Kokain. Hat. Drapstrusler. Og nåde

– Jeg var så ødelagt.

Flavia Perez (47) sukker og tar sats.

– ... så ødelagt at det kjentes som om det var en hjertetransplantasjon Gud begynte i meg den gangen i 2010.

Vi sitter i en sigen sofagruppe i etasjen over Folkungakyrkan på Söder i Stockholm, Flavia, ektemannen Leo og jeg. Det er tidlig søndag kveld, januarmørket lener seg tungt mot vinduene. Rommet lukter støv og mørkbrent kaffe. Fra kirkerommet nedenunder stiger søt musikk, et lovsangsband varmer opp; det brygges til gudstjeneste i pinsekarismatisk stil.

Og typisk nok er det «Betz» Betsegaw Assefa, en gang en av Sveriges flittigste ranere, som skal tale. Nå går den gjennomtatoverte muskelbunten rundt og får noen siste ting på plass. Han er kvikk og oppstemt, det er som om han sliter med å holde en indre glede i sjakk.

Menigheten kaller seg Heart Sthlm og ser seg som en «redningsbåt på mørke vann». Den kan spores tilbake, ikke minst, til det som skjedde med Flavia for rundt 15 år siden.

I Heart Sthlm vanker folk som sliter – liv kantet av rus, brustne relasjoner, fattigdom, hjemløshet og gjengkriminalitet. Ikke rent få bærer tatoveringer på halsen og i ansiktet. Her går de sammen med mer erfarne og kanskje nysgjerrige troende fra andre karismatiske menigheter, bibelskolen Livets Ord er en fellesnevner for en del av dem.

Det finns ..., synger de, og mange strekker hendene i været:

... Det finns en röst som skingrar mörkret/det finns ett ljus som bryter fram ... Jesus, Jesus, i honom har vi allt, Jee-sus!

Frontfigur

Ekstra fullt er det på søndagene når taleren heter Sebastian Stakset. En gang mest kjent som Sebbe Staxx fra gruppa Kartellen, en frontfigur innen svensk gangster-rap og hiphop. Gruppen er kjent for sine drøye tekster om rus, våpen, sex og vold. Kartellen var «underklassens brannstiftere», de hudflettet politikere, borgerskap og de store velferdsaktørene, det vil si alle de mente levde i naiv fornektelse av de ghettolignende problemene i forstedene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö. Stakset ville, som han senere formulerte det, få Sverige til å våkne fra sin «Pippi Langstrømpe-psykose».

I Kartellen ga det cred å leve ut det man prekte.

Stakset var godt i gang, en god stund før gruppen ble til. I 2005, snaut 20 år gammel, pådro han seg en dom for grov mishandling. Straffen ble to år og ni måneder i fengsel. Det var også under denne soningen han begynte å skrive sine rap-tekster.

---

Sebastian Emil Stakset (44)

  • Frontfigur i rapkollektivet Kartellen (2008– 2016). Halvt norsk. Blant toppnavnene i svensk hiphop i denne perioden, kjent som Sebbe Staxx.
  • Stakset omtales som en pioner innen gangster-rap i Sverige, en lokal undersjanger i hiphop-universet. Gangsterrapen er kjent for å forherlige våpen, dopbruk og promiskuitet. Stakset har også brukt sjangeren til å refse samfunnseliten for tilstandene i de belastede forstedene rundt svenske storbyer.
  • I perioder fra 2008 og utover har sjangeren vært den desidert mest spilte og populære i Sverige.
  • Stakset har sonet dommer for grov mishandling og for narkotika- og våpenkriminalitet. Sine tidlige låttekster skrev han i fengsel.
  • Fra og med 2016 kjent som «frälst, ren och hederlig» (Dagens Nyheter), aktiv som menighetsgründer, nødhjelpsarbeider, evangelist og soloartist.

---


Stakset er senere også dømt for lovbrudd knyttet til våpen og narkotika, det ble ett års fengsel i mars 2013. Kokain inntok han i sjenerøse mengder, har han selv sagt.

«Jeg har tatt like mange overdoser som jeg har fingre på hendene,» fortalte han i et radioprogram fra 2022.

