Den norske kirke

Datatilsynet kritiserer Den norske kirke – hentet inn fødselsattester uten hjemmel

PERSONVERN: Etter at Den norske kirke (DNK) hentet inn opplysninger fra Fødselsregisteret uten lov, varsler Datatilsynet at de vil irettesette DNK.

I halvannen måned, høsten 2018, hentet Den norske kirke (DNK) inn fødselsmeldinger fra medlemmers barn – uten å ha hjemmel til det. Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober samme år var ikke dette lenger lov.

Nå varsler Datatilsynet at de kommer med kritikk – «vedtak om irettesettelse» – av Den norske kirke for å ha innhentet og lagret informasjonen fra Folkeregisteret. DNK unngår bot.

– Denne saken er et eksempel på hvor viktig det er for oss å etterleve personvernlovgivningen og -hensynet. Den norske kirke bruker store ressurser på dette, i alle ledd, sier fungerende direktør i Kirkerådet Jan Rune Fagermoen til Vårt Land.

– At vi ikke stengte ned innhentingen av opplysninger disse seks ukene, skjønner vi. Det skulle vi gjort noe med, og beklager, fortsetter Fagermoen.

Brøt EUs personvernforordning: – Kritikkverdig

For å regnes som medlem i Den norske kirke, må man være døpt. Men i flere år påla staten kirken å også registrere såkalte «tilhørige» – det vil si nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i DNK.

Denne praksisen skulle fases ut 1. oktober 2018, men pågikk halvannen måned etterpå. Det er disse ukene DNK nå blir irettesatt for.

– Datatilsynet vurderer at Den norske kirke handlet kritikkverdig, og har derfor valgt å varsle en irettesette for lovbruddene, opplyser juridisk seniorrådgiver Anders Obrestad i Datatilsynet til Vårt Land.

---

Kritikken fra Datatilsynet

  • Datatilsynet varsler nå «vedtak om irettesettelse» av kirken for å ha innhentet fødselsmeldinger om medlemmers barn fra Folkeregisteret og lagret disse opplysningene.
  • Tilsynet mener også at kirken ikke har informert godt nok om hvordan fødselsmeldingene har blitt brukt.
  • Det er perioden mellom 1. oktober og 14. november 2018 kirken får kritikk for. Før denne perioden hadde kirken hjemmel til å hente ut, og føre, denne informasjonen, ifølge Datatilsynet.
  • Saken har status som «varsel om vedtak», og er dermed ikke ferdig behandlet.
  • Den norske kirke har frist til 12. august 2021 for å gi kommentarer til varselet.

---

– Dette kan bli vektlagt i en eventuelle senere vurdering av overtredelsesgebyr dersom nye, tilsvarende lovbrudd skulle skje.

Den norske kirke er glade for at Datatilsynet ikke ilegger bøter i denne saken.

– For det første er vi takknemlige for å kunne bruke de pengene på andre viktige ting. For det andre sier det noe om hvilken alvorlighetsgrad Datatilsynet vurderer bruddet til, sier fungerende kirkerådsdirektør Fagermoen.

Statsbudsjettet 2016. Administrasjonsdirektør. Jan Rune Fagermoen

Datatilsynet kommer ikke til å be Den norske kirke å foreta seg noe i denne saken nå.

– De ulovlig innhentede opplysningene ble slettet av Den norske kirke i august i fjor. Da «tilhørighetsordningen» ble opphevet ved nyttår, ble også personopplysningene om alle de øvrige tilhørige i Den norske kirkes medlemsregister slettet, sier seniorrådgiver Obrestad.

I vedlegget til vedtaket har Datatilsynet påpekt, og gitt veiledning om, særlige plikter i personvernregelverket som Den norske kirke må etterleve.

– Men vi kommer ikke til å pålegge DNK noe konkret. Lovbruddene vi varsler irettesettelse for gjelder behandlinger av personopplysninger som ikke lenger pågår, sier Obrestad.

– Burde hatt bedre tilgjengelig informasjon

Ett av Datatilsynets to kritikkpunkter går på at kirken ikke har hatt informasjon lett nok, kortfattet nok, eller tilgjengelig nok, om hvorfor de har innhentet disse personopplysningene. Det bryter også med EUs personvernforordning.

– Det kan ikke være slik at de registrerte må aktivt lete etter informasjonen, sier Obrestad i Datatilsynet.

Anders Obrestad, Datatilsynet

– Å informere på en enkel måte er ikke noe man kan løse raskt nå – en gang for alle – men noe vi må løse på daglig basis fremover, erkjenner Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet om veien videre.

DNK ser minst to lærdommer de kan ta med seg:

– Den ene er at neste gang det kommer et nytt regelverk, eller andre rammer, må vi agere raskt, og ikke vente og se. Det var ikke bra. I etterpåklokskapens lys skulle vi skrudd av denne informasjonsinnhentingen med en gang, sier Fagermoen.

– Den andre er å innta brukernes perspektiv når det kommer til å ha informasjon lettere tilgjengelig. Det er viktig for dem det gjelder å enkelt kunne finne det de leter etter, og gjelder også troverdigheten til hele Den norske kirke, sier den fungerende kirkerådsdirektøren.

I 2019 tilsatte DNK både personvernombud og nformasjonssikkerhetsansvarlig. Med disse to funksjonene mener kirken at de faglige vurderingene blir styrket, og gir systematikk i hvordan man ivaretar sikkerhetshensyn på en god måte.

– Skulle bare mangle

Human-etisk forbund (HEF), som klagde Den norske kirke inn til Datatilsynet, ser det som en seier at DNK nå får kritikk.

– Vedtaket viser at vi hadde rett, og at kirkens praksis ikke har vært i tråd med oppdatert personvern. Dette når det gjelder både punktet om innhenting av informasjon og punktet om manglende informasjon til de registrerte, sier Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i HEF.

– I år har DNK slettet 100.000 fra tilhørighetsregisteret. Hva tenker dere om det?

– Det skulle bare mangle, i og med at kirken ikke hadde samtykke fra deres foreldre, sier Helgestad og legger til:

– Det er det viktigste som har kommet ut av klagen. Det er en seier for både religionsfriheten og personvernet.

HEF understreker at hovedgrunnen til at de klagde DNK inn til Datatilsynet var mangelen på informasjon til de registrerte. Forbundet sier de ikke opplevde å ha noe annet valg enn å klage DNK inn.

Mener DNK har vært lite imøtekommende

– Kirkens automatiske registrering av udøpte barn rammet våre medlemmer. Vi tok kontakt med kirken direkte flere ganger, over en periode på ett år, men de var ikke veldig imøtekommende, sier Helgestad.

– De ville ikke opplyse foreldrene til de som hadde blitt registret som tilhørige.

Mangelen på villighet til dialog kjenner ikke Den norske kirke seg igjen i.

– Vi har ment at lovene og forskriftene ikke bare ga oss rett, men også plikt, til å registrere de tilhørige helt fram til ordningen ble opphevet. Vi har visst at det skulle skje, og slettet disse 100.000 ved årsskiftet, sier Fagermoen i Kirkerådet.

– DNK er en så stor organisasjon at det å opplyse i hundretusen-kategorien er krevende. Derfor tok vi dialogen gjennom informasjon med alle medlemmene våre, bare ikke akkurat når HEF ønsket det. Vi opplyste om endringen skulle skje fra nyttår, og hva man kunne gjøre dersom man ikke ville ha sine tilhørige slettet fra registeret.



Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Ida Helene Benonisen

Ida Helene Benonisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Den norske kirke