– Jeg er inne i min andre periode i Kirkerådet. Dette er det kirkerådsmøtet jeg har gledet meg minst til. Dette er en tung og trist sak, men dessverre også en nødvendig sak.
Det sa Karl Johan Kirkebø, leder for økonomiutvalget i Den norske kirke, da han innledet saken om forslag til 2025-budsjett for Den norske kirke under Kirkerådets møte på Sentralen i Oslo torsdag formiddag.
Budsjettet innebærer store konsekvenser for kirkeansatte:
Det foreslås å kutte 65 årsverk i Kirkerådets og bispedømmenes administrasjon. Det tilsvarer omtrent én av fire stillinger, kunne kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan opplyse forrige uke.
Torsdag ble budsjettforslaget enstemmig vedtatt av Kirkerådet.
«For å sikre en bærekraftig økonomi på sikt, ber Kirkerådet om at det gjennomføres en varig innsparing på kr 65 mill per år. Innsparingen skal gjennomføres ved en nedbemanning av minst 65 årsverk. For å skjerme førstelinjetjenesten i lokalkirken skal nedbemanningen skje i administrative stillinger, så langt det er mulig», skriver de i vedtaket.
Kirkerådets direktør får fullmakt til å gjennomføre nedbemanningen.
[ Foreslår massiv nedbemanning i kirken ]
– Riktig og nødvendig grep
Selv om det foreslåtte kuttet er stort, legges det opp til til 38 millioner kroner i underskudd neste år.
Det skjer til tross for at både Kirkemøtet og Kirkerådet i henholdsvis april og i mai i år ba om et 2025-budsjett i balanse, har Vårt Land skrevet.
Budsjettet ble torsdag vedtatt av Kirkerådet, men de ber administrasjonen jobbe for at resultatet for 2025 blir så nær balanse som mulig.
Dette er årsaken til kuttene
Bakteppet for kirkens krevende økonomiske situasjon skyldes stor vekst i pensjons- og lønnskostnader.
Kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan, har vist til regjeringens statsbudsjett når han skal forklare hvorfor de ikke når målet med å levere et budsjett i balanse.
– Da vi fikk se statsbudsjettet i oktober, og det også ble klart for oss at vi ikke får noen dekning for høyere pensjonskostnader fra departementet, innså vi at det ville bli svært vanskelig å levere et budsjett i balanse for neste år, sa han til Vårt Land tidligere denne uken.
Nedbemanningen vil kunne gi en reduksjon i kostnader på 65 millioner kroner. Med dette tiltaket vil budsjettet være i balanse først i 2026.
Da Kirkerådets leder, Harald Hegstad, innledet kirkerådsmøtet, var han tydelig på alvoret som lå over forslaget til neste års budsjett.
– Jeg tror dette er et riktig og nødvendig grep. Samtidig er det viktig å peke på at dette er en sak som må håndteres på største alvor, ettersom nedbemanning skaper en usikker situasjon for mange av våre medarbeidere, sa han til de frammøtte.
Førstelinjen skal vernes
I forslaget til budsjett poengteres det at førstelinjetjenestene i størst mulig grad skal vernes. Nedbemanningen skal derfor gjennomføres i administrative stillinger.
Kirkerådets vedtak sier imidlertid at nedbemanningen skal skje i administrative stillinger, «så langt det er mulig».
Vårt Land har spurt kirkerådsleder Harald Hegstad om dette betyr at også preste- og diakonstillinger er omfattet av den varslede nedbemanningen.
– Bare unntaksvis, skriver han i en tekstmelding til avisen.
I debatten før voteringen, ble det uttrykt bekymring for at kuttene i administrasjon kan få konsekvenser for prester, diakoner og andre i førstelinjen.
– Poenget med å skjerme førstelinjen må være at prester og diakoner får treffe folk ute. Hvis denne gruppen blir sittende og gjøre mer administrativ jobb, så er det ikke skjerming av førstelinjeaktivitet. Dette må ligge som et premiss for nedbemanningen, sa Karin-Elin Berg, kirkerådsmedlem og leder i Borg bispedømmeråd.
– Trenger ansatte med spisskompetanse
Leder av Presteforeningen, Eva Klokkerud, var til stede under Kirkerådets møte torsdag. Hun deler Bergs bekymring for at kutt i administrative stillinger kan gå ut over lokalkirken.
– Kirken trenger ansatte med spisskompetanse på kirkefagene, juridisk og HR, for å nevne noe. Dersom administrative stillinger forsvinner, vil det indirekte ramme lokalkirken. I prosessen videre må det tegnes gode kart for hva kirken trenger framover, sier hun.
Klokkerud påpeker at Presteforeningen vil følge svært nøye med på at lover og avtaleverk blir fulgt i prosessen videre, samtidig som de ansatte ivaretas på best mulig måte i en krevende situasjon.