Dom ble det også for dødstrusler – formulert som rap-linjer – mot Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson.

Jeg har tatt like mange overdoser som jeg har fingre på hendene

—  Sebastian Stakset

Livet i orten

Oppveksten til Flavia Perez i Stockholm-forstaden Jordbro var ingen idyll. Stedet var et typisk produkt av den såkalte miljonprogrammen, den kolossale dugnaden i sosial ingeniørkunst som sosialdemokratene iverksatte på 1960- og 70-tallet. For å bøte på den akutte boligmangelen reiste man i programperioden ikke mindre enn 1.006.000 boenheter, altså en drøy million boliger, derav navnet.

Folk fra bygde-Sverige ble sluset til de store byene for å delta i det moderne arbeidslivet. Forstedene skulle være en en rimelig vei inn i boligmarkedet. For å holde kostnadene nede måtte de bygges i industriell skala, rasjonelt, enkelt og standardisert. Men monotonien og betongen bidro snart til en flukt fra den såkalte orten. Ordet betyr bare «stedet», og er et slanguttrykk både for stedene og for utenforskapet de nærer med sine blokkfasader, nedtrukne gardiner og velfriserte plener. Etter hvert fikk flere av områdene en uforholdsmessig høy andel beboere som nettopp ikke hadde råd til å flytte: Lavtlønnede, arbeidsledige, flyktninger og trygdede.

Mange av de unge som vokser opp her føler ingen lojalitet verken til innvandrerforeldrenes verdier eller det svenske storsamfunnets. I stedet trekkes en del av dem til subkulturen som gangster-rapen glorifiserer: de kriminelle gjengene. Her er voldsutøvelse en snarvei til respekt.

Alternativt rekrutteres de av ekstreme islamister, miljøer som ikke akkurat er mindre opptatt av vold. Fra en del av orten, men ikke alle, har det opp gjennom tiårene snodd seg en spiral av mobbing, farløshet, gjengdannelser, skuddsalver, drap og blodhevn; de siste årene supplert med sprengladninger og bombeattentater.

I 2023 toppet Sverige Europa-rankingen over voldsutsatte land.

Å havne i den enden av statistikken har blitt noe av et nasjonalt traume. Særlig fordi så mange av voldsutøverne er barn og unge under 18. Ifølge den svenske påtalemakten sto unge i alderen 15 til 17 år siktet for hele 264 drap eller drapsforsøk i 2023, en dobling fra året før. Kanskje vel så urovekkende: 40 barn under 15 år var under etterforskning for drap eller drapsforsøk, nær en dobling fra året før.

DREPT I JORDBRO: Mann ble skutt og drept i Jordbro i 2023, en person ble skadet. Tre personer var pågrepet.

Razzia

Et av Flavia Perez’ tidligste minner har hun fra besøksrommet i beryktede Kumla, fengselet der pappaen satt.

«Han er her for å lære engelsk», sa moren.

Småjenta var ikke alene om sånne besøk i blokklandskapet der hun vokste opp.

Til Jordbro var det som om man sendte alle som hadde flyktet fra krig og diktatur. Foreldrene hennes hadde flyktet fra Uruguay og militærdiktaturet der. Mange av barna var farløse på en eller annen måte, alenemødrene strakk ofte ikke til. Og de kriminelle nettverkene var aldri langt unna.


---

Flavia Perez (47)

  • Svensk sosialarbeider, pastor i frimenigheten Heart Sthlm i den svenske hovedstaden.
  • Leder et senter for avhoppere fra gjengkriminalitet, tett knyttet til menigheten.
  • Vokste opp i røffe kår, med faren i fengsel og en storebror som ble med i en kriminell gjeng.
  • Ble kristen i 20-årsalderen. Var sentral i formidlingen av kristen tro til Sebastian Stakset, alias Sebbe Staxx, og til andre i rapgruppa Kartellen.
  • Gift med Leo Perez, som også har bakgrunn fra Uruguay og er medpastor i Heart Sthlm.

---

– Miljøet var hardt og utrygt. Men det var jo det eneste livet vi kjente, sier hun til STREK.

Noen år husker hun som gode, faren var ute av fengsel og jobbet som avisbud, Flavia fikk av og til være med. Men snart viste det seg at faren igjen hadde begynt å jage raske penger.

Flavia Perez

En vårdag i 1988 var hun på vei hjem fra skolen der hun snart skulle avslutte tredje klasse – for andre gang. Hun hørte sirener, det var dagligdags, men så tordnet det til, et helikopter svevde der borte, var det ikke et politihelikopter? Over hennes blokk?

Hun nådde inn mellom bygningskroppene. Der sto det flere politibiler, merkelig parkert. Fra oppgangen der hun bodde gjallet en voldsom bjeffing. Og – Flavia stivnet til – paniske rop fra mamma. Hva var det som skjedde?

– Da jeg kom inn i leiligheten så den ut som et bombenedslag. Politiet hadde endevendt den: Aviser, pyntegjenstander, mammas undertøy og alt mulig annet lå strødd omkring.

Lillebroren var fortsatt i barnehagen. Men storebroren var hjemme.

– Det var som om det sto flammer ut av øynene hans. De glødet av hat, minnes Flavia.

– Og pappa? Nå så jeg ham gjennom stuevinduet. Politiet kom slepende med ham, håndjern låste armene hans på ryggen. Min helt! Nå førte de ham bort som en kriminell av verste slag. Det var kanskje det tyngste av alt.

Mamma for lillebror

Faren «åkte inn igjen». Og ble etter hvert utvist fra Sverige på livstid.

– Da brast det helt for mammaen min, forteller Flavia.

Moren flyktet inn i en stadig verre kombinasjon av alkohol og piller. Og elleve år gamle Flavia var plutselig den nærmeste til å ta vare på sin ett år gamle lillebror.

Nå måtte Flavia, storebroren og minsten klare seg som best de kunne. De anså sosialvesenet som fiender. En dag storebroren kom hjem og åpnet kjøleskapet for å se etter noe å spise, fant han bare en pakke margarin og en kartong melk. Frustrasjonen hans var til å ta og føle på. Det var som om han tenkte «Jeg vil aldri tillate at mine småsøsken skal måtte leve sånn.»

– Slik situasjonen var, forelå det egentlig noe alternativ enn å bli med i en kriminell gjeng? Altså om han skulle forsørge oss?

Snart begynte storebroren å komme hjem med dyre merkeklær til Flavia.

– At de var stjålne, visste jeg jo. Men sånt var det ikke så mange i mitt miljø som brydde seg om.


---

Hvem står bak gjengdrap med skytevåpen?

  • 85 prosent er enten født utenlands eller har minst én forelder som er utenlandsfødte, ifølge en omfattende kartlegging publisert av avisen Dagens Nyheter i 2021.
  • Medianalderen er bare 23 år, den har vært nedadgående i mange år.
  • To tredeler av gjerningspersonene er mellom 18 og 25 år og er folkeregistrert i samme husholdning som foreldrene.
  • 56 prosent hadde ikke gjennomført videregående skole.
  • 38 prosent av fedrene og 19 prosent av mødrene til gjerningspersonene er straffedømte. Dommene gjelder typisk narkotika- og voldskriminalitet.

---

Skandaler og trofeer

Storebroren viklet seg stadig lengre inn i gjengverdenen. I mer voksen alder ble han et av de tidlige medlemmene i Kartellen, grunnlagt i 2008 av Leo «Kineseren» Carmona, som sonet en livstidsdom i et finsk fengsel for medvirkning til drap. I ly av Kartellen oppsto et nært forhold mellom storebroren og Sebastian Stakset. Og via broren ble Flavia kjent med rapperen.

«Betz» Betsegaw Assefa var også med i Kartellen-kretsen, som «fikser», som han sier det til STREK.

De «virkelighetsbaserte» tekstene til Carmona og andre fikk snart bein å gå på. Ikke lenge etter oppstarten ble 23 år gamle Sebastian, alias Sebbe Staxx, frontfigur, etter hvert med selvskrevne tekster. I noen år fra 2009 og utover ble Kartellen et hovednavn i svensk hiphop med sin dystopiske glorifisering av klassehat, våpen og dop.

