300-tallet.
Det forklarer Olav Nenseter, som er historiker og lektor ved Ullern videregående skole i Oslo. Lørdag holdt han et foredrag om klosterets forhold til lokalbefolkningen på et klosterseminar på Utstein, som ligger nord for Stavanger.
Forfall
Her forteller Nenseter om forfallstilstander i augustinerklostrene generelt og Utstein spesielt. Blant de grove beskyldningene mot abbed Eirik på Utstein var beskyldningene om at han tilbrakte nettene sammen med ei ung jente.
– Han var også beryktet for mordet på en ung jente og han skal ha behandlet brødrene på en tyrannisk og umenneskelig streng måte. Dette er bare noen av de mange grove beskyldningene mot abbeden, sa Nenseter i foredraget sitt.
Og beskyldningene kom ikke fra hvem som helst. De kom fra selveste biskop Eirik av Stavanger.
– Verken ut fra normer eller praksis er det særlige spor etter forbildefunksjonen i kildematerialet fra 1300-tallet og framover, sier Nenseter, som har spesialisert seg på augustinerne i Norge.
[ LES OGSÅ: Før kristendom ble statsreligion i år 380 kan kvinner ha hatt presteroller ]
Mer uorden
Historikeren kommer også inn på situasjonen i Halsnøy kloster i Sunnhordaland.
– Her fortelles det i 1310 at abbeden ofte lå i gjestehuset i stedet for å sove i dormitoriet sammen med brødrene. Videre tilbrakte både brødrene og abbeden ofte nettene med fest og fyll. Dermed sløste de bort klosterets midler, slik at de knapt kunne opprettholde den gjestfriheten de i utgangspunktet skulle yte.
Nenseter forteller at Utstein ble innstiftet på 1260-tallet. Augustinerne var den dominerende ordenen i Norge på slutten av 1100-tallet, og Utstein var et av de senere klostrene som ble opprettet.
Kanniker
Augustinerne på Utstein var kanniker, ikke munker.
– Hovedforskjellen er at kannikene hadde prestestatus, noe munkene bare unntaksvis oppnådde. Men lokalbefolkningen i Stavanger hadde sannsynligvis ikke helt lett for å se forskjellen, forklarer Nenseter, og legger til at augustinerne på Utstein skilte seg fra benediktinerne, som var de første, store kloster-gründerne i Norge.
– Benediktinerne levde et kontemplativt liv, mens augustinerne hadde et mye mer utadrettet perspektiv, med vekt på pastorale funksjoner. Men de kalte det et «vita mixta», der de også markerte tidebønner og kontemplasjon. Men de pastorale funksjonene var utadrettede og bestod av forkynnelse, skriftemål, utdanning og mer diakonalt arbeid. De tilbød også sjelemesser for de døde, noe de tok seg godt betalt for og som var en viktig del av inntekstgrunnlaget for klosteret.
[ LES OGSÅ: Nå kan du kjøpe middelalderkirken Tösse i Åmål for 200.000 svenske kroner ]
Vekst og fall
Augustinerkloster på Utstein kom sent, i 1260 var storhetstiden for denne klosterordenen allerede på hell. Men Utstein var vel ansett til langt inn på 1300-tallet.
– Svartedauden rammet midt på 1300-tallet, og vi vet at det allerede da var blitt vanskeligere å rekruttere kanniker. Samfunnsendringene i senmiddelalderen gjorde også at augustinernes funksjoner ble mindre viktige, forteller han.
Prestenes anseelse hadde reist seg fra å være lav et par hundre år tidligere. På 1300-tallet er statusen styrket, mye ut fra at de var skrivekyndige og kunne latin.
Statskirkekonflikt
En av norsk histories mest betydningsfulle kirkeledere, erkebiskop Øystein i Nidaros, var selv augustiner, utdannet ved et kloster i Paris.
– Erkebiskopene startet utbyggingen av kirkeprovinsen i sogn og utbyggingen av en egen kirkelig jurisdiksjon hvor blant annet geistlige bare kunne dømmes av andre geistlige. Først kom Halsnøy, deretter Jonsklosteret, Kastellet kloster og Utstein.
– Kirken skulle nå være herre i eget hus, med eget regelverk og domsrett. Kongene blandet seg gjerne i utnevnelse av biskoper. Stridighetene, som startet på 1100-tallet, kan kalles den første statskirkelige konflikten i Norge.
Fromhetsidealer
Augustinerne viste også et sterkt, litterært engasjement.
– De stod bak Olavsliturgien, og prekensamlingen Gammelnorsk homiliebok, som regnes som Norges eldste skrift, er også deres verk.
På 1100-tallet var fire av de sentrale, nordiske helgenene augustinere, de fleste andre var lokale fenomener uten skikkelig helgenstatus.
– Augustinernes helgener var også av en helt ny type. De tidligere var martyrhelgener, Som St. Olav. Nå ble helgener utpekt i mye større grad ut fra fromhetsidealer.
[ LES OGSÅ: TV-pastor Robert Schullers megakirke er gjort om til katolsk katedral ]
---
UTSTEIN KLOSTER
- Lektor og forfatter Olav Nenseter holdt lørdag foredrag på Utstein kloster, om Utstein kloster og lokalbefolkningen i middelalderen.
- Museum Stavanger, Utstein Pilegrimsgard, Katolsk forum i Stavanger og VID Stavanger.
---