Verdidebatt

La studentprestene fortsette

JAKOBMESSENE: Det skal ikke undervurderes hvor viktig det er å ha et sted for teologisk og ansvarlig fortolkning av det som skjer lokalt og globalt inn i (unge) menneskers liv når det virker på sitt aller svarteste.

I Oslo bispedømme har det i mange år vært satsing på aldersgruppen 18-30 år. Dette er en vanskelig målgruppe å nå ut til, da de fleste i denne alderen er i en student- og/eller etableringsfase, på jakt etter egen identitet, og har et hav av tilbud å velge mellom i storbyen. Ett av tilbudene som imidlertid har vært vellykket, er Jakobmessene. Gjennom året feires det messer ledet av studentprestene i Oslo i samarbeid med kirkelig kulturverksted og flere frivillige. Dette er et samarbeid som har stått seg og fungert gjennom 25 år, og har jubileum i år. Nå velger Oslo bispedømme likevel å fjerne studentprestene fra Jakobmessene.

Disponering av ressurser

Oslo bispedømme begrunner avgjørelsen med omdisponering av ressurser. Valget er ikke forankret i bispedømmerådet og det er uklart hvilken rolle biskopen har hatt i prosessen.

Vi spør: Hvordan kan studentprestenes ressurser disponeres bedre når Jakobmessene gir a) et populært tilbud for unge voksne i Oslo, b) et fruktbart samarbeid mellom kirke og kulturliv (jf. artikkel i VL 13. feb. «Vi er lei oss for at vi mister muligheten»), c) et verksted for teologisk nyskaping, og d) selv er ønsket av studentprestene på UiO? Å finne ressurser som gir bedre samlede resultater enn dette skal man lete lenge etter.

Et sted å komme til

For studenter og unge voksne, men også godt voksne og eldre, er Jakobmessene et fast pulsslag gjennom året. Hit kan man komme som man er, i et kirkerom og på en gudstjeneste som har et annerledes liturgisk uttrykk. Noen vil kanskje si det er nok av kirker i Oslo fra før, men vi mennesker trenger ulike steder og ulike uttrykk for å kunne kjenne oss hjemme. Tilknytning og tilhørighet er en forutsetning for livsmestring og livsmot. Alt dette betyr Jakobmessene for mange. Dette er konkret rom studentprestene kan invitere til utenfor studiestedet. Også for flere av oss underskrivere vært et godt sted å anbefale ungdommer på vei inn i voksenlivet.

Liturgisk nyutvikling og frivillighet

Jakobmessene, med sin unike, nærmest meditative form, hvor liturgien får skinne alene, er det eneste gudstjenestetilbudet i sitt slag i Oslo. Messene har på en god måte klart å treffe tiden vi lever i, både med tekstene skrevet av Erik Hillestad, og med studentprestenes evne til å sammenkoble messeleddene med aktuelle hendelser i verden. Det skal ikke undervurderes hvor viktig det er å ha et sted for teologisk og ansvarlig fortolkning av det som skjer lokalt og globalt inn i (unge) menneskers liv når det virker på sitt aller svarteste.

Kirkelig kulturverksted uttaler også i artikkel i VL 14. feb. «Prestene fjernes: – Uten messer, blir dette bare et kulturhus» om det store frivillige arbeidet som ligger til grunn for hver gudstjeneste. Enhver av oss som har drevet med frivillighet, vet at det fungerer aller best når arbeidslaget kjenner hverandre godt og stoler på hverandre. Studentprestene er i så måte uvurderlige for Jakobmessene i sitt arbeid som liturger og teologiske fagpersoner. Å fjerne dem som liturger, ville måttet forutsette å innsette noen andre fast for å få et like stabilt og godt resultat – men med den økonomiske situasjonen som nå foreligger i Oslo bispedømme kan vi umulig se for oss at det er dette som ligger til grunn for at studentprestene tas vekk.

Viktig møteplass

Det hele er rett og slett veldig vanskelig å forstå. Ingen av de involverte synes å ønske endringen. I tillegg er det uklart hvorfor prioriteringen er akutt akkurat nå. Å fjerne studentprestene fra Jakobmessene er en måte å omdisponere ressurser på i Oslo bispedømme som fjerner en viktig møteplass for studentprestene og studenter, som bryter ned et samarbeid som har fungert over tid, og som potensielt raserer et tilbud for (unge) voksne som oppleves meningsfylt - og som dessuten er godt besøkt. Nedskjæringer og kutt som kun begrunnes med generelle fraser om omdisponeringer, bidrar også til at tilliten til ledelsen minker. Vi blir en fattigere kirke og prestetjeneste (kanskje også på lærestedene), når det som knytter oss til troens pulsslag fjernes på denne måten.

Vi håper at studentprestene kan få fortsette sitt arbeid med Jakobmessene.

