Kirke

Oppgjøret med Utstein kloster

Sex, fyll og drap, og en biskop som tar et kraftig oppgjør med abbeden. Utstein kloster var ingen søndagsskole på 1300-tallet.

Augustinerne skulle være for­bilder for lek og lærd i middelalderen. Men lite tyder på at Utstein kloster greide å opprettholde denne funksjonen på 1300-tallet.

Det forklarer Olav ­Nenseter, som er historiker og lektor ved Ullern videregående skole i Oslo. Lørdag holdt han et foredrag om klosterets forhold til lokal­befolkningen på et kloster­seminar på Utstein, som ligger nord for ­Stavanger.

Forfall

Her forteller Nenseter om forfallstilstander i ­augustinerklostrene generelt og Utstein spesielt. Blant de ­grove beskyldningene mot abbed ­Eirik på ­Utstein var ­beskyldningene om at han tilbrakte nettene sammen med ei ung jente.

– Han var også beryktet for mordet på en ung jente og han skal ha behandlet brødrene på en tyrannisk og umenneskelig streng måte. Dette er bare noen av de mange grove beskyldningene mot abbeden, sa Nenseter i foredraget sitt.

Og beskyldningene kom ikke fra hvem som helst. De kom fra selveste biskop Eirik av ­Stavanger.

– Verken ut fra normer ­eller praksis er det særlige spor ­etter forbildefunksjonen i kilde­materialet fra 1300-tallet og framover, sier Nenseter, som har spesialisert seg på augustinerne i Norge.

Mer uorden

Historikeren kommer også inn på situasjonen i Halsnøy kloster i Sunn­hordaland.

– Her fortelles det i 1310 at ­abbeden ofte lå i gjestehuset i stedet for å sove i dormitoriet sammen med brødrene. Videre tilbrakte både brødrene og abbeden ofte nettene med fest og fyll. Dermed sløste de bort klosterets midler, slik at de knapt kunne opprettholde den gjestfriheten de i utgangspunktet skulle yte.

Nenseter forteller at Utstein ble innstiftet på 1260-tallet. Augustinerne var den dominerende ordenen i Norge på slutten av 1100-tallet, og Utstein var et av de senere klostrene som ble opprettet.

Kanniker

Augustinerne på ­Utstein var kanniker, ikke ­munker.

– Hovedforskjellen er at ­kannikene hadde prestestatus, noe munkene bare unntaksvis opp­nådde. Men lokalbefolkningen i Stavanger hadde sannsynligvis ikke helt lett for å se forskjellen, forklarer Nenseter, og legger til at augustinerne på Utstein skilte seg fra bene­diktinerne, som var de første, store kloster-gründerne i Norge.

– Benediktinerne levde et kontemplativt liv, mens ­augustinerne hadde et mye mer utad­rettet perspektiv, med vekt på pasto­rale funksjoner. Men de kalte det et «vita mixta», der de også ­markerte tidebønner og kontemplasjon. Men de pastorale funksjonene var utadrettede og ­bestod av forkynnelse, skriftemål, ­utdanning og mer diakonalt arbeid. De tilbød også sjele­messer for de døde, noe de tok seg godt betalt for og som var en viktig del av inntekstgrunnlaget for klosteret.

Vekst og fall

Augustiner­kloster på Utstein kom sent, i 1260 var storhetstiden for denne 
klosterordenen allerede på hell. Men Utstein var vel ansett til langt inn på 1300-tallet.

– Svartedauden rammet midt på 1300-tallet, og vi vet at det ­allerede da var blitt ­vanskeligere å rekruttere kanniker. Samfunnsendringene i senmiddelalderen gjorde også at ­augustinernes funksjoner ble mindre viktige, forteller han.

Prestenes anseelse hadde reist seg fra å være lav et par hundre år tidligere. På 1300-tallet er 
statusen styrket, mye ut fra at de var skrivekyndige og kunne latin.

Statskirkekonflikt

En av norsk histories mest betydningsfulle kirkeledere, erke­biskop ­Øystein i Nidaros, var selv 
augustiner, utdannet ved et kloster i Paris.

– Erkebiskopene startet ­utbyggingen av kirkeprovinsen i sogn og utbyggingen av en egen kirkelig jurisdiksjon hvor blant annet geistlige bare kunne dømmes av andre geistlige. Først kom Halsnøy, deretter Jonsklosteret, Kastellet kloster og Utstein.

– Kirken skulle nå være herre i eget hus, med eget regelverk og domsrett. Kongene blandet seg gjerne i utnevnelse av biskoper. Stridighetene, som startet på 1100-tallet, kan kalles den første statskirkelige konflikten i Norge.

Fromhetsidealer

Augustin­erne viste også et sterkt, litterært engasjement.

– De stod bak Olavsliturgien, og prekensamlingen Gammelnorsk homiliebok, som regnes som Norges eldste skrift, er også deres verk.

På 1100-tallet var fire av de sentrale, nordiske helgenene augustinere, de fleste andre var lokale fenomener uten skikkelig helgenstatus.

– Augustinernes helgener var også av en helt ny type. De tidligere var martyrhelgener, Som St. Olav. Nå ble helgener utpekt i mye større grad ut fra fromhetsidealer.

---

UTSTEIN KLOSTER

  • Lektor og forfatter Olav Nenseter holdt lørdag foredrag på Utstein kloster, om Utstein kloster og lokal­befolkningen i middel­alderen.
  • Museum Stavanger, ­Utstein Pilegrimsgard, ­Katolsk forum i Stavanger og VID Stavanger.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke