Kirke

Biskop: – UNE forstår ikke omvendelse

Det kan være vanskeligere for lavkirkelige konvertitter å bli tatt seriøst av norske myndigheter, ifølge biskop. – Handler om mangel på religiøs språkforståelse, sier NMS-rådgiver.

– Hvis jeg av taktiske grunner skulle konvertert til kristendommen ville jeg unngått å bli pinsevenn. Det er det vanskeligste å «fake», sier tidligere biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen.

Kunnskapsmangel

Tirsdag kveld deltok han på debatt om hva som skal til for å bli trodd som konvertitt, i regi av flere lavkirkelige miljøer, på Arendalsuka.

Utgangspunktet for debatten er at mange konvertitter som menigheter, prester og pastorer anerkjenner som kristne, ikke blir trodd av norske myndigheter i for eksempel Utlendingsnemda (UNE).

– Når man setter seg ned og leser begrunnelsene slik jeg har gjort, er det ingen tvil om at den religionsfaglige kunnskapen til de som sitter i nemda mildt sagt er middelmådig. Man trenger å gå mye tettere inn på hva dette kulturelt og innholdsmessig handler om for mennesker. Det har ikke vi i kirken fått gjennomslag for, mener Jørgensen.

LES OGSÅ: Mener konvertitter lyver

Useriøst

Vårt Land skrev tidligere i år om at Utlendingsdirektoratet (UDI) tvilte på en konvertitts troverdighet fordi han ikke visste hvilken dag Jesus ble født. Men det viste seg at det var UDI som tok feil. Jørgensen mener det er mer enn bare bibelkunnskapen som ikke strekker til hos forvaltningen.

– Mitt inntrykk etter å ha lest disse begrunnelsene er at de mangler forståelse for de ulike tradisjonene i norsk menighetsliv. En klassisk, tradisjonell folkekirkelig tradisjon vil si at kunnskap og tid er viktig i en konverteringsprosess. Mens pinsetradisjonen vil legge større vekt på omvendelsesopplevelsen, slik at undervisningen også vil få en annen karakter, sier Jørgensen.

Han mener at der det er pinsemenigheter inne i bildet, så har ikke forvaltningens saksbehandlere forståelse for hvor grunnleggende selve omvendelsesopplevelsen er. I stedet stiller saksbehandlerne spørsmål om hvorvidt man for eksempel har tenkt gjennom konsekvensene konverteringen vil ha for familien.

– Har man hatt en umiddelbar, sterk frelsesopplevelse vil ikke disse konsekvensene være i fokus. Det forstår ikke UNE, og da blir konverteringen heller sett på som useriøs. Selv om all erfaring tilsier at denne typen sterk omvendelse er det som gjør at man under press og over tid beholder troen sin.

Rekrutterer ikke

Bjørn Lyster, kommunikasjonsdirektør i UNE, deltok også på debatten. Lyster har på stående fot ikke oversikt over hvordan konvertittene fordeler seg mellom Den norske kirke og lavkirkeligheten.

– Men vi er bevisst forskjellene for ulike trosuttrykk. At man kan forvente seg ulike beskrivelser, det er man klar over. Det har også vært en utvikling i at vi nå ofte stiller åpnere spørsmål som gjør at den enkelte kan forklare hva religionen betyr for seg.

Han understreker at UNE mener det er viktig at de som jobber der har kunnskap om ulike trosuttrykk.

– Men det er ikke slik at vi systematisk rekrutterer folk med menighetsbakgrunn inn til oss. De som jobber her er i utgangspunktet generalister som skal jobbe med mye, selv om vi blant annet har religionsvitere blant samfunnsviterne, sier Lyster.

– Hva ligger til grunn for hvorvidt en konvertering er troverdig?

Det er helhetsvurderinger som ofte gjøres ved å se mange opplysninger i sammenheng. Ofte på bakgrunn av nemdmøter med personlig fremmøte der det er veldig mye man har pratet om, svarer Lyster.

LES MER: – Pinlig kunnskapsnivå om kristentro

Flere lavkirkelige

Heller ikke Tor B. Jørgensen har oversikt over hvor mange konvertitter som har lavkirkelig tilhørighet, men hans inntrykk er at de fordeler seg omtrent likt mellom Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.

– Ofte er det sånn at menighetsfellesskapet i disse miljøene er mer intime enn i store folkekirkemenigheter. Man blir tettere fulgt opp og er med i et mer intenst menighetsliv mange steder. I tillegg bruker man gjerne et annet språk og tenker annerledes om troen sin, mener Jørgensen.

Espen Topland, rådgiver for migrasjon i Det Norske Misjonsselskap og en av debattarrangørene, tror det er flere konvertitter i frimenighetene enn i Den norske kirke.

– Det kan være en litt annen måte å ta imot mennesker på utenom gudstjenestene på søndagene, men det finnes selvsagt også unntak.

Han tror også utfordringene Jørgensen peker på handler om mangel på språkforståelse.

– Den lavkirkelige måten å si ting på er nok mer fremmed for UNE. Vi bruker ord som «frelst» og «omvendt» for eksempel. Derfor trenger de også mer kunnskap om trosuttrykk enn de har nå.

LES OGSÅ: Taler konvertittenes sak

---

Konvertittavtale

  • Konvertittavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene skal styrke asylkonvertittenes sak. Den sier blant annet:
  • Det skal årlig være et kontaktmøte mellom UDI/UNE og sentrale trossamfunn og ­organisasjoner.
  • UDI og UNE skal holde egne, separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.
  • UDI og UNE skal invitere fagpersoner til kurs eller foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere.
  • Justisdepartementet utarbeider instruks til UNE om at det i større grad enn i dag skal tillates at søkeren fører vitne når det avholdes nemndmøte.
  • Det opprettes en pool med ressurspersoner som UNE kan involvere i spesielt vanskelige saker om søkerens troverdighet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke