Forskere har sammenliknet to taler om misjon med 100 års mellomrom: – Fra forkynnelse om omvendelse til godhetseksport
MISJON: Den ene talen ble holdt i 1910, den andre i 2010. Forskjellen mellom dem forteller noe om hvordan Norge og kirkens forhold til misjon har forandret seg, mener akademikerne Bård Eirik Hallesby Norheim og Joar Haga.
VERDENSKONFERANSER: I 1910 talte Lars Nilsen Dale, Misjonsselskapets (NMS) generalsekretær, på verdenskonferansen for misjon i Edinburgh. I 2010 talte Olav Fykse Tveit, daværende leder for Kirkenes Verdensråd, på Lausanne-bevegelsens tredje verdenskonferanse i Cape Town. Bildet av Fykse Tveit er fra en annen sammenheng.
NTB / Wikimedia Commons
I 1910 steg en skjeggete nordmann opp på talerstolen på verdenskonferansen for misjon i Edinburgh. I ærverdige omgivelser i Edinburgh var delegater fra den protestantiske verden samlet.
Lars Nilsen Dahle, Misjonsselskapets (NMS) generalsekretær, talte om hvordan misjonærer skulle forholde seg til lokale styresmakter. Dahle ga konkrete råd til misjonærer i felt og delte sine erfaringer fra et langt misjonsliv.
Delegatene likte det de hørte, og talen ble trukket fram som «mønstergyldig» av ordstyreren, den skotske politiker Lord Balfour of Burleigh, ved møtets slutt. Talen ble beskrevet som kvintessensen av god fornuft og rettledning.
