– Kommunen må ha sterkere rett til å styre eget skoletilbud, sier Aps utdanningspolitiske talsmann, Martin Henriksen.
Han utdyper et forslag partiets nestleder Hadia Tajik lanserte på NRK Dagsrevyen onsdag. I dag kan kommuner gi innspill til Utdanningsdirektoratet når nye friskoler søker om å få etablere seg. Nå ønsker Tajik og Ap å styrke den retten – til at kommuner skal kunne nedlegge veto mot etablering av friskoler.
– Når vi nå har et rekordantall private skoler, er det noe som deler elevene inn etter religion, økonomi, foreldrenes muligheter, sa Tajik til NRK.
Aps nestleder selv var ikke tilgjengelig for kommentar i går.
– Handler først og fremst om profilskoler
Partiets skoletalsmann opplyser at i Erna Solbergs regjeringstid er 21 privatskoler blitt opprettet mot kommunens ønske.
Henriksen presiserer at Ap først og fremst ønsker å begrense etableringen av såkalte profilskoler og private yrkesfagsskoler. Profilskoler er skoler som tilbyr spissing innen ett område, som toppidrett eller realfag. Disse uttalte Tajik at burde miste statsstøtten.
– Dette er skoler som i praksis har et tilbud som er nesten likt med den offentlige skolen, og kan utkonkurrere den offentlige skolen, sier Henriksen.
LES MER: Kristen friskole søker staten om start for tredje gang
Kristne skoler er også i fare
Men også de som vil etablere friskoler med religiøse eller pedagogiske alternativ vil være i fare.
– Ja, lokaldemokratiet må kunne nedlegge veto også mot dem. Men det må ligge noen forutsetninger til grunn som lar oss overholde våre internasjonale forpliktelser om foreldres valgmuligheter, sier Henriksen.
Han mener det ikke først og fremst er de kristne friskolene som øker i antall og elevtall. Nær halvparten av de kristne grunnskolene i Norge ble imidlertid etablert mellom 2010 og 2018, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
– Ap forlater friskoleforliket
Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Landsforbund er overrasket over Arbeiderpartiets utspill.
– Det synes vi veldig lite om. Vi er litt overrasket over at Ap forlater friskoleforliket, som de spilte en sentral rolle i å gjennomføre i 2007, sier han. Da inngikk Stoltenberg-regjeringen et forlik om friskoler med KrF.
Sundby mener dagens lov allerede åpner for store påvirkningsmuligheter fra kommunenes side – større enn i nabolandene.
– I Sverige og Danmark har man en rettighetslov, der man kan etablere en friskole dersom man møter visse krav, uten at kommunene har noe å si. I Norge skal vi ta hensyn til kommunene, hvis etablering av en friskole er til ulempe for den offentlige skolen, for eksempel.
LES MER: Kristen privatskole utkonkurrerer offentlig videregående
– Ofte er de prinsipielle motstandere
Utdanningsdirektoratet, som godkjenner søknader om etablering av friskoler, tar så kommunens innspill til følge dersom etableringen for eksempel fører til at en offentlig skole blir nedlagt.
– Men vi opplever også at kommunepolitikere kommer med innspill som ikke går på det loven spør etter, men for eksempel at de er prinsipielle motstandere av friskoler. Da ser Utdanningsdirektoratet bort fra innspillene, sier Sundby.
Han frykter at kommunepolitikere vil nedlegge veto basert på egne meninger, og ikke de kriteriene loven legger til grunn.
– Vi har liten tro på at lokalpolitikere kan etterleve lovens intensjon. Da blir det tilfeldig forvaltning, og friskolepolitikk som blir forskjellig i alle landets kommuner, sier han.
– Ikke overstyring fra Oslo
Sundby er klar på at en slik lov vil føre til at færre kristne friskoler blir etablert.
– Noen steder er mange spesielt sterke motstandere av livssynsskoler, og hvis det blir med i den avgjørende beslutningen blir det jo nei, sier han.
For Henriksen handler det om lokaldemokrati.
– Kommunen skal ha større styring over skoletilbudet. Da kan man gjøre det til en sak i kommunevalg, istedenfor at kommunen blir overstyrt fra Oslo, sier han.