«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler», lyder det i Matteusevangeliet. Siden kristendommens begynnelse har ulike kirkesamfunn fulgt denne misjonsbefalingen.
I slutten av november utløste dødsfallet til den amerikanske misjonæren John Allen Chau debatt om hvorvidt det var riktig for misjonæren å kontakte en stamme på den indiske Nord-Sentinel-øya utenfor India, som er kjent for å ikke ville ha kontakt med fremmede.
– Det er en rett for mennesket å høre evangeliet, men det er også en rett å avise å bli misjonert til, sier Tormod Engelsviken, teolog og professor emeritus i misjonsvitenskap ved Vitenskapelig Høyskole MF.
Kan ikke tvinges
Engelsviken sier historien har vist mange eksempler på at personer har blitt drept i misjonsarbeid, selv i Norge.
– Det er en risiko som misjonærer opplever, men vi kan ikke tvinge folk til å være gjenstand for misjon, sier han.
Han mener det er noe annet når styresmaktene slår ned på misjon. Ifølge teologen skal man lyde Gud mer enn mennesket.
– Ingen myndigheter har rett til å forby evangelieforkynnelse. Dette er bakgrunnen for bibelsmuling til land der boken er forbudt, sier han.
Engelsviken sier at forståelsen av misjonsbefalingen i evangeliet har endret seg i Norge de siste tiårene. Tidligere var det misjonsbefalingen fra Matteusevangeliet som ble vektlagt, men siden 1970-årene er har misjonsbefalingen i Johannesevangeliet fått forrang.
– Der ser man Jesus Kristus og hans jordiske tjeneste som en modell for kirkens misjon. Da omfatter misjon både forkynnelse av evangeliet, den sosiale diakonien og omsorg for mennesker i nød. Dette er et mer helhetlig perspektiv, sier han.
LES KOMMENTAREN: Kanskje døde ikke John Allen Chau helt forgjeves. Kanskje.
Maktperspektivet
Kjetil Aano, tidligere prost i Tungenes prosti og tidligere generalsekretær i Det norske misjonsselskap (NMS), mener at spørsmålet ikke er om misjon er riktig eller ei, men hvor etisk bevisst misjoneringen er.
– I det øyeblikket en kristen kirke ikke lenger skal dele troen med andre, er den i ferd med å forvitre, sier han.
Aano mener det særlig er viktig at misjonæren må være klar over sin egen maktposisjon når det gjelder gruppen det skal misjoneres til.
– Vi som skal dele evangeliet, kan ikke unngå bringe med oss vår vestlige kultur og forståelse. Av og til kan dette skygge over selve evangeliet, sier han.
Dette perspektivet kan likevel problematiseres, mener han.
– Vi kan ikke vite om det er folkegruppen eller høvdingene i samfunnet som ikke ønsker misjonærene velkommen, sier han.
Tre hendelser
Ifølge Aano begrunnes ikke misjon i de historiske misjonsorganisasjonene, som Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon, lenger med at mennesker skal reddes fra fortapelse.
– Dette synet har ikke vært enerådende, men ganske sterkt. Nå er det en mye sterkere vektlegging av det positive. Mennesket skal få tilbud og mulighet til å høre om det kristne budskapet, sier han.
Han trekker frem tre hendelser som har medvirket til dette skiftet:
Andre verdenskrig og kolonikrigene som fulgte, gjorde at man begynte å bli oppmerksom på at koblingen mellom Vesten og kristendom ikke nødvendigvis bare var positiv.
I 1968 oppdaget kirken igjen sin sosialetiske rolle. Denne ble etter hvert omfavnet av hele bredden av kirkesamfunn.
I 1974 sluttet en rekke evangeliske trossamfunn seg til Lausanne-pakten, som stod for et evangelisk alternativ til misjonsforståelsen i Kirkenes verdensråd. Ifølge Aano ble konferansen startskuddet og drivkraften for et fornyet misjonsengasjement blant evangelikale kristne.
Aano mener at Lausannebevegelsen gjorde to viktige ting:
– Det ene var at man sa at evangelisk kristne ikke bare skulle være opptatt av livet etter døden, men også livet før døden. Det førte til at sosialetikk også ble evangelisk kristnes eiendom, sier han.
Alle har en rett
Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM, mener at alle folkegrupper har en rett til å høre evangeliet forkynt.
– Det ligger til grunn for vår virksomhet i Misjonssambandet at vi ønsker å nå alle mennesker med de gode nyhetene som er sanne for alle, sier han.
– Har ikke folk også en rett til å avvise misjon?
– Absolutt. Vi vil gjerne tilby det vi mener er verdens beste nyhet til alle mennesker. Hvis folk avviser oss og det er tydelig at de ikke vil ha noe med oss å gjøre, kan vi ikke presse oss på.
Åsland forteller at NLM har arbeidet blant folkegrupper der deler av folkegruppen har reagert negativt på misjonærene.
– Noen vil gjerne bli kvitt oss, mens andre igjen har hatt en annen holding og gjerne ønsket at vi skal være der. Da blir utfordringen å være til stede på en så respektfull måte som mulig og ikke tvinge oss på de delene av folket som ikke ønsker oss, sier han.
---
Misjonsbefalingen
- Den siste talen som Jesus holdt for sine disipler kalles misjonsbefalingen. Den har blitt stående som grunnlaget for all kristen misjon.
- Det vanligste siterte er fra Matteus-evangeliet; «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
- Befalingen om å gå til all verdens folk utvidet troen fra kun å gjelde jøder til å inkludere alle. I misjonsarbeid betyr misjonsbefalingen at troen skal praktiseres, forkynnes og undervises til alle uansett bakgrunn, og at de som tar imot troen skal døpes.
- Kilde: Store norske leksikon
---