Hver høst, så sikkert som at bladene faller fra trærne, kan misjonsorganisasjonene melde om millionunderskudd på sine budsjetter. Men så, på ett aller annet mystisk vis, kommer de i mål ved juletider, år etter år. For nordmenn er mer spandable i desember enn resten av året, også overfor kristne organisasjoner.
– Vi er helt avhengig av inntektene vi får i desember. Normalt pleier vi å få inn én fjerdedel av gaveinntektene denne måneden, sier økonomileder i NLM, Øyvind Frøysa.
Han forteller at NLM hadde et underskudd på 25 millioner i oktober. Men ved årsskiftet håper de å være i balanse.
– I fjor hadde vi et minusresultat på 3 millioner, og vi ligger bedre an i år, sier Frøysa.
LES MER: Sloss om de testamentariske gavene.
Naturlig
NLM har nemlig hatt en viss økning i gaveinntekter i år. I tillegg har kronekursen vært sterkere i deler av 2018, og det fører til at virksomheten i misjonslandene blir rimeligere.
– Er det problematisk at misjonsorganisasjonene budsjetterer med å samle inn såpass stor andel av årsinntekten i desember?
– Vi prøver å la være å bruke de betydelige røde tallene til å rope ulv-ulv hvert år. Men vi må presentere realitetene. Vi er avhengige av desember for å komme i mål, og som regel gjør vi det. Etter mange år i gamet har vi lært at det er dette som er normalen, sier Frøysa.
LES MER: NLM Gjenbruk har stor suksess.
Skattefradrag
Én av årsakene til at desember er en så stor givermåned, er at mange gir ekstra mye på slutten av året for å få skattefradrag for gaver. I år kan man få skattefradrag for inntil 40.000 kroner for gaver gitt til frivillige organisasjoner.
Men de økonomisk gunstige aspektene ved givertjeneste er ikke det eneste fokuset i NLMs kampanjer.
– For mange betyr skattefradraget at de kan gi mer, og det benytter vi oss av. Men fokuset ligger ikke bare på penger, men også på hva som er viktigst i julen. Likevel ønsker vi selvfølgelig at julekampanjene fører til at vi mottar gaver, sier Frøysa.
Går bra
I Normisjon er det regionene som har regi på organisasjonens desember-arrangement. Kristian Bjørkhaug, regionleder i Normisjon region Hordaland, forteller at inntektene på julemessene holder seg på samme nivå som tidligere år.
– Desember er den beste måneden inntekstmessig, men vi er nok ikke like avhengige av julemesse-inntektene som NLM, sier han.
Også Normisjon har en egen julegavekampanje i november og desember.
– Det hadde vært fantastisk om folk ga jevnt hele året, men slik er det ikke. Det må vi bare leve med, sier Bjørkhaug.
LES MER: Mette-Marit åpnet Galleri Normisjon.
Satser
Frelsesarmeen er en annen frivillig organisasjon som satser spesielt inn imot julen. Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg forteller at total-oversikten over gaveinntektene ikke er klar før i januar. Han har likevel inntrykk av at julegryte-kampanjene går bra.
– Hvor avhengige er dere av inntektene i førjulstiden?
– Inntektene vi får i julegryte- aksjonen er avgjørende for Frelsesarmeens lokale sosiale arbeid året igjennom. Men Frelsesarmeen jobber innenfor elleve virksomhetsområder, så for vår totaløkonomi utgjør akkurat denne aksjonen en mindre andel.
LES MER: NMS sliter økonomisk.
Underskudd
Heller ikke Det norske misjonsselskap (NMS) har oversikten over hvor mye som har kommet inn på årets julemesser.
– Men det meldes om godt trykk, så det kan tyde på en økning, sier Sigurd Egeland, som er leder i NMS Fundraising.
Han forteller at NMS får inn omlag 40 prosent av inntektene sine i årets to siste måneder.
– Det bekymrer oss egentlig ikke, for det skjer hvert år, og er basert på 175 års erfaring. Selv om noen av ildsjelene som arrangerer julemessene faller fra, er det likevel mange som fremdeles står på.
I år har NMS sendt ut brev der de ber giverne gjøre en ekstra innsats for organisasjonen i år. NMS budsjetterte nemlig med 22 millioner i testamentariske gaver i år.
– Men de testamentariske gavene har vært mindre enn tidligere år. Vi ligger omtrent 8 millioner under budsjett. Men etter at vi sendte ut brev, har vi fått inn 2 millioner kroner i ekstra gaver, forteller Egeland.
