Søndag 10. mai blir Olav Fykse Tveit vigslet til preses i Den norske kirke under en gudstjeneste i Nidarosdomen.

Det blir en dempet markering, med hverken kongelig tilstedeværelse eller fullsatt kirke, slik det vanligvis er når en biskop innsettes.

– Det er fint å komme i gang. Det viktigste i vigslingen er kirkens kall, løftet og forbønnen, og den er den samme om vi er 50 eller flere til stede, sier Fykse Tveit til Vårt Land før gudstjenesten.

– Beskytte liv

Vigslingen skal ledes av visepreses biskop Atle Sommerfeldt, mens biskopene Herborg Finnset og Stein Reinertsen medvirker.

– Som fellesskap er vi sterkt preget av koronakrisen. Det gjelder også kirken. Vi tror på livets Gud, som gir liv, og som også vil beskytte liv. Og kirken har gjort det den kan for å beskytte liv i denne situasjonen. Det er utgangspunktet når vi nå åpner kirkene, sier Fykse Tveit.

Han sier han ser det som et «voldsomt privilegium å gå inn i ny jobb i en tid der mange har mistet, eller er redd for å miste, jobbene sine».

– I denne situasjonen har kirken en viktig rolle å spille. Kirken kan ikke ansette alle, men vi kan be, sette inn tiltak, og være til hjelp. Vi kan være praktisk til hjelp i menneskers liv. Den kristne troen er ofte veldig praktisk, for den handler om kjærlighet.

Viktige oppgaver

Koronakrisen vil prege den første tiden av Fykse Tveits presesgjerning.

Dagene fremover vil gå med til oppsyn med hvordan den nye smittevernsveilederen gjennomføres i praksis, på å bli kjent med bispekolleger og øvrige ansatte, og å gjøre seg kjent i Nidaros domprosti.

– Så ser jeg frem til å ta fatt på de viktigste og mest strategiske oppgavene. Den ene er hva kirken skal være i denne situasjonen, både praktisk og innholdsmessig. Koronakrisen reiser en rekke etiske spørsmål nasjonalt og internasjonalt, og her har kirken mye å bidra med. Krisen har ført til at forskjeller øker, at konflikter blir mer betente, at nasjonalismen blir sterkere.

Fykse Tveit sier verdens kirker må samarbeide – og også samtale med representanter for andre religioner – for å gjøre hva de kan for å bedre situasjonen.

På hjemmebane er ny kirkeordning, hvordan Den norske kirke skal organiseres, det viktigste punktet på agendaen i tiden som kommer, forteller Fykse Tveit.

Olav Fykse Tveit avbildet før gudstjenesten søndag 10. mai. 

Fremtidens folkekirke

Leder i Nidaros bispedømmeråd, leder i Sørsamisk menighetsråd og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum medvirker også i gudstjenesten.

– Jeg ser frem til vigslingen. Jeg tror det blir fint, selv om det blir litt annerledes. Vi er jo vant til stappfulle kirker ved vigslinger, sier Raaum til Vårt Land før gudstjenesten.

Hun ser frem til å samarbeide med Fykse Tveit.

– Han er en visjonær leder, og veldig god til å formulere hva kirken skal være. Han har jobbet mye strategisk i Kirkenes Verdensråd, og det tror jeg han vil gjøre i Den norske kirke i tiden fremover.

Fykse Tveit vil lede en kirke som møter nye utfordringer, mener Raaum.

– Vi har endelig fått på plass en tros- og livssynslov, og jobber med fremtidig organisering. Det er mye vi kan ta tak i som handler nettopp om hvordan vi skal være en folkekirke i fremtiden.

 

Kanskje du også er interessert i disse sakene?

Olav Fykse Tveit sier det er mye han ikke har tenkt å gjøre som biskopenes øverste leder. – Jeg må ikke tenke at jeg kan gjøre alt, sier den nye presesen.

• Vårt Land mener: Den norske kirkes nye preses må gjerne være både klok og samlende, men det trenger ikke nødvendigvis å bety ukontroversiell.

I ni år har Olav Fykse Tveit vært verdens fremste kirkeleder, nest etter paven.