Den norske kirke

Kirkelig organisering: – Kan potensielt svekke hele kirken

KIRKEORDNING: Spenningen mellom administrasjon og kirke er en gjenganger i Den norske kirkes historie, sier dekan ved Det teologiske fakultet. Mange mener den foreslåtte kirkeordningen setter kirkens hovedoppdrag på prøve.

Denne helgen skrev bispedømmerådsmedlem i Hamar, Finn Huseby, at «det finnes gode alternativer til de modellene som er lagt frem» i arbeidet med kirkelig organisering, og oppfordret høringsinstansene til å tenke annerledes i sine høringssvar.

Innen desember skal råd og kirkelige organisasjoner over hele landet gjøre en vurdering av rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke, der tre ulike modeller for ny organisering av Den norske kirke (DNK) er utredet.

Alle tar utgangspunkt i at navet i fremtidens folkekirke skal være det nye «prostifellesrådet».

Mange perspektiver

I Vårt Lands spalter har mange ulike perspektiver kommet frem. Sokneprester frykter at den kirkefaglige kompetansen vil svekkes og at prestejobben vil bli mindre attraktiv. Biskoper diskutererer bisperollen, og proster er bekymret for prostifellesrådets ledelse. En tidligere nestleder i Kirkerådet kaller opprettelsen av et nytt organ «økonomisk uforsvarlig», og mener potensialet i det eksisterende bispedømmerådet blir oversett.

I sitt innlegg hevdet Arve Juritzen å se et mønster: «Mer administrasjon, mindre Jesus».

Felles for de mange perspektivene er en usikkerhet knyttet til skillet mellom dagens to arbeidsgiverlinjer (se figur over), altså mellom kirkefaglig kompetanse (embetslinja) og administrasjon (fellesrådslinja).

Flertallet i hovedutvalget bak rapporten anbefaler at alle ansatte i lokalkirken får prostifellesrådet som arbeidsgiver og en daglig leder som øverste leder. I en slik løsning blir prosten også underordnet den daglige lederen, og embetslinja dermed brutt.

Aud Valborg Tønnessen

Ny struktur, gammel konflikt

Aud Tønnessen er dekan ved Det teologiske fakultet (TF) på Universitetet i Oslo, og er ekspert på nyere norsk kirke- og diakonihistorie. Hun kan fortelle at spenningen mellom administrative og kirkefaglige hensyn er en gjenganger i Den norske kirkes historie.

Frem til 1989 var Kirkedepartementet offisiell arbeidsgiver for proster og prester i DNK, og nye ansatte måtte utnevnes av Kongen i statsråd. Tønnessen forklarer at biskopene likevel hadde hovedansvaret for det vi i dag vil kalle personaloppfølging og ledelse av prestetjenesten.

Da er det kanskje ikke så rart at det tidvis kunne oppstå uenighet mellom arbeidsgiver og biskopen om hvordan prestene skulle ledes.

– På 1920-tallet var det for eksempel stor strid rundt liberale prester. Da Kristian Schjelderup søkte sokneprest-stillingen i Værøy og Røst i 1928, gikk Kirkedepartementet som arbeidsgiver inn og tok søknaden ut av bunken, forteller Tønnessen.

Kirkeminister Sigvald Mathias Hasund mente Schjelderups holdninger til kristendommen gjorde ham «uegnet til det geistlige embetet». Kommende biskop Eivind Berggrav uttalte da at det «ikke var opp til departementet å vokte teologien i kirken».

Det er 60 år siden Ingrid Bjerkås ble ordinert på Hamar som den første kvinnelige prest i Den norske kirke.

Fra overstyring til «understyring»

Også da Ingrid Bjerkås skulle ansettes som sokneprest på Senja, oppsto det konflikt mellom stat og biskop. Da en tidligere prestevikar i soknet oppfordret til å boikotte den første kvinnelige presten, krevde Kirkedepartementet at biskopen i Nord-Hålogaland ga ham en skriftlig irettesettelse.

I andre tilfeller skal Kirkedepartementet ha instruert prester om å innsette seg selv dersom biskopen nektet dem «kollas», altså et formelt innsettingsbrev.

Denne typen overstyring fra statens side er ikke lenger en problemstilling i Den norske kirke, og biskopene har større uavhengighet og handlingsrom enn før. Men med de tre foreslåtte modellene for et nytt prostifellesrådet har en ny bekymring for «understyring» og svekket kirkefaglig kompetanse dukket opp.

Uro og usikkerhet

Kåre Rune Hauge er prost i Østre Borgesyssel prosti. Han forteller at mange proster er bekymret for sin egen lederrolle dersom kirken skal styres gjennom prostifellesrådet.

– De fleste av prostene, meg inkludert, har gått inn i denne stillingen som ledere og med et ønske om å bidra til god ledelse av kirken. Derfor tror jeg det er noe uro og en usikkerhet blant prostene knyttet til vår rolle i kirken fremover, sier Hauge.

Prosten forteller at han støtter forslaget om en arbeidsgiverlinje så lenge man «finner en god modell for å få det til å fungere». Han tror prostifellesrådet er en mulig løsning, og peker blant annet på at prostiet ligger nærmere lokalmenighetene enn det bispedømmet gjør i dag. Hauge understreker at han også er åpen for at andre modeller kan bli vurdert.

«Åndelig og strategisk» ledelse

Uansett hvilken modell Kirkemøtet til slutt velger, mener Hauge at den «øverste ledelsen i en ny ordning må være kirkefaglig forankret».

– Vi jobber i kirken, og ikke en hvilken som helst annen organisasjon. Derfor er det viktig at kirken, både lokalt og sentralt, har en åndelig og strategisk ledelse. Det må være det overordnede poenget, sier Hauge.

Selv om det er flere ansatte med kirkefaglig bakgrunn som er aktuelle lederemner, tror Hauge at også prostene med sin ledererfaring stiller sterkt.

– Jeg konstaterer at mange av de sentrale åndelige og strategiske lederoppgavene i dag ivaretas av biskop, prost og sokneprest, i godt samarbeid med kirkeverger og folkevalgte råd, sier han.

Prost i Østre Borgesyssel, Kåre Rune Hauge. Her fra Stovner kirke, der han tidligere jobbet som daglig leder og sokneprest.

– Kan svekke hele kirken

Aud Tønnessen kaller prostifellesrådet et «ganske dristig prosjekt uten historisk forankring», og mener innføringen av organet kan gå på bekostning av det «kirken dypest sett er».

– Forslaget til en ny organisering av Den norske kirke kan forstås som en ordning som vil svekke bispeembetet i kirken. Det vil potensielt kunne bli en svekkelse av hele kirken, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Jørgen Osberg

Jørgen Andresen Osberg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Den norske kirke