‘Det er ordet ekteskap som er problemet’

– Jeg er opptatt av at vi som kristne heier på ordninger som hjelper mennesker til å vise trofasthet og til å stå i forplikt­ende forhold og relasjoner, sier Vidar Mæland Bakke, prest og daglig leder for Bymenigheten i ­Sandnes.

I år fyller den kjønns­nøytrale ekteskapsloven ti år. ­Innføringen av loven i Norge førte til en ­endring i debatten om kjønn og seksuell orientering i Kirke-Norge.

Mens man før loven ­diskuterte «homofilt samliv», har diskusjonen etter loven i større grad handlet om hvordan man definerer ekteskapet. Er det forbeholdt personer av motsatt kjønn, eller er det for alle?

LES MER: NLM og Mor-Far-Barn vil snakke mer om sex og samliv

‘Ja til et lovverk’

Mæland Bakke, som også har engasjert seg i det kirkelige nettverket F­rimodig kirke – som fast­holder det tradisjonelle synet på ekteskapet – mener at et lov­regulert samliv har etiske kvaliteter som et samliv uten rammer ikke 
har.

– Derfor trengs det et lovverk, også for likekjønnede, sier 
han.

Mæland Bakke mener ­dagens ekteskapslov er ­problematisk fordi den ikke gir ekteskap ­mellom mann og kvinne noe særstilling.

– Slik jeg forstår Bibelen, er det ikke teologisk holdbart å kalle et likekjønnet samliv for ekteskap. Bibelen inkluderer ikke en slik forståelse av ekteskapet. Det vil måtte være noe annet.

– Betyr det at du kunne sagt ja til ekteskapsloven dersom den ikke inneholdt ordet ekteskap?

– I en ideell verden så ­hadde jeg ønsket meg variasjoner i ­lovverket som synliggjorde at ekteskap er én ting og det å ha andre former for samliv er noe annet.

Selv ville han brukt ordet ­partnerskap om denne ordningen.

– Det oppleves jo selvfølgelig som diskriminering i dag, ­presiserer han.

LES MER: Referansegruppen anbefaler at KRIK fortsatt skal si nei til homofilt samliv

‘Tar til etterretning’

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, ­mener det er viktig å «forholde seg til at dagens ekteskapslovgivning også inkluderer homofile».

– Dette er regulert i det norske lovverket, det har et stort flertall på Stortinget, og den lov­givningen kommer til å ligge fast. Jeg tar til etterretning det som er gjort, selv om jeg var uenig i vedtaket i 2008 og fortsatt er uenig i det, sier han.

Selbekk sier at han kunne ­akseptert den kjønns­nøytrale ekteskapsloven dersom den 
ikke hadde inneholdt ordet ­ekteskap.

– Det springende punktet for meg er jo en forståelse av hva et ekteskap er. For meg er det ­mellom to personer og to ­personer av ulik kjønn. At man i et samfunn må løse sivilrettslige problemer og problemer ­knyttet til arv, skatt og trygd forstår jeg. Men det burde ikke skjedd innenfor ekteskapslovgivningen, sier Selbekk.

Har forståelse

Espen Ottosen er informasjonsleder for Norsk Luthersk Misjonssamband og aktiv samfunnsdebattant. Han sier at han som kristen leder har forståelse for at staten har behov for å regulere ulike ting, blant annet samliv, noe han forholder seg avslappet til.

– Det syns jeg er greit. Staten må regulere mye som jeg ut fra kristen etikk syns er galt. Det må finnes for eksempel regler for hvordan samboere behandles, sier han.

Han mener likevel at det ut fra kristen etikk ikke er forskjell på borgerlig inngått likekjønnet samliv eller kirkelig inngått ­likekjønnet samliv.

– Jeg mener at Bibelen sier nei til likekjønnet samliv, og for­holder meg helt avslappet til at noen ønsker å regulere dette, borgerlig og formelt, sier han.

Ifølge Ottosen er det to ­problemer med dagens ekteskapslov.

– Det ene er at man ­omdefinerer ekteskapet til å være en kjønnsnøytral ordning. Det andre p­roblemet, slik jeg ser det, er at det fører til endringer i barne­loven, sier han.

LES MER: UNICEF: 115 millioner ble brudgommer som barn

Positiv utvikling

Marianne Bjelland Kartzow er ­professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun ­forteller at hun ser en endring blant de som har en konservativ ­tilnærming til ekteskaps-
loven.

– Det som slår meg umiddelbart er villigheten til å tenke at det er et behov for lovregulering og at staten må ha et opplegg for samliv mellom to av samme kjønn. Det er ingen avvisning av at dette eksisterer, men heller en forståelse for at det finnes og at vi må ha lover og regler for samliv mellom likekjønnede, sier hun.

Det som ifølge Kartzow ikke har endret seg er den teologiske forståelsen av hva et ekteskap er. Hun synes likevel det er en positiv endring at miljøer som tidligere ikke har forholdt seg til at to av samme kjønn ønsker å leve sammen, er villige til å ­akseptere det.

– Nå er det en uttalt villighet til å omfavne det som et ­fenomen. Det syns jeg er en interessant fremgang.

Kartzow vil likevel ikke si at de konservative miljøene går i en mer liberal retning i og med at de fortsatt holder på at ­ekteskapet må være mellom mann og ­kvinne og fremdeles argumenterer med at Bibelen har et klart syn på ­ekteskapet.

Professoren etterlyser en ­teologisk refleksjon omkring partnerskap.

– Det som er viktig for meg 
er en teologisk refleksjon. Hvis to mennesker elsker hverandre og vil komme til kirken med ­livene sine, uavhengig av kjønn, så må kirken ha noe å melde. Gud er jo kjærlighetens kilde. Forbønn for homofile par, vil 
de ­kunne gå med på det? Også er jeg ­nysgjerrig på hvordan 
de tenker om det at ­Bibelens ­ekteskapssyn er så sammensatt.

Vårt Land har vært i kontakt med flere kvinnelige ledere med ­konservativt syn på ekte­skapet, men ingen av dem har hatt ­mulighet til å uttale seg.

LES MER: Pinsebevegelsen åpner for vigselsritual når man gifter seg på nytt etter skilsmisse