Nyheter

Bekymret for Jehovas vitner-praksis

Kjell Ingolf Ropstad bemerker at et trossamfunn må vise åpenhet for å få statlig støtte. Ap-politiker mener han ikke gjør nok.

Etter onsdagens NRK Brennpunkt-dokumentar om Jehovas vitner, er det mange i sosiale medier som har stilt seg både spørrende og kritiske til at trossamfunnet mottar statsstøtte. Også barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som tidligere har bedt om å revurdere den statlige støtten til nettopp Jehovas vitner, har betenkeligheter:

– Jeg er bekymret for hva Jehovas vitners eksklusjonspraksis gjør med dem den rammer. Det er en forutsetning for tilskudd at samfunnene viser vilje til åpenhet om indre forhold.

Samtidig bemerker han:

– Trossamfunnene er som alle andre forpliktet til å følge norsk lov. Men de har rett til å praktisere interne leveregler og retningslinjer som har en religiøs begrunnelse, også slik religiøs praksis andre kanskje ikke forstår eller liker.

Nye krav i 2021

Jehovas vitner har drøye 12.500 medlemmer i Norge. I 2018 mottok trossamfunnet 14,5 millioner kroner i statlige og kommunale tilskudd.

Ropstad forteller at det offentlige bidrar med økonomisk støtte som en understøttelse av tros- og livssynsfriheten i landet. I den nye trossamfunnsloven – som trer i kraft ved årsskiftet – tydeliggjøres kravene til hvem som kan kreve støtte.

– Trossamfunn som bruker vold, trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud, eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Hva dette innebærer må vurderes konkret. Spørsmålet er om krenkelsen eller lovbruddet etter en helhetsvurdering bør føre til at tilskudd nektes, sier ministeren.

Bekymret for domstoler

Brennpunkt-dokumentaren viser hva som skjer med medlemmer som blir ekskludert fra Jehovas vitner. Noe av det som blir vektlagt i dokumentaren, er trossamfunnets bruk av interne domstoler. Voksne menn – de såkalt eldste – forhører medlemmer som kanskje har gjort seg skyldig i noe som kvalifiserer til ekskludering.

SV-politiker Petter Eide sa i etterkant av dokumentaren til Vårt Land at han er svært kritisk til denne indre justisen, og mener det er problematisk at trossamfunnet beskytter seg bak prinsippet om religionsfrihet.

Også Arbeiderparti-politiker Kari Henriksen reagerer på de interne domstolene som preger visse trossamfunn. Hun er ikke imponert over det hun mener er regjeringens manglende kontroll av tros- og livssynssamfunn.

– Det er urovekkende at vi har religiøse domstoler i landet vårt, mener Henriksen.

I et stortingsspørsmål i slutten av oktober lurte hun på hvor mange tilsyn Kjell Ingolf Ropstad og Barne- og familiedepartementet har gjort av tros- og livssynssamfunn.

I sitt svar bemerker Ropstad at alle som mottar støtte, årlig må sende inn regnskap. Disse regnskapene gjennomføres av fylkesmennene rundt om i landet. I perioden 2017- 2019 har det blitt gjort fem tilsyn, forteller han.

Henriksen kaller resultatene nedslående, og minner om at det er over 800 tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte.

Ikke lov å stemme

Vårt Land avslørte i fjor at Jehovas vitner-medlemmer som stemmer ved politisk valg, kan bli ekskludert. Dette ledet blant annet til at Kjell Ingolf Ropstad ba Fylkesmannen i Oslo og Viken revurdere statsstøtten til trossamfunnet.

To måneder senere konkluderte Fylkesmannen med at dette ikke var «juridisk holdbart grunnlag» for å trekke den statlige støtten.

«Å avstå fra denne rettigheten synes å være en del av Jehovas vitners trosgrunnlag som er kjent - og formodentlig da også akseptert av de som likevel velger å være medlemmer av trossamfunnet.»

LES OGSÅ:

Dette er Jehovas vitner

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et kristent trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2019 virksomme i 240 land og hadde 8 579 909 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 119 954 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter