– For å være ærlig, så kan jeg ikke huske at dette har vært et tema
AVVERGEPLIKT: At imamer og andre religiøse ledere sjelden kontakter politiet, viser utfordringer med både kultur og lovverk, mener imam.
TILLITSSPØRSMÅL: Fordi mange med minoritetsbakgrunn kommer fra kulturer preget av lav tillit til det offentlige, får imamer og andre religiøse ledere mange forskjellige typer henvendelser. Også saker som skulle vært tatt til politiet, forteller Senaid Kobilica (midten).
Erlend Berge
– Mange muslimer og andre innvandrere kommer fra land hvor man er veldig redd for politiet. Det kan være én av grunnene til at folk holder mange ting for seg selv, eller velger å snakke med sine religiøse ledere, sier Senaid Kobilica, som er styreleder i Muslimsk dialognettverk og imam i Det islamske fellesskap.
Tidligere i mars sa seksjonsleder i Oslo-politiet Asti Holm Johannesen til Vårt Land at hun «har til gode å få bekymringsmelding fra imamer, eller bli kontaktet av en av dem, hvor de ønsker å benytte avvergeplikten etter straffelovens paragraf 196». Paragrafen slår fast at alle som har mulighet til det, har plikt til å forsøke å avverge lovbrudd. Uttalelsen kom etter at Vårt Land skrev at trakassering av mennesker som har konvertert til kristen tro, sjelden havner hos politiet.
Holm mener at det er et generelt problem at viktige samfunnsaktører har for liten kunnskap om avvergingsplikten. Det samme har to regjeringsoppnevnte utvalg funnet, i 2017 og 2020 (se faktaboks).
