Det gjorde han - 65 år senere. Søndag ble han konfirmert i Eidskog kirke, melder Glåmdalen.
– Unnskyld, Per, sa prest Harald Schøien til Tuhus i konfirmasjonen.
LES MER: Kallar konfirmasjonar for mini-bryllaup
Diskvalifisert
Istedenfor å bli innlemmet i de voksnes rekker, følte Tuhus seg tilsidesatt fordi han ikke ble konfirmert.
– Han følte seg diskvalifisert, fordi han ikke kunne lese. Konfirmasjonsundervisningen var et løp langt utenfor hans evne, sier Schøien.
– Men det fantes jo en konfirmasjonsordning der man ikke trengte bibel- og katekismekunnskap?
– Ja, og kirken skulle hjulpet han til å velge den ordningen. Han var ikke i stand til å ta det valget selv på den tiden, sier Schøien til Vårt Land.
Følg oss på Facebook og Twitter!
To liturgier
Konfirmasjonen var annerledes i 1950, da Tuhus egentlig skulle konfirmeres. Konfirmasjonsordningen på den tiden var resultat av en debatt mellom prester i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. De diskuterte hva konfirmasjonen skulle være. Det var grovt sett to hovedsyn:
1. Konfirmasjonen er konfirmantens handling, der han eller hun bekrefter dåpsløftene.
2. Konfirmasjonen er Guds handling, der Gud bekrefter dåpsløftene.
De to ulike synene førte til to likestilte liturgier i 1912:
1. En bekjennelseshandling, der konfirmanten måtte bekjenne troen og forsakelsen, i tillegg til å vise bibel- og katekismekunnskap.
2. En forbønnshandling, der konfirmanten kun skulle bli bedt for av presten. Ingen krav til bibel- og katekismekunnskap.
I 1981 ble den første ordningen fjernet, og konfirmasjonen ble kun en velsignelseshandling. Det er den ordningen som gjelder i Den norske kirke i dag.
[ LES MER OM KONFIRMASJON HER ]
Fest
Da Schøien begynte som prest i Eidskog for fem år siden, la han merke til den trofaste kirkegjengeren.
– Per Tuhus kom alltid på gudstjenesten. Jeg antok at han var konfirmert, sier han.
Han ble overrasket da Tuhus i høst sa at han alltid har hatt lyst til å bli konfirmert.
– Det er noe han har gått og båret på i mange år, sier Schøien.
Presten fikk ordnet det slik at Tuhus ble konfirmert søndag. Det var ikke sammen med de andre konfirmantene. Det ville ikke Tuhus – det ville blitt rart, ifølge ham.