– Partidannelsen utfordrer samspillet mellom lekfolk og de ansatte i kirken, sier Erling Birkedal, nominasjonslistetopp og førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole.

Det spiller opp til tronekamp når Kirkemøtet samles 8. til 11. oktober. Da skal kirkens øverste organ avgjøre hvem som leder Kirkerådet de neste to årene.

Kristin Gunleiksrud Raaum (Åpen folkekirke) har sittet med makten siden 2016. Nå blir hun utfordret av MF-forsker Erling Birkedal. Begge har festet blikket på det ettertraktede vervet som kirkerådsleder. Det var Dagen som omtalte Birkedals kandidatur først.

Grunnleggende kritisk

Birkedal begrunner kandidaturet med at han har en «lang og bred» erfaring fra kirkelige verv. Han mener også det er viktig at ikke bare én liste stiller til valg, i dette tilfellet Åpen folkekirke.

– Men jeg er også grunnleggende kritisk til en partidannelse som en demokratisk modell for Kirkemøtet og bispedømmene, sier han.

Birkedal mener at et partisystem vil svekke sammenhengen mellom menighetene og kirken sentralt.

– Nå jobber vi med en kirkeorganisering for å finne gode løsninger på hvordan man samvirker mellom disse enhetene. Tiden er ikke inne for å lage en praksis for den regionale og nasjonale kirke, sier han med henvisning til at det i praksis ikke er listevalg i lokale valg.

Et rent listevalg vil utfordre de kirkelig ansatte til å forholde seg til partier og grupperinger, mener Birkedal.

– Jeg frykter at denne dynamikken ender med det jeg kaller for svenske tilstander. I Sverige har de hatt et partisystem i mange år. Der må også prestene velges inn på partilister.

Birkedal legger til at han likevel er åpen for debatt om partisystemet.

Også opptatt av en mangfoldig kirke

Ifølge Birkedal er han også opptatt av en «mangfoldig kirke». Dette mener han er en kirke som åpner opp for «litt» forskjellig teologi, synspunkter og varierte typer felleskap.

– Menighetene skal i stor grad få frihet til å utforme sin lokale virksomhet, mener han.

Birkedal sier at han også ønsker at menighetslivet kan utvikle seg «nedenfra og innenfra».

– Vi må heie frem folk som viser initiativ innenfor de kirkelige strukturene. Vi må også sette pris på at det er variasjon i fellesskapet. Samtidig skal det være slik at alle som er døpte skal være fullverdige medlemmer innenfor kirken.

Birkedal: Uenige om det kirkelige demokratiet

Birkedal mener at kirkens ledere må være oppmerksom på både dem som er aktive, og de som ikke er aktive innenfor kirken.

– Å være folkekirke betyr å ha et fokus på alle. Ikke bare å hegne om fellesskapet som allerede er i kirken.

– Hvordan skiller du deg fra Raaum?

– Strategien for det kirkelige demokratiet, hvordan man ser for seg det i fremtiden, og at jeg står for en sammenheng mellom lokalkirkene og kirken sentralt, svarer Birkedal.

– Hva tenker du om Kirkerådets anbefaling om listevalg?

– Det normale bør være at menighetene nominerer kandidater. Å lage partiprogrammer som folk skal skjønne forskjellen på er ikke hensiktsmessig og flytter makt inn i andre fora som ikke har en tilknytning til menighetene.

Vil ha en bred og åpen folkekirke

Jeg stiller til valg fordi jeg fortsatt har mye ugjort, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, som er sittende kirkerådsleder og generalsekretær for Norske kirkeakademier.

Raaum mener at det styrker demokratiet at velgerne til valget av kirkerådsleder har flere alternativer å velge mellom. Ifølge kirkerådslederen er de største forskjellene mellom henne og Birkedal synet på kirkelig demokrati og vigsel.

– Jeg vil fortsette å jobbe med at folkekirken skal være bred og åpen for alle som ønsker å høre til, sier hun.

Ifølge Raaum ønsker hun også å være med på å bringe «i havn» arbeidet med en fremtidig kirkelig organisering.

– Det tror jeg at jeg kan gjøre på en god og inkluderende måte. Så mener jeg at jeg har mye erfaring også når det gjelder utviklingen av demokratiet i kirken.

 

LES MER:

Jo Hedberg: «Den norske kirke står overfor særlig tre store utfordringer»

Denne våren betydde mye for satsningen til Den norske kirke

Halleluja-rop fra talerstolen – svarer med biltuting på en parkeringsplass