Kirke

Kamp om «arvesølvet»

En lang dragkamp mellom stat og kirke om fire milliarder kroner nærmer seg slutten. For Den norske kirke står mye på spill.

Fredag skisserer statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremtiden til «kirkens arvesølv» – Opplysningsvesenets fond (OVF). Enn så lenge er det «topphemmelig» hva slags planer regjeringen har for det historiske fondet som har vært tema for mye diskusjon de seneste årene – både blant trossamfunn og politiske partier.

Her er noen grunner til at et snart 200 år gammelt fond fortsatt skaper splid, og hvorfor noen kommer til å bli skuffet i morgen, uansett hva slags lovforslag statsråden legger frem:

Penger

I 2017 var OVFs formue beregnet til 3,9 milliarder kroner. Verdiene til OVF består av prestegårder, store skoger og verdipapirer, og fondet er blant landets største grunneiere. Fondet har senere år rådet over verdier på omtrent 8 milliarder kroner, og skal ifølge loven vedlikeholde prestegårder og gi tilskudd til kirkeformål.

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

Kirke versus stat

Det har lenge vært stilt spørsmål om eiendomsretten til fondet, om det er staten eller Den norske kirke (Dnk) som skal betraktes som eieren. Ifølge Grunnloven § 116 skal fondet bare anvendes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme». Lenge gikk en god del av fondets avkastning til Universitetet i Oslo i tillegg til Den norske kirke (Dnk). I 1963 ble fondet for første gang kalt et «kirkelig fond» i en lovformulering, og bevilgningene til universitetet falt bort. Siden den gang har koblingen mellom fondet og Den norske kirke blitt sterkere. Det hele toppet seg i 2017 da det ble klart at hele fondet kunne gis betingelsesløst til Dnk uten å ta hensyn til likebehandlingsprinsippet for andre tros- og livssynssamfunn. Da ble saken for alvor politisk.

LES MER: Opplysningsvesenets fond og eigedomsretten

Politikk

For mens flere av regjeringspartiene har sagt at de støtter forslaget om at Dnk skal eie fondet, har dette skapt motstand hos opposisjonen med de rødgrønne i spissen. De mener ikke Dnk alene eier fondet og at det derfor heller ikke bør være slik at kirken skal få alle verdiene nå som stat og kirke skiller lag. Blant annet har Sp og Arbeiderpartiet gått inn for at staten bør få hente midler fra fondet til å vedlikeholde landets kirker. Frp har gått inn for det samme, mens Høyre og KrF har vært tydelige på at Dnk eier verdiene. I februar i år ble det imidlertid kjent at også flere i Høyre vil bruke fondet for å sikre bedre kirkevedlikehold. Dermed er det knyttet ekstra spenning til hva slags lovforslag statsråden vil legge frem i morgen.

– Egentlig Den katolske kirke sitt fond

Bernt Oftestad, katolikk og kirkehistoriker ved MF vitenskapelig høyskole, synes verdiene i OVF egentlig burde gått til den opprinnelige kirken: Den katolske kirke – men sier han skjønner at dette er helt urealistisk.

– Dette dreier seg om et stort kirkegods som Den katolske kirke satt med da reformasjonen kom, og som kongen røvet fra oss katolikkene. Slik kan man argumentere moralsk, men selvsagt ikke politisk. Egentlig er dette et rent spørsmål om makt, sier Oftestad.

Kirkehistorikeren forteller at danskekongen sikret seg makten over midlene i OVF fordi han var kirkens og statens øverste leder. Han forteller om en konge som førte stadig flere kriger, leide mange soldater og tapte mye penger.

– Så begynner han å spise av dette fondet for å betale tilbake. I løpet av disse årene med dansk styre ble fondet mer og mer spist opp. Ikke før ved unionsoppløsningen i 1905 ble midlene sikret for opplysningens fremme slik at ikke statsmakten kunne spise dem opp, forteller Oftestad.

LES OGSÅ: Høyre lurer på om de skal forsyne seg av kirkens «arvesølv»

Konstitusjonell kirke

Ifølge han var «opplysning» på denne tiden egentlig forbeholdt kirken.

– Alt var knyttet til kristendommen. Men problemet var likevel stadig hvem som skulle forvalte midlene. Noen mente staten kunne gjøre som de ville, men formålet satte noen begrensninger. Etter hvert ble presset på kirkens eiendommer større. Forpaktere rundt omkring i landet fikk kjøpt billige gårder og man begynner å lure på om politiske myndigheter bare kan bruke det som de vil.

Oftestad mener mye av problematikken bunner ut i at Dnk er en konstitusjonell kirke, nedfelt i Grunnloven.

– Staten bryr seg kanskje ikke så mye om bispeutnevnelser og den slags, men eiendommer og penger har staten interesse av. Det er selvsagt.

LES MER: Sp-fronter om kirkens «arvesølv»

– Politisk og juridisk spørsmål

For Den norske kirke er det mye som står på spill i morgen.

– Formålet med å opprette fondet var at midlene som kom inn fra drift av prestegårdsjord, skulle komme Den norske kirke til gode. Det har skjedd gjennom eierskap til og drift av omtrent 400 presteboliger, eierskap til bispedømmerådskontorer, lån til kirkelige formål, og mye mer, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.

Hun synes det er helt utenkelig at prestegårdene og annen eiendomsmasse som kirken trenger til sin daglige drift, skulle forsvinne. Men hvis staten legger opp til at inntekter fra fondet skal kunne brukes til vedlikehold av kirkebygg, vil Kirkerådet i utgangspunktet være positive til det.

– Det viktige med OVF er at det skal komme kirken til gode, og kirkebyggene vil absolutt kunne være en del av dette, svarer Vad Nilsen.

Bernt Oftestad synes spørsmålet om eierskap er vanskelig å argumentere for historisk eller økonomisk.

– Til syvende og sist er dette et politisk og juridisk spørsmål. Det er statsmakten som må si: «Dette går over til kirkelig forvaltning eller så beholder vi det selv.» Det får vi se i morgen.

---

Opplysningsvesenets fond

  • Opprettet i 1821. Forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke.
  • Er en av landets største grunneiere. Forvalter presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer.
  • Skaper inntekter som brukes til å støtte ulike kirkelige formål og finansiere vedlikehold og drift av 363 presteboliger. I 2017 bidro OVF med 135 millioner til Den norske kirke.
  • Inntekter fra festetomter er en stor inntektskilde.
  • Det blir lagt frem to lovforslag i morgen: Ett om den nye tros- og livssynsloven og ett om OVF. Saken vil trolig ikke bli avklart før neste vår.

---

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kirke