Kirke

‘Jo, nåden er gratis’

Indremisjonens Petter Olsen er uenig i at Guds nåde krever en form for gjengjeldelse. Professor Halvor Moxnes mener Luther og Paulus er uenige på dette punktet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg er uenig i mye av det John Barclay sier om nåden hos Paulus. Nåden er gratis, og mennesket kan ikke bidra til Guds frelsesverk. Det Barclay sier, rører jo ved selve kjernen i evangeliet, sier medieleder Petter Olsen i Indremisjonsforbundet (ImF).

Nåden må endre mennesket

I Vårt Land onsdag fortalte den verdensledende Paulus-forskeren John M. G. Barclay om det mange mener er et nytt kapittel i Paulus-forskningen. Barclays forskning viser hvordan Guds nåde har blitt beskrevet som en gave i kirkehistorien, og da kanskje særlig innenfor protestantismen. Luthersk teologi har, gjerne med utgangspunkt i Paulus, ment at nåden blir gitt til dem som tror, uten noen krav til gjengjeldelse.

Men professor Barclay sier at Paulus ikke mente at nåden var en gratis gave til det passive, syndige mennesket. På Paulus' tid var nemlig poenget med en gave at den skulle skape en relasjon mellom giver og mottaker.

– En gratis gave ville vært en dårlig gave, en billig nåde. Paulus sier at når vi mottar nåden, får vi en relasjon til Gud, og denne relasjonen fører til at vi blir mer lik Kristus. Det vil også få konsekvenser i handling, sa Barclay.

LES MER: Vil vekk fra den billige nåden.

Uenig

Barclays Paulus-tolkning vekker reaksjoner i lutherske misjonsorganisasjoner i Norge, deriblant Petter Olsen i ImF.

– Hvis man ser på det Paulus skriver i sin helhet, mener jeg det er klart at han mener at frelsen og nåden kommer av troen alene. Frelsen skjedde på et kors for 2000 år siden, og Gud frelse gis gratis til dem som tar imot den. De som ikke tar imot den, står utenfor den frelsen som allerede er fullført, sier Olsen.

Han mener Barclay blander sammen to ulike ting.

– Gaven, nåden, vil sette preg på livene til dem som tar imot den, men det har ingenting med frelsen å gjøre. Det er jo slik at et menneske som har tatt imot frelsen fremdeles har to naturer: det gamle og det nye mennesket. På den ene siden vil du at Guds nåde skal prege livet ditt, men på den andre siden får du det ikke til. Paulus viser til at vi ved Jesus fris fra det gamle mennesket, sier Olsen.

– Så Guds nåde skal ikke føre til gode gjerninger?

– Altså, Paulus snakker om dette selv når han spør retorisk om det er slik at kristne kan leve som de vil, siden de blir tilgitt uansett. Svaret er at det kan vi ikke. Det kristne mennesket faller i synd, men det kan ikke leve bevisst i synd.

LES MER: Paulus får for mye plass.

Luthersk fortolkning

Prosessor emeritus ved Det teologiske fakultet, Halvor Moxnes, er selv Paulus-forsker. Han er delvis er enig i mye av det Barclay sier.

– Hos Paulus henger nåden og ånden sammen, og ånden forvandler mennesket. Men at ånden forandrer er ikke det samme som å si at Gud krever noe tilbake fra mennesket. Noe av det vanskelige med å forstå Paulus på dette punktet, er at Luther snakket om at mennesket er syndig og rettferdig på én og samme tid. Det sa ikke Paulus. Han mente at mennesket som hadde fått ånden, levde det nye liv som rettferdig, sier Moxnes.

– Det virker som om mange lutheranere skiller mellom frelsen som det Jesus gjorde på korset, og nåden eller ånden som noe som preger menneskets liv i praksis. Er det mulig å skille disse to fra hverandre?

– Vi kan ikke si at frelsesverket skjedde for 2000 år siden, og det var det. Gud satt i gang frelsen både da og nå. Det er som om en del lutheranere tenker på frelsen og troen som noe kognitivt, og ser bort i fra de mystiske og nesten kroppslige aspektene ved at mennesket forvandles. Men frelsen kan ikke beskrives kun som en viljebestemmelse, at jeg bestemmer meg for å tro, sier Moxnes.

Ingeborg Misje Bergem

Ingeborg Misje Bergem

Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke