Kirke

– I Salt respekterer de barnedåp

Susanne og Johannes Nåden Aadland er begge barnedøpt og samtidig medlem av pinsemenigheten Salt Bergen. Hun har blitt døpt på nytt. Det har han ingen planer om.

– Da de tilbød meg dåpssamtale, sa jeg fleipete tilbake at jeg tror det ville være verre å synde mot det fjerde bud, du skal hedre din mor og din far, enn å bomme i dåpssyn, forteller Johannes Nåden Aadland.

Sammen med ektefellen Susanne er han medlem av pinsemenigheten Salt Bergen. Begge er barnedøpt. Mens Susanne lot seg døpe med troendes dåp i voksen alder, har Johannes holdt seg til barnedåpen, som har en spesiell betydning for ham. Johannes er prestesønn og ble døpt av sin egen far. Å la seg døpe på nytt blir neppe aktuelt.

– Det hadde blitt mye følelser hvis jeg skulle valgt det. Når jeg er prestesønn tenker jeg at det ikke ville vært så ryddig. Jeg vet ikke om jeg hadde vært kristen hvis det ikke var for at foreldrene mine på en så god måte hadde lært meg om Jesus, sier Johannes.

LES OGSÅ: Pinse-nestor: – På tide å anerkjenne hverandres dåpssyn

Fellesskap først

Selv om Johannes og Susanne har en luthersk bakgrunn, har familien funnet seg godt til rette i Salt. Pinsemenigheten med utspring fra Bergen er blant landets raskest voksende kirker med forsamlinger etablert på syv ulike steder i Norge.

Salt har et baptistisk dåpssyn, i likhet med andre pinsemenigheter. Men i motsetning til tradisjonelle pinsemenigheter krever ikke menigheten at medlemmer skal være døpt med troendes dåp.

– Å møte folk med et krav om troendes dåp kan for noen oppleves som ekskludering, en terskel som blir vanskelig å overstige, sier hovedpastor og menighetsgründer Øystein Gjerme. På Pinsebevegelsens årsmøte i juni ligger han an til å bli valgt som ny leder for Lederrådet, og får dermed det øverste vervet i trossamfunnet.

Når Salt velger en annen løsning enn tradisjonelle pinsemenigheter, er det av hensyn til menighetens grunnleggende misjonsoppdrag, forklarer Gjerme. Å ønske mennesker velkommen inn i menighetsfellesskapet er viktigere for Salt enn hvilken dåp de er døpt med.

– I vår menighet har det kommet nye mennesker til kirken hver uke i femten år. Vi legger vekt på å være allmenne i vår invitasjon, så de ikke møter dogmatiske særegenheter i døren på vei inn. Vi tilbyr fellesskapet først, sier Gjerme.

Denne rekkefølgen er viktig for ham. Det er ikke slik at mennesker først blir overbevist om Salts troslære, for deretter å inkluderes i fellesskapet.

– Fordi folk tilhører fellesskapet, kan de også gripe troen og dybdene i forkynnelsen. Da kommer de ofte til vekst i eget disippelskap. Det innebefatter også det som handler om dåp, sier Gjerme.

LES OGSÅ: Avviser oppmykning i dåpssyn

Oppfordrer til dåp

Norge er et land med lutherske røtter. En menighet med et baptistisk dåpssyn må forholde seg til at mange er døpt som barn og regner det for å være sin dåp. Det kan være utfordrende, mener Gjerme. Denne utfordringen møter Salt med tydelighet om egen ståsted og raushet overfor de som tenker annerledes.

Han forteller at nye medlemmer i Salt må gjennom et medlemskurs. Her får de undervisning om Salts teologi, verdier og moralske ståsted. I dette kurset undervises det også om menighetens syn på dåp, forklarer pastoren.

– Det er supert at folk med annen overbevisning vil være del av vår menighet, men da følger de oss. Vi skal selvfølgelig ha respekt for andres syn. Det er mange i vår kirke som er barnedøpt. Om man må la seg døpe for å være med i gjengen kan resultatet bli at man lar seg døpe som en følge av sosiologisk gruppetenking, og ikke på grunn av egen overbevisning. Det er jeg ikke tilhenger av.

Nettopp dette har vært viktig for Susanne og Johannes sin deltakelse i menigheten.

Jeg har aldri opplevd meg som et annenrangs medlem på grunn av dåpssynet, sier Johannes.

– Hvordan hadde din situasjon vært hvis Salt hadde krevd troendes dåp?

– Det ville redusert mine muligheter for medlemskap. Vi er opptatt av at familien vår skal være ett, sier Johannes.

Gjensidig anerkjennelse

Tidligere har Vårt Land omtalt MF-professor Terje Hegertuns økumeniske tilnærming til dåp. Han argumenterer for at barnedåp og et baptistisk dåpssyn ikke bør være gjensidig utelukkende.

Selv om Øystein Gjerme ønsker å være raus overfor mennesker med et annet dåpssyn, vil han ikke gå så langt som til å si at barnedåp og troendes dåp er like gode alternativer.

– Hegertun har gode poenger. Men jeg vil svare som en som er i praksisfeltet: Når et menneske sier «ja» til Jesus i voksen alder og introduseres for den kristne tro gjennom vårt menighetsfellesskap, så er det helt naturlig at neste steg er troende dåp. For meg er det spesielt å skulle anerkjenne dåpen de hadde for 40 år siden hvis de tar imot Jesus for første gang. Vi er frimodige i den dåpsteologien og praksisen, og det er kanskje her noe av uenigheten ligger, sier Gjerme.

– Vil pinsebevegelsen i fremtiden kunne vurdere å anerkjenne barnedåp?

– Pinsemenighet har ett dåpssyn og det ligger ikke an til en ny dåpsdebatt. Et tydelig ståsted teologisk betyr ikke hardhet eller arroganse. Vi som praktiserer troendes dåp i Norge er del av en minoritet. Da må vi finne en strategi i møte med andre troende og den norske misjonsmarken hvor majoriteten har en barnedåp med seg. Vi leder folk til Jesus, og så til dåpen. Hegertuns innspill hjelper oss til modning, men for meg fører det til en større frimodighet på eget syn istedenfor å si at begge deler går, sier Gjerme.

Barnevelsignelse

Denne våren hadde familien Nåden Aadland barnevelsignelse for datteren Hanna i Salt. Istedenfor å holde barnedåp, ble familien samlet til en gudstjeneste der datteren fikk forbønn fra plattformen.

– Det at hun er barnevelsignet og ikke barnedøpt gjør at hun slipper å tenke på om det er lov å la seg døpe på nytt eller ikke. Å ta det valget selv kan bli en fin ting for henne, sier Susanne.

– Men vi har god plass. Hvis hun før konfirmasjonen vil la seg døpe i Den norske kirke så har vi plass til det, skyter Johannes inn.

– Vurderte dere barnedåp?

– Vi er begge medlemmer av Salt og synes det var mest ryddig å gjøre som de gjør der. Det finnes teologiske spørsmål som er viktige. Men vi tenker likevel at det viktigste er å søke Gud, bli møtt av Gud og la Gud finne deg, sier ekteparet, som tror spørsmålet om barnedåp eller barnevelsignelse er mindre viktig for barnet når det kommer til stykket.

– Det viktigste er hvilken input man gir barnet under oppveksten.

---

DETTE ER SAKEN

  • Under Norges Kristne Råds årlige rådsmøte utfordret pinse-nestor og professor Terje Hegertun menigheter med baptistisk dåpssyn til å anerkjenne barnedåp som kristen dåp.
  • Et baptistisk dåpssyn har aktiv bekjennelse av troen på Kristus som forutsetning for dåp. Man anerkjenner dermed ikke barnedåpen.
  • Pinsebevegelsen praktiserer et baptistisk dåpssyn. Sigmund Kristoffersen, som er leder for pinsebevegelsens lederråd, avviste tidligere denne uken at pinsemenigheter kan akseptere barnedåp.
  • I tradisjonelle pinsemenigheter må man vanligvis være døpt med troendes dåp for å være medlem. Menigheten Salt er et unntak fra dette. Her er ikke dåp en forutsetning for medlemskap.

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke