Religion

Enige om handlingsplan for misjonærbarn

MISJON: Både Frikirken og Det Norske Misjonsselskap har blitt enige med tidligere misjonærbarn om en handlingsplan.

– Denne handlingsplanen er mer enn bare ord. Her får misjonærbarn som har opplevd omsorgssvikt, trakassering eller overgrep et konkret tilbud om hjelp, i tillegg til en mulighet til å søke økonomisk oppreisning, sier Jarle Naustvik, nestleder i Sendt Bort i en pressemelding sammen med Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Sendt Bort er en støttegruppe for tidligere misjonærbarn. Nå har de kommet til enighet med (NMS) om en handlingsplan som skal bidra til at tidligere misjonærbarn som har fått belastninger som følge av sin oppvekst i utlandet, skal få bedre forutsetninger for å få gode og verdige liv gjennom tilrettelagte ordninger.

Også Frikirken har kommet til enighet med Sendt Bort om prinsipper for en handlingsplan for misjonærbarn, ifølge en pressemelding fredag.

Handlingsplanen i Frikirken bygger i stor grad på handlingsplanen til andre misjonsorganisasjoner som NLM, NMS og Normisjon

Beklager

Tidligere misjonærbarn har startet støttegruppa Sendt Bort.

Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS, er takknemlig for alle som har bidratt til å få fram misjonærbarnas ulike historier.

– Først når vi anerkjenner også de vanskelige sidene av å være misjonærbarn, tar vi på alvor de som er påført sår og omsorgssvikt. NMS er svært glade for at vi i samarbeid med Sendt Bort, som arbeider for misjonærbarna, kan presentere en helhetlig handlingsplan. Handlingsplanen tar hensyn til flere sider av det å være misjonærbarn enn tilnærmingen NMS tidligere har hatt. Vi håper at dette dermed kan være til hjelp for flere, sier han i pressemeldingen.

I forbindelse handlingsplanen uttrykker NMS en beklagelse, der de henviser til en tidligere beklagelse fra 2009.

«NMS står ved beklagelsene fra 2009 og erkjenner at de oppfølgingstiltak som siden den tid har vært gjeldende, ikke har stått i forhold til sakens omfang/alvor og behovet for den lavterskel-hjelp og anonymitet som i slike saker kan være nødvendig.»

Selve handlingsplanen inneholder fire deler:

1. De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud

2. Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk

3. Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene

4. Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning

Symbolsk beløp

Naustvik understreker at oppreisningen er viktig, men at den på ingen måte kan bøte direkte på uretten som er begått. Det vil være et symbolsk beløp, men også et viktig plaster på såret for mange.

– Det har vært viktig for oss at beklagelsen ble fulgt av helhetlige, konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til at flere misjonærbarn har forutsetninger for å få gode og verdige liv. Tiltakene vi nå presenterer i handlingsplanen, er kommet til blant annet gjennom en kartlegging blant Sendt Bort sine medlemmer. Vi føler oss derfor trygge på at handlingsplanen vil være et godt fundament for en forsoningsprosess og bidra til at mange flere nå kan gå videre med livene sine, sier Naustvik.

Også planen til Frikirken er altså utviklet sammen med Sendt bort. Prinsippene for handlingsplanen ble godkjent av synodestyret i Frikirken i november og deretter forankret blant Sendt Bort sine medlemmer i desember.

– Det er positivt at våre misjonærbarn får en handlingsplan med mål om å bidra til å skape gode og verdige liv. Samarbeidet med Sendt Bort gir tydelige rammer på lik linje med misjonærbarn fra flere andre organisasjoner, og møter et bredere spekter av behov enn det Frikirken tidligere har lagt til rette for, sier misjonsleder i Frikirken, Erling Aasen i pressemeldingen.

Videre kommer han med en beklagelse.

– Frikirken beklager at våre internatordninger har påført misjonærbarn belastninger, og erkjenner at for noen har disse belastningene vært urimelig store. Vi ønsker å møte alle misjonærbarn, som har såre og vonde opplevelser, med respekt og forståelse, sier Aasen.

Historier om omsorgssvikt og overgrep

De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet.

Den mye kritiserte ordningen med internatskoler ble praktisert fra 1950-tallet og frem til 2010, men ble gradvis trappet ned fra 90-tallet. Det var vanlig at barn i skolealder ble sendt på slike internatskoler mens foreldrene arbeidet for misjonens tjeneste. Dermed ble en betydelig gruppe adskilt fra foreldrene sine.

Den store misjonærbarnundersøkelsen fra IRIS i 2009 viste at rundt en fjerdedel av barna til misjonærer i Misjonssambandet (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk.

I mai ble støttegruppen Sendt bort enige med Norsk Luthersk Misjonssamband om en handlingsplan. Siden har også Normisjon inngått et samarbeid med støttegruppen.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er konstituert redaktør for religion, feature og debatt i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Mer fra: Religion