Nyheter

– Hvis nåden ikke endrer deg, er det ikke nåde, sier professor John M. G. Barclay fra Universitetet i Durham.

Tirsdag formiddag holdt han forelesning om nåde-temaet i Paulus på MF vitenskapelige høgskole. Barclay er en av verdens fremste Paulus-forskere. Kritikere mener boken Paul and the gift fra 2015 vil revolusjonere Paulus-forskningen, som siden 70-tallet har gått bort i fra å studere nåde og gave-tematikken i apostelens brev.

Det springende punktet i Barclays Paulus-forskning er følgende: Gis Guds nåde helt gratis til mennesket, eller krever det noen form for gjenytelse?

I denne sammenhengen snakker Barclay om nåden som en gave. Siden Luthers tid har protestanter gjerne vektlagt at nåden er helt gratis, med henvisning til bibelvers som Efeserbrevet 2, 8: «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Den tolkningen av nåde-begrepet er Barclay imidlertid skeptisk til.

LES MER: Tom Egeland: Med hvilken rett uttalte egentlig Paulus seg om noe som helst?

Sentral

Vårt Land møter John Barclay sammen med professor ved MF, Karl Olav Sandnes, etter forelesningen.

– John Barclay er en av vår tids ledende Paulus forskere, og hans studie av Paulus markerer et nytt kapittel i Paulus-forskningen, sier Sandnes.

Han mener Barclays tolkning av Paulus' nådebegrep kan oppfattes som kontroversiell i en norsk sammenheng.

– Mange norske lutheranere vil nok utfordres av tanken om at Guds nåde faktisk følges av etiske utfordringer, altså gjerninger. Nåden er en gave som endrer mennesket. Der ligger det en innsikt som katolikkene har tatt mer vare på enn lutheranere. Barclays tolkning fører til at menneskets handlinger igjen blir en del av Paulus' forkynnelse om dommen, sier Sandnes.

Antropologi

Barclay forteller at hans lesning av Paulus er nyskapende fordi den utvider perspektivet på hva en gave, altså nåden, betyr i ulike kulturer.

– Jeg bruker antropologiske studier for å se hvordan gavegivning har ulike funksjoner i ulike sammenhenger. Vi i det moderne Vesten kan ikke ta for gitt at Paulus delte vår oppfatning av hva en gave skal være, sier Barclay.

Han mener man i Vesten lenge har ment at en gave er mest høyverdig hvis den gis uten noen form for forventing om gjengivelse.

– Men på Paulus' tid var tanken bak en gave at den skulle skape en relasjon mellom giver og mottaker. En gave gitt anonymt ville for eksempel anses som helt ubrukelig. Poenget med å gi en gave er å vise at man ønsker en relasjon med den man gir den til, fortsetter Barclay.

LES MER: Hvordan kan Gud alene skape troen?

Eget verk, eller Guds gave?

Budskapet om nåde - om gaven som er gitt alle mennesker uavhengig av hva de har gjort eller hvem de er - er allstedsnærværende i Paulus brev. Kristne stilte lenge nåden som en motsetning til de strenge påbudene som de mente preget jødedommen på Paulus tid.

– Historisk har kristne tolket det slik at Paulus kritiserte jødene for å være for opptatt av gjerninger. En slik tolkning skaper en karikatur av jødedommen som en gjerningsreligion, uten nåde. Men slik var det ikke. Nåden er til stede gjennom hele Det gamle testamentet gjennom Guds trofasthet til Israel. Paulus' poeng er imidlertid at denne nåden nå kan gis til alle mennesker, uavhengig av kategorier som etnisitet, kjønn, eller plass i det sosiale hierarkiet, sier Barclay.

Han poengterer at antikkens syn på Guds, eller gudenes godhet, tilsa at gode gaver kun ble gitt til de som var verdige. Verdigheten kunne baseres på kjønn, renhetsforskrifter eller etnisitet.

– Og filosofene som beskrev Guds godhet, mente gjerne at Gud synes mennesker som lignet på dem selv var de mest verdige. Det vil si beleste, frie menn. Dette gjaldt både jøder, romere og grekere, sier Barclay.

Det var denne logikken Paulus gikk bort ifra.

LES MER: Teolog Sørine Gotfredsen: Det finnes en skygge i mennesket som ikke kan ignoreres.

Transformerer

Men selv om Paulus skriver at Guds nåde kan gis til alle, både jøde og greker, betyr det ikke at den er gratis, i betydningen uten noe forventing fra giveren. Barclay tolker det som om Paulus' nådebegrep krever noe tilbake av mennesket.

– En gratis gave ville vært en dårlig gave, en billig nåde. En god gave forandrer mottakeren. Poenget med nåden er at den endrer oss, at den er transformativ. Paulus sier at når vi mottar nåden, får vi en relasjon til Gud, og denne relasjonen fører til at vi blir mer lik Kristus. Det vil også få konsekvenser i handling.

Gjengjeld

Han bruker en forelders forhold til sine barn som eksempel.

– Forelderen gir sin kjærlighet til sine barn uavhengig av deres evner og personlighet. Men forelderen vil få en mye dypere relasjon til de av barna som gjengjelder denne kjærligheten.

– Men vil dette si at frelsen beror på menneskets handlinger?

– Det er ikke poenget. Nåden har en transformerende kraft, og når man mottar den, vil endringene skje naturlig, sier Barclay.

– Jeg tror vi lutheranere har lagt for mye vekt på syndsforlatelsen når vi snakker om frelse. Fellesskap med Kristus, og det å formes etter hans bilde, er jo et annet bilde på frelse, skyter Karl Olav Sandnes inn.