Engasjerte, tidligere og nåværende kirkegjengere ved Jakobsmessene:

Kristina Bjåstad

Einar Løvø Østerhagen

Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby

Christine H. Aarflot

Alex Ramstad Døsvik

Karoline Astrup

Frida Sofie Øyen

Frøydis Indgjerdingen

Sophie Lazar

Runar Ragnarson Brataas

Christine J. Slettbakken

Einar Aksel Rånes Fagerheim

Gaute Granlund

Merete Thomassen

Per Gustav Nilsen

Sissel Alsvik Øygarden

Liv Hanne Langmoen Almasou

Jon Petter Heesch

Sigve Aabel Reedtz

Johanne Gram-Nilsen

Dag Iversen

Cathrine Hopstock Havgar

Tone Stangeland Kaufman

Espen Dahlgren Doksrød

Hanne Gebhardt Kleveland

Daniel Andersen Aarflot

Mario Liavåg

Helene Lunder Eriksen

Anders Møller-Stray

Hanne Slåtten

Erlend Mork

Kristina Olette Bjorvatten Myhren

Lina Holberg

Hanne Kristin Bondevik Sørlid

Alexandros t. Johnsen

Cynthia slomp renaa

Øystein Solberg Mathisen

Joachim Haaland

Dag Magnus Hopstock Havgar

Kjersti Langås Hvalen

Bjørn Inge Holberg

Guri Riksaasen

Sunniva Vikøren

Jens Leirvik

Ottar Nesje

Harald Kjær

Tonje Solaug Folkestad

Aud Irene Svartvasmo

Jane Christin Siewartz Dahl

Anders Helset Eriksen

Maria Løvø Østerhagen

Lise Marit Hansen

Geir Wiknes

Anne-Lise Brenna

Vivian Fleischer Nyborg

Solveig Julie Mysen

John Aksel Slåtsveen

Gyrid Mangersnes

Marit Marman

Margit Husevåg

Camilla Kofoed-Steen

Tor Olav Gauksås

Terje Kjølsvik

Tara Tjemsland Lillebø

Arne Jor

Gudmund Guren

Karoline Ormåsen

Sindre Stabell kulø

Siri Hansit

Michaela Holen Bjørndal

Johannes Kvangarsnes

Hans Martin Vilberg

Svein Harsten

Kristina Bjørnereim

Knut Anders Sørum

Mette Østby Kamperhaug

Eva Seierstad

Oddrun Lilja Jonsdottir

Arne Braut

Jofrid Landa

Lise Martinussen

Gunnhild Nordgaard Hermstad

Gustav O. Søberg

Oddrun Remvik

Steffen Torsteinsen Aune

Kristine Nørtoft Sørensen

Frida Adeleide Hestnes

Odd-Ragnar Solberg

Roger Andreas Robberstad

Siri Sunde

Martin Ulltang

Trond Trætteberg Serkland

Runa Husøy

John J. W. Delourme

Tor Jarle Larsen

Caroline Midttun Rostrup

John Gunnar Krogstad

Rut Ugland

Ingunn Dalan Vik

Marie Løvås

Eike Ziller-Off

Solveig Flatin

Kirsten Ragnhild Grimstad

Knut Grønvik

Jørund Østland Midttun

May Solveig Slåtsveen

Inger Bækken

Beate Iren Lerdahl

Hallvard olavson mosdøl

Jon Aalborg

Camilla Yoo Juell

Iselin Jørgensen

Sara Moss-Fongen

Anne Dalen

Hilde Lundquist

Randi Høgh

Steinar Mossige

Eilif Tanberg

Anne Berit Kulbotten

Linett Bjørkto

Amalie Larsen Megrund

Per Kristian Hovden Sætre

Marcus Bjørnstad

Ann Kristin Avdem Grande

Ruth Eva Sollie

Harald Aune Skorpen

Tone Marie Falch

Katja Eidesen

Lydia Øfsti Nesje

Alexander Willumsen

Tore Laukvik

Hanne Marie Pedersen-Eriksen

Ann Midtun

Katrine Jordheim Lind-Solstad

Ellen Aasland Reinertsen

Geir E. Holberg

Oddvar Tveito

Marit Rødningen Seines

Thomas Tinglum

Marthe Haaland Wang

Ingvild Galland Alander

Larisa Margrethe Ross Sagranden

Roald Drønen

Maren Andrea Aasulvsen

Hilde Trætteberg Serkland

Eiel Holten

Miriam Støvik Svarre

Magnus Brekke Aalbu

Margrete Kogstad Aalbu

Agnes Sesilia Andersen

Sigurd Meisfjord

Karen Marie Lereim Sævareid

Ella Eriksdatter Rørstad

Christopher A. Knudsen

Emilie Kjennerud


Mer fra: Verdidebatt