– Jeg synes det var ekstremt overraskende. Jeg har aldri hørt noe snakk om at studentprestene ikke skal fortsette å holde på med dette. For meg er avgjørelsen uforståelig. Den gir ikke mening, sier Alex Ramstad Døsvik, konstituert sogneprest i Sverresborg menighet i Trondheim.
I forrige uke kunne Vårt Land melde at Oslo bispedømme fjerner Studentprestene i Oslo som liturgier i Jakobmessene i Kulturkirken Jakob i Oslo.
Døsvik, som tidligere har hatt innhopp som medliturg i messene, er én av 40 prester som nå har undertegnet det ferske oppropet «JAKOBMESSENE: LA STUDENTPRESTENE FORTSETTE!».
På ett døgn har oppropet samlet inn over 100 signaturer fra nåværende og tidligere kirkegjengere ved Jakobsmessene. Flere titalls av dem er prester.
Jakobmessen feires i Kulturkirken Jakob i Oslo hver søndag kveld og er et samarbeid mellom Kirkelig Kulturverksted og Studentprestene i Oslo. De utradisjonelle messene har vært et fast innslag siden kulturkirken åpnet dørene i 2000. Det er Studentprestene i Oslo som har utført liturgien.
---
Jakobsmessene
- Kontinuerlige gudstjenesteverksteder som finner sted hver søndag kveld fra september til april.
- I messen leter man seg «fram til hvordan kirkerommet, messestrukturen og de gamle liturgiske leddene kan være i fryktløs berøring med samtiden.»
- I messene synges ikke tradisjonelle salmer, det spilles ikke på orgel og presten leverer heller ingen preken. I stedet har musikere laget ny musikk for band og sangere. Prestene har stått for en alternativ tekstlesning.
- Kilde: www.kulturkirkenjakob.no
---
Redd for å miste studentene
I oppropet står det at ved å fjerne studentprestene fra Jakobmessene, vil man «fjerne en viktig møteplass for studentprestene og studenter».
– Det er en plass hvor studenter kan møte studentprestene og som gjør at studentene lettere oppsøker studentprestene på campus. Jeg har møtt mange studenter fra Universitetet i Oslo som har gått på disse messene, forklarer Døsvik.
– Er det så opplagt at det er Den norske kirkes studentprester som skal være liturger i disse messene?
– Jeg tenker definitivt ja fordi de får den eksepsjonelle muligheten til å møte mennesker i aldersgruppen 18 til 30 år. Når det også er et ønske fra studentprestene selv om å fortsette med dette, synes jeg det er rart at de fjernes.
Mener begrunnelsen er «uklar»
Stiftsdirektør i Oslo bispedømme, Eldrid Eide Røyneberg, har tidligere sagt til Vårt Land at beslutningen «handler om den helhetlige ressursbruken …». Prosten som har ansvar for Studentprestene i Oslo, Marit Bunkholt, har begrunnet avgjørelsen med at de vil at prestene skal være mer på lærestedene i Oslo.
Talspersonen for oppropet, Einar Østerhagen, sier at flere sliter med å forstå begrunnelsen.
– Den fremstår uklar, både hvor den er forankret og hva som oppnås ved å trekke studentprestene ut av messene, sier Østerhagen, som er sjømannsprest i København.
Østerhagen var fast kirkegjenger ved messene over flere år i løpet av sin studietid i Oslo.
– Det sies noe om å knytte studentprestene mer til lærestedene, uten at det sies noe om hva det tenkes at tiden skal brukes til konkret. Resultatet ender opp med å potensielt ødelegge et umistelig og verdifullt tilbud for studenter, unge voksne og andre. For hvem andre er det som kan gå inn i dette arbeidet, både tidsmessig, ressursmessig og kontinuitetsmessig, i en tid hvor det er nedskjæringer i kirken?
Døsvik mener Oslo bispekontor kunne vært mer åpne om hvorfor de har tatt avgjørelsen.
– Ut fra det jeg leser, så virker det som at studentprestene ikke har vært med i samtalen omtrent, men at avgjørelsen har blitt tatt på et mer administrativt nivå. Noe så spesielt som Jakobmessene burde ha blitt tatt opp til Oslo bispedømmeråd, biskopen selv, og ikke minst studentprestene.
– Helt latterlig
Bunkholt, prosten som har ansvaret for Studentprestene i Oslo, har tidligere åpnet for at andre ressurser muligens kan settes inn for å fortsette messesamarbeidet. Østerhagen er ikke overbevist over forslaget:
– Om andre kunne gjort det? I teorien kan svaret kanskje være ja, men i praksis? Eierskapet til det som skjer pulveriseres og teamfølelsen bygges ned. Det er ikke slik at andre prester i Oslo bispedømme har mer tid enn studentprestene til å gjøre dette, med tanke på den økonomiske situasjonen vi er i nå.
I spørsmålet om ressursbruk, mener Døsvik at Oslo bispedømme burde være takknemlige for Jakobmessene. Hen sikter til at det er Kirkelig Kulturverksted som stiller med lys- og lydutstyr, produksjonsarbeidere og som betaler for messene. De profesjonelle musikerne som brukes i messen, gjør det også frivillig.
– I Oslo er man jo helt utrolig heldige som gjennom Kirkelig Kulturverksted får muligheten til å ha denne type gudstjenesten uten at man trenger å bruke ressurser fra kirka til å lønne profesjonelle musikere. Kirken burde egentlig se på dette som at de, i hermetegn «bare må betale presten». Det er helt latterlig at de risikerer at disse messene forsvinner når de i disse messene slipper å betale for det meste. Hvem er det som har tilgang til så gode musikere hele tiden uten å måtte betale dem?
– Ønsker ikke å legge ned messene
Stiftsdirektør Eldrid Eide Røyneberg har blitt forelagt uttalelsene til Døsvik og Østerhagen og har fått med seg oppropet.
– Jeg ønsker å gjøre det helt klart: det er ikke Oslo bispedømmes ønske å legge ned Jakobmessene. Derfor har vi varslet behovet for endring, og lagt opp til en overgangsperiode dette vårsemesteret. Vi ønsker å fortsette dialogen med KKV om hvordan samarbeidet om Jakobmessene kan løses fremover.
Røyneberg utdyper begrunnelsen som ligger bak avgjørelsen om å fjerne studentprestene som liturger i messene.
– Studentprestene har et svært viktig samtaletilbud og betjener 60-70 000 studenter. Vår prioritering er å styrke tilstedeværelsen på studiestedene, ved at studentprestene ikke lenger skal bruke av sin arbeidstid på Jakobmessene i kulturkirken Jakob.
– Det er ikke uvanlig at slike endringer møter motstand, men vi mener det er rett prioritering å frigjøre mer av studentprestenes tid til møter med studenter på studiestedene. Dette har vært en prosess over de siste årene der prost i samråd med biskop, prestekollegiet og administrasjonen har vært involvert.
