– Vi gikk inn i dette med et ønske om å se hva som hadde skjedd. Ikke med et ønske om å skjerme noen, sier Terje Aadne.
Ved inngangen til 2021 hadde menigheten Sannhetens Ord bibelsenter 115 medlemmer. I løpet av året forsvant rundt halvparten av dem, samtidig som en opprydningsprosess avdekket grenseoverskridende kontroll og usunn åndelighet i menighetsfellesskapet.
Rundt påsken 2021 engasjerte ledelsen i Sannhetens Ord bibelsenter baptistpastor Bjørn Olav Hansen til å lede en prosess som skulle «gi råd og veiledning om veivalget videre». Med seg fikk han Terje Aadne, som er tidligere leder for Baptistkirken Norge og Norges kristne råd.
Evaluererne evaluerer
Arbeidet til Hansen og Aadne ledet fram til en rapport med knusende beskrivelser av menighetens organisering og indre liv. Blant annet pekte den på at menigheten var underlagt en ledelse som ikke var demokratisk valgt, og heller ikke var underlagt tilsyn, den pekte på at medlemmer var utsatt for grenseoverskridende kontroll og usunn åndeliggjøring og profetier.
Selv om konklusjonen var tydelig, har prosessen i ettertid fått hard kritikk fra tidligere medlemmer av menigheten. Noen mener den dysset ned saken, skjermet deler av lederskapet og la lokk over krevende fortellinger, for at menigheten skulle kunne fortsette i stor grad som før.
I dette intervjuet forteller Bjørn Olav Hansen og Terje Aadne blant annet om:
- Hvordan de opplever TV2-serien Under Guds øye
- Kritikk som er fremmet mot deres evaluering
- Hvordan de opplever at evalueringen har blitt fulgt opp av menigheten
- At de fortsatt har en betalt engasjement på oppdrag fra ledelsen i Sannhetens Ord
Mener TV2-serie er gjenkjennelig
Vårt Land fortalte i oktober historien om menigheten Sannhetens Ord Bibelsenter, som ble etablert i 1994. Menigheten har i høst fått stor oppmerksomhet, fordi tidligere medlemmer har fortalt om sine opplevelser der, i TV2-serien Under Guds øye.
– Serien er interessant og troverdig. Jeg satt meg ned og så hele serien nærmest i ett strekk, sier Bjørn Olav Hansen.
– Den bekrefter mange av funnene vi beskrev i vår rapport, og fra perspektivene til de som medvirker, sier Terje Aadne.
Bjørn Olav Hansen har Parkinsons sykdom og begrenset mobilitet, så Vårt Land møter de to i hjemmet hans, med en samling ikoner på veggene, søtbakst på bordet og Gjøvik og Mjøsa utenfor stuevinduet.
Å få hele dette komplekset inn over seg, med møter med mennesker i en sårbar situasjon, gjorde sterkt inntrykk på meg
— Bjørn Olav Hansen
Da ledelsen i Sannhetens Ord rundt påsketider 2021 ba ham om å bistå i «en situasjon som hadde oppstått», var han allerede godt kjent med menigheten, etter å ha vært inne i en årrekke som gjesteforkynner.
– Jeg ante ikke at det stod så dårlig til. Å få hele dette komplekset inn over seg, med møter med mennesker i en sårbar situasjon, gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg fikk et hjerteinfarkt i prosessen, og jeg skal ikke si at det var på grunn av dette, men det var et voldsomt press å stå i, så jeg forstod jeg at jeg trengte hjelp, sier Hansen.
Slik kom også Terje Aadne inn i prosessen. De to forteller at menigheten var i fullt kaos på dette tidspunktet, og organisert uten menighetsråd eller lignende, slik at det kun fantes et pastoralt lederskap som kunne engasjere dem. Derfor kom oppdraget fra menighetens pastorer, selv om mange allerede mente det var i dette lederskapet mye av utfordringene var.
