Salome Schoeler

Deltaker på utvekslingsprogram for ungdom i Brunstad Christian Church

NRK Brennpunkt har nettopp satt meg i en vanskelig situasjon som medlem i Brunstad Christian Church (BCC). Ikke overfor forkynnelsen og virksomheten på innsiden. Men som et individ, deltaker, jobbsøker og stemme i det norske samfunnet.

Hvorfor? Det skal jeg forklare.

Sjokkert over Brennpunkt

Personlig har jeg alltid hatt en stor respekt for NRK. Informasjon blir lagt fram på en spennende måte som er håndgripelig - spesielt for unge voksne som meg. Men etter at jeg så Brennpunkt-dokumentaren om «Smiths Venner», falt all respekten i grus. Jeg var mildt sagt sjokkert.

I dokumentaren blir åndelig leder, Kåre J. Smith, beskyldt for pengepress og dugnadspress på medlemmene. Taleklipp blir tatt ut av sin sammenheng, og noen få kilder blir brukt som representanter for mange tusen medlemmer. Det blir fremstilt som at vi er offer for sosial kontroll og sekterisk virksomhet. Ikke minst blir det malt et bilde av at vi har innskrenket ytringsfrihet.

Enkelt og greit kan man oppsummere det som at vi BCC-medlemmer er hjernevasket. Og med dette slått fast, blir det i seg selv vanskelig å argumentere mot noe som helst. Jeg har jo tydeligvis manglende vurderingsevne og et ganske så stort hull i selvinnsikten.

LES OGSÅ: BCC-medlem: «Det er fortsatt manglende ytringsfrihet blant medlemmene»

NRK gjør det vanskelig å forsvare seg

For å gi BCC mulighet til å imøtegå påstandene, sendte NRK 10 spørsmål til BCC. Disse valgte styreleder Berit Hustad Nilsen å sende videre til oss medlemmer gjennom en undersøkelse. Der lurte de blant annet på om vi føler en mangel på ytringsfrihet.

Og ja, det gjør jeg. For det første så har jeg ikke blitt hørt, og for det andre så hjelper det ikke å bli hørt etter programmet, når jeg allerede har mistet troverdigheten. Det merker man tydelig i kommentarfeltene. Der blir det nemlig slik å forstå at:

• 1. Dersom vi ikke sier noe om dokumentaren, hadde programmet rett; vi er hjernevasket og vet derfor ikke bedre enn å holde tyst om det som foregår i «sekten».

•2. Når vi derimot løfter stemmen til debatt, betyr det at vi er en del av en koordinert aksjon som viser at vi ikke skjønner problemet, og at vi angriper de som er uenige.

Dermed har jeg et problem. Fordi ikke bare blir trossamfunnet mitt fremstilt på en uhyre ensidig måte, men det blir også vanskelig å forsvare seg, fordi jeg har blitt fratatt troverdigheten. Og hva er ytringsfriheten verdt, når ingen vil tro på det du ytrer deg om?

Men til tross for dette, legger jeg inn et forsøk. For jeg vil gjerne beskrive hvordan jeg har det. Hverken med presse i ryggen eller press fra BCC. Bare som en oppriktig frustrert tenåring med et behov for å bli hørt.

Det er rom for diskusjon i BCC

Som BCC-medlem har jeg opplevd at jeg er en del av en sunn organisasjon. Ikke en organisasjon som krever penger eller dugnad av meg. De har orden på sine saker og framlegger regnskaper osv. for oss på en ryddig og saklig måte. Gjennom oppveksten i min lokale menighet har jeg alltid opplevd rom for diskusjon. Jeg blir ofte oppfordret til å tenke selv - ta personlige valg som jeg også må stå til ansvar for. Ikke minst har jeg lært verdien av å gjøre en innsats, både på skolen, i arbeidslivet og i menighetslivet i BCC - som jeg brenner veldig for. Utad er jeg som ungdom flest, og innad ligger selvfølgelig kristne verdier som et viktig fundament for valgene jeg tar i livet mitt.

Men, jeg tror vi alle skjønner at solskinnshistorier ikke er særlig god «clickbait». Der trengs det konflikt, og det bygger Brennpunkt- dokumentaren godt opp til. Nå er det nemlig full fyr i kommentarfeltene til NRK. Det er en ubehagelig debatt der trossamfunnet mitt rett og slett blir hetset.

LES OGSÅ: 190 klager etter Brennpunkt-dokumentar om BCC

Vi trenger en debatt om medias metoder

Jeg mener media, og særlig Norges statskanal, må føle et ansvar for å bevare et godt ordskifte. Føle et ansvar for å være sannhetsforkjempere, og gjøre sitt ytterste for fremstille en sak så nærme virkeligheten som mulig. For akkurat nå er min virkelighet en helt annen enn den Brennpunkt har fått frem.

I vårt norske samfunn bidrar dette til polarisering og stigmatisering av minoriteter. Dette har direkte konsekvenser for meg, familien min og vennene mine, som må kjempe en unødvendig kamp for å bli respektert på skolen og i arbeidslivet - som vanlige deltakere i det norske samfunnet.

Jeg syns debatten om medias metoder er en viktig debatt, som det er på høy tid å ta. NRK Brennpunkt er nemlig ikke de eneste som må skjerpe seg.

Hilsen en ung jente som er bekymret for demokratiets framtid.

LES MER:

Vårt Lands sjefredaktør: Påstandene om økonomisk samrøre henger som en møllestein rundt BCC sin hals

Taust fra Norges kristne råd etter Brennpunkt-dokumentar

Slik opplever han at kritiske medlemmer mistenkeliggjøres i «Smiths Venner»