Jo Hedberg

Teolog og kateket og leder av Bønnelista

Den norske kirke står overfor særlig tre store utfordringer: Bemanning, oppslutning og organisering.

Når det gjelder bemanning, så mangler vi ivrige kristne som vil gå inn i tjeneste i kirken. At kirken har en ubibelsk samlivslære, er en effektiv brems for mange som ellers ville tatt presteutdannelse. Bedre lønn og mer fritid gir ikke en sann Jesu disippel mer lyst til å søke kirkelige utdannelse og tjeneste i kirken. Det kirken kan gjøre på kort sikt er å ansette lekmenn, vigslede diakoner og kateketer som prester.

Kompetanse på det åndelige

Oppslutningen er synkende. Kirken primært satse på de som er interessert i det kristne budskapet. Et firma som ikke passer på sine hovedkunder, vil forsvinne, så også kirken. Å tilpasse budskapet for at kanskje noen flere vil komme, har aldri vært en suksess. Å forkynne og holde fast på en bibelsk lære, vil føre himmelriket nært, Guds hjelp nærmere, og det vil gjøre kirken mer attraktiv. Det kristne budskapet vil dermed fungere.

En motor kan fungere på utvannet olje en kort tid, men på sikt vil den gå i stykker. Kirken vil også fungere en tid, men så bli ødelagt av et utvannet budskap. Videre gjør vi klokt i å åpne noe mer for moderne musikk og former, der den enkelte menighet kan velge sin stil innen gitte rammer. Kirken trenger også økt kompetanse på det åndelige. Jesus helbredet og drev ut onde ånder. Dette skjer i dag i de fleste land i verden, men lite i vår kirke og lutherske virkelighet. Norsk tv er opptatt av ånder, derfor er det viktig at vi opparbeider oss god kompetanse på dette. Det burde være en selvfølge at kirken har kompetanse på det åndelige.

LES OGSÅ: Kirkerådet vil gi Bønnelista penger. Nei, takk, svarer Jo Hedberg

Initiativet og den lokale iver

Organiseringen av kirken bærer preg av en svært topptung administrasjon. Kirken bruker cirka kr 370. 000 pr prest pr år for å holde presten i jobb. Dette burde vi fint kunne klare for en tiendedel av dette beløpet. Vi burde altså fått til langt mer for 2,5 milliarder i året enn det vi gjør i dag. Pengene må i størst mulig grad sendes direkte til den lokale menighet etter en fordelingsnøkkel og prestene og alle ansatte må ansettes lokalt. Lokal tilknytning og kjennskap må verdsettes. Det er lokalmenigheten som er kirken.

Konklusjon: En mest mulig bibelsk lære (at Jesus får være herre i kirken) er avgjørende for kirkens fremtid og at lokalmenigheten kan styre seg selv, så ikke kirken mister initiativet og den lokale iver.