Gangsta-rap’en rakk i løpet av 2010-tallet å bli ett av de dominerende innslagene på hitlistene i Sverige. Kartellen var pionerene. De var rap-kollektivet som sto for de største skandalene og sanket de gjeveste musikkprisene.

---

Gjengkriminalitet i Sverige

  • 62.000 personer er koblet til kriminelle nettverk i Sverige, ifølge politiets kartlegging av problemene i 2024.
  • Av de 62.000 regnes 14.000 personer som «aktive i kriminelle nettverk». Av de aktive regnes 2000 som lederskikkelser. 680 betegnes som «muliggjørere», eksempelvis revisorer og aktører som bistår med hvitvasking.
  • De resterende 48.000 personene regnes som «koblet til gjengene». For å regnes som «koblet» skal personen de siste to årene ha vært mistenkt som delaktig i samme lovbrudd som den aktivt kriminelle, eller i etterforskningen fremstå som tilknyttet aktive kriminelle.
  • I snitt har hver av de 48.000 personene koblinger til seks aktive kriminelle.
  • 95 prosent av de 62.000 personene er menn.
  • Svenske gjenger var per februar 2024 representert med straffbar virksomhet i alle Norges tolv politidistrikter, ifølge Kjell Arne Karlsen i Kripos.
  • Den høyere gateprisen på narkotika er blant forholdene som lokker svenske gjengkriminelle til Norge.
  • Voldsnivået i Norge er fortsatt mye lavere enn i nabolandet. Det ble begått i alt elleve drap med skytevåpen i Norge i 2023. Åtte av disse i en nær relasjon. I Sverige ble 53 personer drept med skytevåpen i 2023. Nesten alle skjedde i rammen av organisert kriminalitet.

Kilde: Rikspolitisjef, Dagens Nyheter

---

Fotballgjesten

For Flavia kom vendepunktet med en ung kristen mann fra hennes hjemlige Uruguay. Da Leo og Flavia møttes hadde hun gjennomlevd tenårene på et vis, som ung voksen hadde hun tatt lappen og fått seg jobb og gjort «normale ting».

– Innvendig var jeg helt ødelagt. Og da vi møttes var det bare gått en måned etter begravelsen til min eks.

– Din eksmann?

– Nei, min kjæreste. Han ble skutt og drept.

Da vi møttes var det bare gått en måned etter begravelsen til min eks

—  Flavia Lopez

Flavia summer seg, Leo hiver seg inn i samtalen. Det var i overgangen mellom 2008 og 2009.

– 1. nyttårsdag, sier Flavia.

– Det hadde med gjenger og narkotika å gjøre. Vi møttes altså kort tid etter, sier hun og ser bort på Leo.

– Jeg hadde virkelig mer enn nok med mitt!

Leo Perez hadde tatt seg til Sverige via fotballen. Som spiller på et visst nivå i fotballnasjonen Uruguay hadde han fått sjansen til å prøvespille for den svenske toppklubben Hammarby. De møttes på fest, noe begynte å dirre, mest hos Leo.

Allerede tredje gang de møttes, fridde han. De to skulle gifte seg, foreslo han, få barn. «Er du fra vettet, Leo», sa hun.

– Men ...

Flavia smiler.

... ett år senere var vi gift. I begynnelsen må jeg si at jeg ikke var særlig god mot mannen min. Jeg projiserte så mye av min smerte på ham. Men han forsto heldigvis hva som skjedde, at det gjaldt å være tålmodig, vise omsorg.

Et streif av varme følger stemmen hennes ut i rommet.

– Det var virkelig en stor kjærlighet han viste meg! En kjærlighet jeg aldri tidligere hadde opplevd.

Først et lite stykke ut i ekteskapet fortalte Leo at han var kristen. Men da begynte hun å registrere «at hans tro og hans handlinger stemte overens». Nå fikk det et navn, å følge Jesus. Snart ba de sammen. Flavia «inviterte Jesus inn i livet sitt».

Det innerste

Traumene gjorde seg fortsatt gjeldende, men nølende ble hun med på en kvinnehelg i en menighet de hadde begynte å gå i.

– Jeg tenkte: Hva i all verden gjør jeg her? Det som ble undervist fra talerstolen lyste bare opp alt det ødelagte i meg. Men Leo hadde forklart meg at Jesus også kunne lege indre sår. Og så kom en kvinne bort til meg og sa: «Jeg opplever at Gud ser hjertet ditt.» Det var så sterkt. Det var jo det jeg hadde spurt meg selv som liten jente, gråtende i senga: Hvorfor ser ingen hjertet mitt? Hvorfor blir jeg bare skadet og såret?

Nå opplevde Flavia at det var slik kvinnen sa, Gud så hennes innerste. Og blikket kjentes kjærlig.

– Slik begynte Gud altså på den transplantasjonen. Ja, Jesus tok min straff, han har også tatt min smerte, helt uten at jeg har fortjent det. Dette fullstendig ufortjente. Det er den frelsende, legende nåden.

Nå opplever hun det som sitt kall å «fortsette å ta imot hans nåde, leve i den fra dag til dag».

– Når vi snubler, er nåden der og reiser oss opp igjen. Eller kanskje vi kan si at han reiser oss opp igjen. For nåden, det er jo Jesus. Nå ble spørsmålet mitt: Hvordan kan flere få oppleve dette?

Flavia forteller at hun drømte. Hun sto utenfor et kirkebygg. Mot henne, på linje, sto en flokk menn. Skremmende karer, noen av ansiktene kjente hun igjen, storebroren, Betz, Sebbe Staxx og mange flere. De oste av hat. På bakken mellom dem var det trukket en tykk strek, omtrent som midtlinjen på en fotballbane.

De skrek til meg at jeg måtte komme over på deres side. Jeg ble først redd, men ba Ånden om hjelp, og klarte å bli stående. Så hørte jeg meg selv uttale vers fra Guds Ord, Bibelen:

«Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men Jesus er kommet for å gi liv, liv i overflod.»

Nå forskjøv makten seg, slik hun kjente det, den vippet fra deres side til hennes.

Og etter litt begynte de jammen å krysse linjen. Storebroren først, så den ene etter den andre, nå stilte de seg på hennes side av streken.

– Gud var der, kjente jeg i drømmen. Med en stor ro.

Bønn på bakrommet

– Nå skjønte jeg at noe viktig kom til å skje, sier Flavia.

Hun lener seg fram i sofaen, folder hendene rundt kneet og blir ivrig.

I august 2013, ikke lenge etter drømmen, fikk Leo og Flavia høre at Kartellen og Sebbe Staxx skulle spille på Gröna Lund i Stockholm.

– Vi visste at han var ille ute. Han var nettopp utskrevet fra psykiatrisk sykehus. Så vi satte oss i bilen og oppsøkte ham for å be for ham ... Backstage, altså.

– Backstage, før konserten?

– Ja, sier Flavia.

– Vi kjente jo Sebbe, så vi slapp inn. Her minglet stjerner, produsenter og lydfolk, det var som å komme inn i en reklamefilm for the high life. Snart fant vi rommet hvor Sebbe og noen andre i Kartellen var ...

... ja, og en rad andre musikere, supplerer Leo.

– Mange var tydelig ruset.

Utenfor var det så smått begynt å koke blant 8000 unge Kartellen-fans, klare for en mørk og tung dose gangsta’.

Flavia og Leo stilte seg opp der Sebastian satt. «Vi skal be for deg,» sa hun.

– Hva skjedde da?

Han skrek. «Vær stille!!» Alle i rommet ble musestille. «Nå skal disse her be for oss!» Så begynte vi å be, selv om han nok var rusa, og jeg ba Gud velsigne ham, at Gud skulle vise seg for ham, sånne ting.»

– Og så?

– Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Men var det som om han kanskje ble litt nykter? I alle fall gikk han ut på scenen. Og han spilte vel omtrent som vanlig?

Sebbe skrek. Alle i rommet ble musestille

—  Flavia Lopez

Tre års krig

«De kom som himmelsendt», minnes Sebbe i sin selvbiografi, publisert åtte år senere.

«Øynene deres skinte av et lys ingen andre i rommet hadde. ... Stemningen inne i meg eksploderte av kjærlighet.»

Men han hadde kjent seg jaget av Gud, også i tiden før konserten. En nær venn fra Kartellen-kretsen var blitt kristen, han var som forvandlet. Det han opplevde som gudstegn dukket opp flere steder i byen og i en kirke han oppsøkte, og ja, han hadde til og med satt seg i benkene og bedt Jesus om å bli frelst.

«Så desperat var jeg faktisk», skriver han.

Dagen etter kom angsten og alt det forferdelige tilbake. Men episoden backstage ble en bekreftelse på at Gud dro i ham, skriver han. Men samtidig bare starten på «en tre år lang krig mellom mørke og lys», som han selv skildrer det i sin spalte i den svenske avisen Dagen.

Han var 28, og merket av et liv som han sier var dypt destruktivt både for ham selv og dem rundt ham.

Sebastian ble tidlig utsatt for grov mobbing hjemme i belastede Bagarmossen et par mil nord for Jordbro. Han debuterte med hasj og alkohol som 13-åring. Ting utartet til grovt tyveri, ran og kokain, gradvis ble han selv en langer.

– Snart «snurret jeg rundt i mitt barndoms kvarter med to pistoler på meg», begge med serienummeret filt vekk, skriver han.

Han lærte seg å håndtere automatvåpen og lage bomber. Han giftet seg og fikk barn, «men klarte ikke å ta hånd om barna. Jeg hadde sveket foreldre, familie og venner», skriver han.

Det verket også i andre minner. Som dette han i 2022 fortalte om i radioprogrammet Sommarprat i svenske P1. En kjæreste han hadde da han var 21 hadde sagt at hun kom til å ta livet sitt hvis han dumpet henne. Beskjeden nådde Stakset på cellen via en innsmuglet mobil. I dyp frustrasjon over vanskene dem imellom hadde han svart, «og de ordene kommer jeg alltid til å angre»: Ta ditt fuckings liv. Ser det ut som jeg bryr meg?

Morgenen etter var hun død.

Lydsporet

Livet var miserabelt, har han skrevet. Kokainen herjet med ham. Den ytre suksessen med Kartellen kjentes hul. Hitlåtene runget i ungdomsfengsler, behandlingshjem og sikkerhetsinstitusjoner. «De ble soundtracket for det eskalerende utenforskapet i Sverige.», sa han i Sommerprat. Døden innhentet kameratene hans, en etter en; drap, selvmord, overdoser, navnene hjemsøkte ham – Billy, Danne, Lasse, Tony, Alex, Simon og minst 15 andre; i Sommarprat i svenske P1 listet han dem opp, alle mann. De fleste av dem rakk ikke å fylle 25.

Også etter forbønnshendelsen på Gröna Lund fortsatte han å «leve skittent», han prøvde å «gå på to veier samtidig» Han «prøvde å presentere Jesus for masse mennesker», men «ingen ble frelst». Sånn er det, hevder han, når livet man lever overdøver evangeliet. Til slutt, i 2016, bestemte han seg for å slutte å vingle. Han trakk seg fra Kartellen, alle forestående konserter og events ble avlyst, gruppen gikk i oppløsning. Artistnavnet Sebbe Staxx la han på hylla.

– Jeg har ikke lenger hatet som trengs for å fronte Kartellen, sa han i media, som om han hadde mistet et stykke nøkkelkompetanse.

– Nå må jeg heller gjøre det som skal til for at min tro skal fungere, sa han i en artikkel i Svenske Dagen i 2018.

Bruddet med Kartellen beskriver han som knalltøft.

– Mange forsto ingenting. Men selv hadde jeg blitt fri – fri fra kokain, alkohol, fra hatet og fra å være utro, sa han til Gøteborgsposten.

Musikken har han holdt fast ved, med litt andre tekster, for å si det forsiktig. En serie soloutgivelser er det blitt, mange av dem preget av anger, bot og Jesus-begeistring. Han har via flere medier bedt svensker, i bredest mulig forstand, om tilgivelse. Han har, mer spesifikt, bedt Sverigedemokratenes Jimmie Åkesson om forlatelse, og gjort det samme overfor politikorps og ambulansepersonale.

«Snälla Jesus ...»

Valgene han tok i 2016 har også tatt ham tilbake til fengsler og ungdomsinstitusjoner, nå i et ærend han beskriver som forbløffende fruktbart.

