Etterlyser flere tverreligiøse møter

– Norske kommuner bør ha en bevisst religions- og livssyns-
politikk. Man bør involvere 
menighetene i prosessen. Det er de som kjenner nærmiljøene og lokale problemstillinger og utfordringer, sier Ånund Brottveit, forskningssjef ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Tidligere denne måneden presenterte Vårt Land resultatene fra KIFOs nye forskningsrapport om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. I rapporten sammenligner KIFO resultatene fra Oslo med et lignende prosjekt i Hamburg, og argumenterer for at de tyske
trossamfunnene er betydelig mer tolerante og dialogisk 
orienterte enn de norske.

Aktiv rolle

Brottveit tror det skyldes at menighetene i Hamburg selv har fått en mer aktiv rolle i dialogen med det offentlige. For eksempel ble det både i Norge og Tyskland uro da grunnskolens religionsfag skulle reformeres. Mens dette i Norge ledet fram til opprettelsen av Samarbeids-
rådet for tros- og livssynssamfunn, ble de lokale trossamfunnene i Tyskland mer direkte 
involvert i forhandlingsprosesser, 
juridiske avtaler og politisk arbeid.

Brottveit mener en slik direkte involvering av trossamfunnene har en verdi i seg selv.

– Det skaper en slags felleskultur som kan være dannende og siviliserende. Uansett hvor forskjellige folk er, snakker de sammen, og kan se at de har 
felles interesser, sier han.

Roser Salto

Det finnes eksempler på at dette gjøres, også i Norge. Brottveit viser til politiets kriminalitetsforebyggende program (SaLTO) som et eksempel på etterfølgelse for norske kommuner. Siden 2012 har trossamfunn i Groruddalen, organisert i Samarbeidsforumet for Groruddalen, møtt mangfoldskontakter
fra politiet to til fire ganger i året.
 Der snakker de om lokale 
utfordringer og trossamfunnenes behov, i tillegg til å organisere samarbeidsprosjekter.

Nylig var representanter fra åtte trossamfunn i Groruddalen samlet i sikhtempelet som heter Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji.

Padjieep Singh er styreleder i trossamfunnet. Han roser arbeidet Salto gjør for å samle de ulike religionene i Groruddalen og arbeidet for å løse utfordringer i området.

Positive

– De ulike menighetene besøker hverandre og jobber sammen for å få ungdommer vekk fra rus og kriminalitet, sier Parmjit Singh.

Han sier at samarbeidet med politiet er viktig og opplever at ungdommene i Groruddalen er positive til prosjektet.

– Samarbeidet med politiet gjør at vi kan fortelle våre ungdommer om hva som er riktig og galt. Det gjør det også lettere å arrangere forskjellige aktiviteter for ungdommer.

Bygger tillit

Politiover
betjent Roy Cato Einarsen har vært mangfoldskontakt i 
Groruddalen siden 2015. Han mener det tette samarbeidet er en god investering både for politiet og samfunnet som helhet.

– Vi får bygget tillit over tid, og terskelen for å ta kontakt reduseres. Dette har gjort at vi kommer tidligere inn for å forebygge kriminalitet innad i trossamfunnene, sier han.

Einarsen sier at for innvandrere er trossamfunnene mer enn bare et gudshus. De er et samlingssted for «alle».

– Når det gjelder ekstremisme har vi gode erfaringer med at trossamfunnene tar kontakt tidlig. Ofte er psykisk sykdom inne i bildet, og politiet involverer helsevesenet når det er nødvendig, sier han.

Færre dro til Syria

Einarsen tror samarbeidet med de sunni-
muslimske trossamfunnene i Groruddalen bidro sterkt til at bydelene var underrepresentert i antall fremmedkrigere som dro til Syria.

– Å gi ungdommer og andre muligheten til å snakke om sine bekymringer, og ta det opp i hver enkelt moské, har gitt positive resultater. Det gjør også at trossamfunnet føler at de kan gjøre en forskjell, sier Einarsen, som legger til at det også finnes flere «gode grupper» utenom samarbeidsforumet Salto.

– Har dette samarbeidet overføringsverdi til andre norske byer?

Stor betydning

– Mangfoldet i det norske samfunnet har kommet for å bli. For alle byer i Norge som har bydeler med høy innvandringstetthet, er det smart å investere i mangfoldskontakter. Det finnes avarter av dette samarbeidet, men jeg tror at vi vil få enda bedre effekt ved å sette det i et større system, sier han.

Anne Berit Evang, prest i Grorud
menighet, var en av representantene som nylig var møte i Sikh-tempelet. Hun mener at samarbeidsforumet er en viktig kanal mellom det offentlige Norge og trossamfunnene, og at politiets deltakelse har stor betydning for Groruddalen.

– Politiet representerer jo det offentlige Norge. De inviterer blant annet folk fra Barnevernet, og vi jobber med mange tema, som rus og hatkriminalitet.

Hun sier at møtene også er en mulighet for trossamfunnene til å «ytre sin frustrasjon» eller å få svar på spørsmål som de igjen kan ta med seg tilbake til sine egne trossamfunn.

– Når man jobber i grupper på stormøtene vi arrangerer, kommer mye opp.

LES OGSÅ:

• Nye tall: Muslimske menigheter mest utadvendte og åpne for dialog - frikirkene mest lukket

• Rammet av sekularisering: Færre enn før tror vi blir født til nye liv på jorden

• Gap i nordmenns tro på fortapelsen: – En polarisering mellom frikirkene og Dnk

---

Dialog mellom trossamfunn

• Denne måneden lanserte KIFO rapporten «Bidrar trosmangfoldet til 'parallell-samfunn'?»
• Forskerne har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre, og sammenlignet funnene med en lignende undersøkelse fra Hamburg.
• Mens 56 prosent av trossamfunnene i Hamburg beskrives som pluralistisk/dialogisk, gjelder dette 34 prosent av trossamfunnene i Oslo.
• Kilde: KIFO

---