Spørsmål fra tidligere medlemmer
Vårt Land har vært i kontakt med flere tidligere medlemmer av Sannhetens ord, og spurt hva de mener Bjørn Olav Hansen og Terje Aadne bør svare for. Disse mener blant annet:
- At Bjørn Olav Hansen, som lederskapet i en årrekke hadde hentet inn som til å forkynne, vanskelig kunne lede en upartisk prosess mellom lederskap og medlemmene
- At anbefalinger om videre forsoningsarbeid, og tilknytning til annet kirkesamfunn ikke er tilstrekkelig fulgt opp
- At prosessen bar preg av et ønske om å skåne deler av ledelsen og dysse ned saken
Bjørn Olav Hansen sier at han kan forstå hvorfor noen setter spørsmålstegn med hans habilitet.
– Jeg forstår godt at folk kan trekke det opp. Jeg kom inn som predikant og har fulgt menigheten gjennom mange år. Men jeg mener jeg ikke var inhabil, fordi jeg ikke har hatt noe ansvar for noen prosesser eller lederavgjørelser i Sannhetens Ord.
Jeg kom inn som predikant og har fulgt menigheten gjennom mange år. Men jeg mener jeg ikke var inhabil
— Bjørn Olav Hansen
Terje Aadne legger til at de to selv fikk veiledning av eksterne under prosessen, og at menigheten ikke hadde et menighetsråd eller styre som la forholdene til rette for et demokratisk mandat.
– Vi kommuniserte tydelig at vi hadde et uavhengig mandat, og ikke var lederskapets stemme. Men i etterkant ser vi likevel at noen har erfart at dette ikke stemmer, eller påstår at det ikke stemmer. Noen kritiserer oss for å ha vært på lederskapets side. Det mener vi at vi ikke har vært, og vi mener det er ganske tydelig at vi ikke har tonet ned det vi har funnet, sier Aadne.
Ble overrasket av det de fikk høre. Og skuffet over utmeldingene
Prosessen begynte med at medlemmene fortalte hva de hadde opplevd, i grupper og én til én. Hansen sier at det han fikk høre, gjorde dypt inntrykk på ham.
– Det var sjokkerende. I disse samtalene tegnet medlemmene et bilde av Sannhetens ord, som jeg overhodet ikke kjente til. Men jeg hadde noen ganger opplevd Astrid (menighetens bønne- og omsorgsleder, red.anm.) som dominerende. Blant annet opplevde jeg at hun forsøkte å skjerme meg og kona mi fra medlemmene i menigheten. Og det er slikt som jeg har reflektert rundt i etterkant, sier Hansen.
I løpet av de første månedene evalueringsprosessen pågikk, valgte omtrent halvparten av menighetens medlemmer å melde seg ut. I en uttalelse på menighetens nettside, uttrykker ledelsen at de er lei for at «flere valgte å utebli fra prosessen og meldte seg ut av menigheten. Vi tror det kunne vært nyttig for alle å ha deltatt». Også Hansen og Aadne sier at de gjerne skulle hatt med seg flere av medlemmene lenger i prosessen.
– Vi forstår at mange valgte å melde seg ut, men vi skulle gjerne hatt de med. For vi tror flere ting kunne blitt bedre avklart, sier Aadne.
I en bakgrunnssamtale med Vårt Land har et tidligere medlem forklart hvorfor hun ikke orket å bli: Hun opplevde at det etter to møter skulle legges lokk over vonde opplevelser, og at man heller skulle fokusere på fremtiden. Hun forteller at prosessen stoppet opp sommeren 2021, og at det like etter sommeren ble arrangert gudstjenestelignende møter hvor også pastorene deltok. Etter rundt tjue år i en kontrollerende menighet var det ikke et alternativ for henne å bli, i påvente av en prosess som skulle vise seg å ta nær et år.
Terje Aadne og Bjørn Olav Hansen mener det er riktig å si at det var de som hadde ansvar for alle møtene høsten 2021, og at pastorene deltok for å svare på spørsmål fra menighetens medlemmer.
– Hva i prosessen burde vært gjort annerledes for å holde på flere av de som dro?
– Vi kunne sikkert gjort mange ting annerledes. Men vi opplevde at prosessen måtte ta den tida den trengte. Koronasituasjonen gjorde også noen ting ekstra utfordrende, og vi følte behov for et hvileskjær mellom de massive inntrykkene, sier Hansen.
Mener lederskapet har sagt unnskyld
– Noen av de som var med på prosessen har fortalt at prosessen plasserte skyld hos noen, nærmest for å frita andre for skyld, og at menigheten derfor i stor grad kunne fortsette sin virksomhet som før. Hvordan svarer dere på en slik innvending?
– Astrid var ute før vi kom inn, mens Normann gikk ut i løpet av prosessen den sommeren. Vi hadde ikke noe ønske om å plassere mer skyld på enkelte deler av lederskapet enn andre, men det var jo tydelig i vår rapport at lederskapet hadde et overordnet ansvar for det som hadde skjedd. Vi har vært tydelig på at de må ta det ansvaret. Det gjelder både Rune Gravdal, som sluttet som pastor etter generalforsamlingen, og resten av lederskapet, sier Aadne.
– Selv om Gravdal er ute av lederskapet, er han en av de som har signert menighetens uttalelse i forbindelse med TV2-serien?
– Jeg tror det er fordi han var en del av lederskapet den gangen, og at han derfor tar ansvar for det som han hadde ansvar for, sier Hansen.
– Hvorfor anbefalte dere ikke å legge ned menigheten?
– Det var jo en del som ønsket å gå videre. Vi så det ikke som vårt mandat å vurdere det, men vi anbefalte vedtektsendringer som skulle gjøre det mulig å legge ned menigheten, og ba dem vurdere å gjøre det, sier Hansen.
Tidligere medlemmer har flere ganger gitt uttrykk for at menighetens ledelse ikke i tilstrekkelig grad har og i konkret nok grad har bedt om unnskyldning for det som skjedde i menigheten. Dette er Hansen og Aadne er uenig i.
– Det har vært viktig for oss å si at lederskapet hadde et absolutt ansvar, både på et overordnet nivå og på forskjellige nivåer i menighetens arbeid. Det var viktig at de måtte erkjenne at de hadde ansvar, at de tok ansvar, og at de ba om tilgivelse. Det mener vi de gjorde i prosessen. Så er det alltid et spørsmål om dette blir registrert, og det er nok en del av de som gikk ut av menigheten som ikke har oppfattet dette, sier Aadne.
– Kunne vært mer lydhøre
– Et tidligere medlem har fortalt at henvendelser til ledelsen skulle sendes skriftlig til dere, og opplevde at dette ble håndtert overfladisk i et møte hvor det ikke var rom for oppfølgingsspørsmål. Vedkommende reagerer også på at de som hadde meldt seg ut, ikke fikk talerett da rapporten ble lagt fram på generalforsamlingen. Hvordan kommenterer dere dette?
– Når vi ser tilbake, vil vi alltid kunne stille spørsmål ved om vi var lydhøre nok, og om vi behandlet spørsmål på en god nok måte. Det kunne vi nok vært bedre på, sier Aadne.
– Men vi hadde ekstra møter for de som hadde meldt seg ut, for å få med innspillene deres. Blant annet på et hotell i november 2021, fordi vi hadde oppfattet at noen syntes det var vanskelig å møtes i menighetens lokaler.
Forsoningsarbeidet, og arbeidet med å knytte seg til et trossamfunn. Dette er to områder hvor vi mener menigheten har en vei å gå
— Terje Aadne
Aadne forteller at de og prosessen de ledet allerede da fikk krass kritikk.
– I dette møtet fikk vi så hatten passet, av noen som var misfornøyd med prosessen. Det tenker jeg at vi bare må stå i, sier Aadne.
– Når det gjelder hvem som fikk talerett på generalforsamlingen, så tenkte vi det var best å håndtere den i henhold til vedtektene. Særlig etter at vi hadde lagt til rette for at tidligere medlemmer kunne få snakke ut på møtet på hotellet, legger Hansen til.
– Rapporten deres er tydelig om sine funn. Men menigheten finnes fortsatt, og lederskapet er i stor grad det samme. Skulle dere vært tydeligere på hvordan deres funn og forslag til tiltak skulle følges opp?
– Det kan hende. Vi la sterke føringer for endringer som vi mente nødvendige: Menigheten måtte få ny struktur, om den skulle fortsette. Og praksiser i menigheten måtte endres. Vi var også opptatt av at de skulle jobbe for forsoning med familie og tidligere medlemmer, og vi var tydelig på at det er usunt med den typen selvstendighet og mangel på tilsyn som menigheten har, sier Aadne.
De to sistnevnte tingene skulle de ønske at menigheten nå hadde kommet lenger med:
– Forsoningsarbeidet, og arbeidet med å knytte seg til et trossamfunn. Dette er to områder hvor vi mener menigheten har en vei å gå, sier Aadne.
– Synes dere nå at menigheten bør legges ned?
– Vi har jo anbefalt at de selv må vurdere det. Samtidig tenker vi at det ikke er opp til oss, sier Aadne.
Har vært en prosess
Aadne forteller at de er opptatt av å få fram én ting som ikke kommer fram i TV2-serien: Nemlig at det har vært en prosess i menigheten, og at forholdene har blitt bedre.
– I TV2-dokumentaren er det selvfølgelig de tidligere medlemmenes historier som kommer fram, og de bekrefter langt på vei det vi også fant. Men det er også viktig å være klar over prosessen som har foregått siden. TV2 har også kjent til dette, men valgt å ikke ta det med. Vi respekterer at de har hatt den tilnærmingen de har hatt, men det er jo da noe som ikke kommer med, sier Aadne.
– Har dere hatt kontakt med Sannhetens Ord-ledelsen etter at dere presenterte rapporten i 2022?
– Ja, vi har fortsatt jevnlig kontakt. Vi var tydelige på at vi var ferdig med prosessen etter februar 2022. Men så kom de tilbake til oss og ønsket at vi skulle hjelpe dem i prosessen videre. Det har vært sporadisk kontakt og møtevirksomhet for å holde litt i prosessen når det gjelder disse endringsforslagene våre. Dette var ikke noe vi hadde lagt opp til, men da vi fikk henvendelsen syntes vi det var viktig.
Hansen og Aadne forteller at de får betalt «en forholdsvis lav veiledertakst» for møtene de har hatt.
– Hva håper dere dette arbeidet skal lede fram til?
– At et forsoningsarbeid skal bære frukt, kanskje ved hjelp av en nøytral tredjepart, sier Aadne.
– Dere har sagt at menigheten har en vei å gå i forsoningsarbeid og i å bli underlagt en form for tilsyn. Er dette noe dere fortsatt har dialog med menigheten om?
– Ja, vi prøver i hvert fall å holde dette varmt og håper fortsatt det er mulig. Og så tenker jeg at her er det to sider. Vi ønsker jo at det som er igjen av menigheten skal søke forsoning. Min oppfatning er at de ønsker det, men det må jo skje i dialog med de andre. Enhver må ta det i sitt eget tempo, og da er det klart at dette kan ta tid. For her er mange historier og mye smerte, sier Aadne.
I forbindelse med TV2-serien Under Guds øye har Vårt Land tidligere intervjuet Jon Hilmar Edvardsen og Veronika Yael Hægeland, som begge er tidligere medlemmer, samt TV2s programskaper Tonje Steinsland og pastor Sten Sørensen, som har fulgt opp flere tidligere medlemmer etter at de brøt med menigheten. Vårt Land har også omtalt hvordan utbrytere kan få tilbake millioner fra Sannhetens Ord.
Vårt Land har i lengre tid forsøkt å få ledelsen i Sannhetens Ord i tale, uten hell, men den såkalte «profetinnen» i menigheten har uttalt seg i Norge Idag.