– Fengslene er de beste kirkene! sa han til Göteborgsposten.

I Sommarprat-programmet sa han det slik:

«Jeg har sett kvinner som sitter på livstid bryte sammen bare av å høre at de er elsket. Jeg har sett gjengkriminelle med skuddsikre vester bøye kne fram for korset i kirken. Snälla Jesus, stammer de, Hjälp mig. For så å knekke sammen i gråt.»

Han har sett feilparkerte tyske sportsbiler i millionklassen utenfor slitne menighetslokaler, og, innenfor, forkynt til herjede sjeler i benkene. Han «har bedt frelsesbønnen med tusentalls mennesker.» Han har «sett ødelagte familier bli helet, syke bli friske og fanger bli frie», skrev han i sin spalte i svenske Dagen.

Mye av dette har skjedd i ly av de mange gründervirksomhetene Stakset og vennene har startet. Størst og synligst er en serie vekkelsesmøter i storformat, med nedslag i byer som Eskilstuna, Örebro og Malmö. I Eskilstuna samlet Stakset over 3000 mennesker. Stakset forkynte, typisk bredbent i stilen: «Om du tar ett steg mot Gud, tar han tusen steg mot deg.» Ifølge den svenske avisen Dagen kom et hundretall ungdommer fram til «frelsesinnbydelsen» bare den første kvelden.

Et av de nye prosjektene under Heart-paraplyen er Barmhjertighetens hus i Uppsala som tilbyr langsiktig hjelp til volds- og rusutsatte. Så er det misjonsprosjekter i land som Uganda, tre gjenbruksbutikker, møteplasser i belastede områder og senteret for avhoppere, som ledes av Flavia Perez. Der er Betz Assefa en av rådgiverne.

Over kjølen

Også koblinger til Norge har vokst frem. Den norske Maritastiftelsen har knyttet Sebastian Stakset til seg på deltid – han er for øvrig halvt norsk. Også Betz Assefa, den tidligere raneren, bidrar.

– Det er jo en klar risiko for at gjengvolden brer seg til Norge, sier Assefa til STREK.

– Derfor drar Sebbe og jeg og to andre fra Marita rundt til skoler, særlig i Oslo-området, for å forebygge.

De legger ikke fingrene imellom.

Vi sier: «Gangsterrappen og annen skit dere ser på Youtube. Vær obs! Det livet har vi prøvd. Og det er fælt.»

Dop og kriminalitet har faktisk følger, formaner de. Straff. Elendighet. Psykisk sykdom.

... Sånn forsøker vi å slukke ilden – før den ikke lar seg stoppe.

Daglig leder Dag B. Jacobsen i Maritastiftelsen er fornøyd med å ha de to svenskene med på laget.

– Til forskjell fra oss voksne, vet jo norsk skoleungdom om Sebbe Staxx og Kartellen. De to har en naturlig inngang blant dem, sier han til STREK.

I tillegg bruker stiftelsen dem i foredrag for norske politifolk.

Kjellerkirke

Samarbeidet mellom Sebastian Stakset og Flavia Perez begynte i det små. Han tok kontakt med henne. Sammen dannet de en cellegruppe, bare de to, «Sebbe» iført en elektronisk fotlenke. Etter hvert kom Sebbes ektefelle, Isabella, med i gruppen. Flavia forteller at også faren, som er varig utvist fra Sverige, har blitt kristen, det samme gjelder hennes mor. Både store- og lillebror er blitt «aktive disipler», ifølge Flavia. Og minst sju tidligere Kartellen-medlemmer har tatt imot Jesus, sier hun.

En frimenighet vokste frem. I starten holdt de til i et kjellerlokale i Kärrtorp, sør for Stockholm.

– Vi hadde ikke tilgang til noe dåpsbasseng. Så vi døpte folk i svømmebasseng, i innsjøer og til og med i folks badekar. Fra og med 2021 har vi holdt gudstjenestene her i Folkungakyrkan.

Flavia utdannet seg til sosialpedagog og jobbet ved et offentlig finansiert tiltak for avhoppere fra gjenger og andre kriminelle nettverk.

En dag ringte en kollega. Han hadde en klient til henne. «Det var Betz», forteller Flavia opprømt. Nå nyfrelst og angrende.

«Min første million»

Betz Assefa hadde pansret seg, som han sier det, der vi sitter i et stabsrom i Folkungakyrkan. Han tar meg tilbake til årene som smågutt i Etiopia og den dramatiske flukten derfra, idet Flavia stikker innom for å oppdatere meg.

– Du vet, hun småbarnsmammaen du ville intervjue i kveld? Hun kommer ikke likevel. Mannen hennes havnet i fengsel igjen. Og hun har tre barn å passe…

Betz tar opp tråden. Mye mørkt fra barndommen lå innekapslet i ham, som i en sort boks. Han gjorde seg hard, «var fullstendig følelseskald, en vandrende demon». Atletisk som han var, gjorde han seg bemerket ved å vinne flere nasjonale ungdomsmesterskap i friidrett og innen amerikansk fotball.

Han ble en ener også på annet vis. Allerede som 15-åring begikk han sitt første ran, forteller han. «Jeg skjønte at penger ga status, ga frihet». 17 år gammel satt han og telte opp et større ransutbytte, «min første million».

Som 21-åring sto han tiltalt for 12 ran

Men pengene ga ingen lykke, det kjentes tomt, det eneste som ga ham et kick var jakten på dem.

– Jeg jaget penger, men ble en fange av dem, sier han.

Som 21-åring sto han tiltalt for tolv ran.

Som du faktisk hadde utført?

– Jeg var involvert i dem alle, ja. Men ble bare dømt for to, bevisene holdt ikke til mer. I tretten måneder satt jeg i varetekt med fulle restriksjoner, ingen TV, ingen radio, isolert, tjuefire-sju. Da kom dødsangsten. Jeg ba, desperat, en liten bønn, i fall det skulle finnes en høyere makt ... Og da kom engelen.

Hvilken engel?

– Først ble jeg livredd, og spratt opp på beina. Det var den samme engelen som hadde vist seg da jeg var fire og vi – mamma, en bror og jeg – var i dødsfare under flukten fra Etiopia til Sudan. Nå sa han det samme som sist: «Vær ikke redd. Jeg er med deg.» Tre ganger sa han det. Og for hver gang fikk jeg en sterkere fred inni meg. Så forsvant han. Jeg har forresten tatovert ham her på min venstre side, smiler Betz.

Gamle spor

Der og da skjedde det ikke noe livsendrende. Han havnet på beryktede Kumla for å sone syv års fengsel. Der gikk inngrodde mønstre i gang igjen.

Så viste kalenderen 16. februar 2019.

Betz Assefa hadde ifølge ham selv rukket å tilbringe ti år av livet i fengsel. Nå romsterte han i en sykkelbod i en kjeller, et hemmelig depot for våpen, stoff og sprit. Han planla å angripe en fiende, mørket pakket seg rundt livet hans. Da fikk han bilder på netthinnen, redslene han opplevde som barn, «den svarte boksen» som han ikke ville gi noen adgang til. Fulgt av en opplevelse: Gud vil ha ham som sitt barn, hundre prosent.

– Da ga jeg ham alt. Og fikk hundre prosent tilbake, hundre prosent fred, hundre prosent glede.»

– Hva betyr nåde for deg?

– Det er jo navnet mitt.

Hva mener du?

– På amharisk, mitt morsmål, betyr Betsegaw «I Guds nåde». Nåden er ikke lett å forklare. Kanskje vi kan si «ufortjent kjærlighet»?

Nåde? Det er jo navnet mitt

—  Betz Assefa

Han summer seg et øyeblikk, lar fingrene gli gjennom skjegget. Ansiktet lyser.

– Alt, alt som virkelig er levende, er det på grunn av Guds nåde. Og så tenker jeg på Jesus, og korset, at nåden løser oss, den er ny hver dag, så vi kan leve livet fullt ut. Og så må man ikke være hard mot seg selv.

Hva mener du?

– Jeg er ofte så himla hard med meg selv. Vær heller nådig med deg selv. Bare slik kan du gi den videre til andre.

Denne reportasjen sto på trykk i Strek i nr. 1, 2024.