Kirke

Tror på vekkelse i hjemmet

I dag er det ett år siden retreatbevegelsens far, Edin Løvås, døde. På sin enkle og direkte måte ga han oppfordringen: 'Slutt dere sammen i husmenigheter!'

1. november er det ett år siden Edin Løvås døde, 94 år gammel. Han ble kalt retreatbevegelsens far, og var en av de mest innflytelsesrike kristne personlighetene i vårt land i forrige århundre.

Det er kanskje ikke av de tingene han huskes best for, men Løvås var en varm tilhenger av husmenigheten. Blant annet skrev han en bok om det på begynnelsen av 1980-tallet.

Den ble, eiendommelig nok, utgitt to ganger med forskjellig tittel: Husmenigheten – et levende omvendelsesmiljø og Husmenigheten – et levende nærmiljø. Løvås så på hjemmet som en nøkkel til å virkeliggjøre menighetens karakter av å være et ekte, disippelgjørende fellesskap.

På sin enkle og direkte måte ga han oppfordringen: «Slutt dere sammen i husmenigheter!»

LES OGSÅ: Hvordan få bærekraftige ungdomsmiljøer?

«Ikke et sted vi oppsøker, men noe vi gjør og er»

Boka ble ingen hit da den kom. Løvås skal selv ha gitt uttrykk for at det skyldtes at han var forut for sin tid. Vi kunne legge til: Som han jo ofte var, for han tilhørte den typen som alltid ser lenger enn de fleste. På noen punkter i boka ville han kanskje i dag, mer enn tretti år senere, ha valgt andre ord og uttrykt seg med noe større presisjon. Men det mest slående er likevel hvor aktuell den er.

De siste 20-30 årene har vært preget av det vi kunne kalle den relasjonelle vekkelse i kristenfolket. For ungdoms- og unge voksen-generasjonen er fellesskap på mange måter bunnlinjen i det som har med menighet å gjøre.

Ikke minst i fri- og lavkirkelige miljøer har mange latt seg inspirere av tanker om husfellesskap, husmenighet og organisk kirkeliv. Selv om synet på bestemte modeller kan variere, har en ny mentalitet begynt å få feste. Essensen i den svarer til hovedsaken for Løvås: Mer enn et sted vi oppsøker, er kirke noe vi er og gjør.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ikke leve etter det

Løvås hadde en spesiell evne til å formulere seg enkelt, treffsikkert og dyptpløyende på en og samme tid. Her er et par verbale perler fra boka om husmenigheten:

«Det er djevelens verste lureri når han har slått i stykker fellesskapet og stablet et kirkepublikum på beina.»

«Iblant kan man få følelsen av at det er blitt fostret et kristent folk som bare vil ta imot informasjon, men ikke leve etter den.»

Tror på en vekkelse i hjemmene

Husmenigheten er, slik Løvås ser det, ikke en nødordning i land der kristne blir forfulgt, men et botemiddel for det som gir oss åndelige mangelsykdommer som vestlige kristne: Tilskuerrollen og den passive mottakerrollen.

Jeg tror marken på mange måter er pløyd for det som lå Løvås på hjertet. Jeg ser tegn i tiden som peker mot en vekkelse ut fra hjemmene. Modeller og former vil variere. Løvås var opptatt av at det ikke bør skje i opposisjon til etablert kirkeliv, men som en undergrunnsbevegelse og parallellbevegelse, som fornyer nedenfra og innenfra.

SE VIDEO: Den norske kirke på 100 minutter

Radikal motbevegelse

Selvsagt henger åndelig fornyelse på substans og ikke organisatoriske former. Å samles i hjemmene er ikke en automatisk «quick fix». Men ytre rammer kan bidra til å fremme eller hindre helt nødvendig forandring. Og en profesjonalisert kirke innsauset i politiske kompromisser trenger radikale motbevegelser.

Husmenighetens enorme potensial ligger her: I et forpliktende og nådefullt fellesskap der vi møtes uten filter, kan Guds ords sannhet møte livet. Vi deler sorger og gleder. Vi får og gir omsorg og støtte – og holder hverandre ansvarlig.

Et sted for kristen modning

Vi oppdager at Gud vil være en del av det livet vi faktisk lever, og ikke der vi skulle ønske vi var. Litt etter litt faller maskene og de fromme fasadene som fungerer som et effektivt forsvar mot den upolerte sannheten om oss selv, den som er en forutsetning for dypere helliggjørelse og Kristus-likhet. Vi slipes i et fellesskap som ikke bare stryker med hårene. Vi blir inspirert av andre som modellerer hva det vil si å være kristen i hverdagslivet.

I det små får vi vokse inn i de nådegavene Gud har gitt oss – og erfare at menigheten er en organisme der vi er avhengige av hverandre. Kort sagt: Husmenigheten er et sted hvor kristen modning kan skje.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke