Kirke

Fra «bråkejente» til styreleder

Å alltid gå med skjørt var en del av Berit Hustad Nilsens religiøse oppdragelse. En dag tok mot til seg og spurte: Hvorfor er det slik?

Denne saken ble først publisert i 2019.

– Jeg har ikke vært veldig opptatt av «kvinnekamp», og det har nok sammenheng med at jeg nyter godt av den innsatsen mange kvinner før meg har gjort for å sikre kvinners rettigheter i samfunnet. Det er jo bare hundre år siden vi ikke hadde stemmerett, sier Berit Hustad Nilsen.

Styrelederen i Brunstad Christian Church (BCC) møter oss i BCC sine forsamlingslokaler og hovedkontor på Ryen i Oslo. Da hun ble valgt inn i styret for snart åtte år siden var det historisk. Aldri før hadde en kvinne sittet i styret til BCC, trossamfunnet mange kjenner som Smiths venner.

– Da jeg takket ja var jeg spent på om jeg kunne gjøre en forskjell i et temmelig mannsdominert miljø, og om jeg ville bli respektert, hørt og sett. Erfaringene siden har bare vært gode.

LES OGSÅ: Mannen som endret Smiths venner åpner dørene for første gang på 23 år

– Jeg har aldri tålt urettferdighet

Hun er kledd i en fargerik bluse, høye hæler og skjørt. Hun går ikke lenger i skjørt fordi hun må, men fordi hun vil. Gamle skolekamerater fra Molde, der hun vokste opp, ville kanskje blitt overrasket om de så Berit Hustad Nilsen med bukse i dag. Mange av dem husker henne nok som «smithevenn» med langt hår og skjørt.

– Det var en uskreven regel at jentene skulle gå sånn. Men som liten syntes jeg det var merkelig at vi skulle holde på tradisjoner som ingen kunne gi meg dekning for i Bibelen.

Så hun sa ifra og opplevde å bli tatt på alvor – raskt.

– Jeg har aldri tålt urettferdighet, og sa ifra når jeg synes ting gikk ut over kvinners verdighet, for eksempel i den lokale forkynnelsen. Det førte faktisk til forandring der jeg bodde. Og det er jo litt morsomt at jeg, som stilte mange spørsmål og til og med kritiserte forkynnelsen, endte opp i sentralstyret.

• LES MER: Mange mener at tilgivelsen og nåden var oversett i forkynnelsen til Smiths venner. Så fant ledelsen ny info i en gammel safe

– Fortsatt en del å gå på

Berit Hustad Nilsen mener det fortsatt er nødvendig å ha fokus på kvinners rettigheter, både her og i andre deler av verden. Likevel velger hun å bruke stemmen sin på andre måter enn å gå i 8. mars-tog.

– Jeg tenker det er fint at vi har frihet i Norge, både til å gi uttrykk for våre meninger ved å gå i tog, men også på andre måter. Jeg er også glad for at vi har frihet til å velge hvilke tog vi ikke vil gå i. Årets hovedparole «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene» i 8. mars-toget er ikke noe jeg kunne tenkt meg å støtte.

Lokalene til BCC er sterile og moderne. Det er lite som minner om et trossamfunn bygget på «gammeldagse» verdier slik BCC har rykte på seg for å være. Storsamfunnets bilde av trossamfunnet har vært preget av utbryteres fortellinger om kvinneundertrykkelse, oppdragervold og negativ sosial kontroll. Det synes Berit Hustad Nilsen er trist.

– Vi hang nok etter samfunnsutviklingen en periode, det er ikke noe å legge skjul på. Men på samme måte som samfunnet har endret seg på dette området, har det også i BCC vært en svært positiv utvikling hva kvinners plass angår. Jeg sier ikke at alt er perfekt hos oss når det gjelder kvinners tjeneste ennå, vi har nok fortsatt en del å gå på for å endre kulturen noen steder.

Lys fremtid i sikte

Samtidig savner hun ofte å høre mer om samfunnsnytten de kristne trossamfunnene bidrar til.

– Dersom det å fremme gode kristne verdier, frivillig innsats og omsorgsarbeid skal defineres som «negativ sosial kontroll» mener jeg samfunnet bommer. Da må de komme og snakke med oss som bidrar i de kristne miljøene, i stedet for å snakke om oss. Å bedømme andres beveggrunner og trosutøvelse bare basert på det vi leser i media, er for lettvint.

Hun forteller at trossamfunnet de senere årene har jobbet for å lære opp ungdomsarbeidere, både unge kvinner og menn, noe de tror vil bidra til å få den kvinnelige halvdelen av menigheten enda mer synlig engasjert.

– Menighetene trenger kvinnene, og vi må også våge å stille opp når det trengs. Ikke la oss begrense av gamle tradisjoner som ikke er forankret i Guds ord.

LES MER OM BRUNSTAD CHRISTIAN CHURCH:

• Brunstad Christian Church vil ut av isolasjonen

• 'Må mer til for å bli kvitt sektstempelet'

---

Religiøse minoritetskvinner

  • I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Vårt Land intervjuet fem norske kvinner, som representerer fem ulike religiøse minoriteter eller mindre miljøer i Norge, om deres forhold til likestilling og kvinnekamp.
  • Tanken bak er å få høre fra de stemmene man ikke like ofte hører fra når man snakker om kvinnefrigjøring i offentligheten.
  • Alle kvinnene har utpreget seg på hver sin måte i sitt trossamfunn og står i en tradisjon der kvinner tradisjonelt sett har hatt en annen rolle enn menn. I noen av trossamfunnene har det endret seg, i andre har det ikke.
  • De som er blitt intervjuet er: Berit Hustad Nilsen fra Brunstad Christian Church, Søster Else-Britt Nilsen fra Den katolske kirke, Siri Novak Øen fra Filadelfiakirken, læstadianske Maria Steinsvik og muslimske Idil Mohamed.

---

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke