– Vi har kuttet så mye som vi opplever at det er ansvarlig å gjøre i neste års budsjett, sier kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan.
Denne uken ble det klart at kirkerådsdirektøren foreslår å kutte 65 årsverk i Kirkerådets og bispedømmenes administrasjon. Det tilsvarer omtrent én av fire stillinger.
Likevel har ikke direktøren lykkes med å oppfylle det folkevalgte Kirkerådets bestilling om å gå i balanse allerede neste år. Han har nylig levert et budsjettforslag for neste år med titalls millioner i underskudd.
Kuttene kommer etter en periode med store nedskjæringer i hele Den norske kirke, særlig drevet fram av uventet høye pensjonskostnader. I tillegg peker Kirkerådet på den politiske debatten som pågår om kirkelig finansiering, og konstaterer at dagens finansieringsmodell er under press. Kirken må kort og godt tilpasse seg en fremtid med mindre penger.
– Ingen vei utenom nedbemanning
Forslaget om nedbemanning kommer frem i budsjettforslaget som Kirkerådet skal stemme over under sitt møte 5.–6. desember. Der legges det opp til 38 millioner i underskudd neste år.
Det skjer til tross for at både Kirkemøtet og Kirkerådet i henholdsvis april og i mai i år ba om et 2025-budsjett i balanse.
Kirkerådsdirektøren viser til statsbudsjettet når han skal forklare hvorfor de ikke når målet med å levere et budsjett i balanse.
– Da vi fikk se statsbudsjettet i oktober, og det også ble klart for oss at vi ikke får noen dekning for høyere pensjonskostnader fra departementet, innså vi at det ville bli svært vanskelig å levere et budsjett i balanse for neste år.
Dermed har de prioritert å sette i gang en prosess som skal sørge for varige kutt, slik at rettssubjektet Det norske kirke kan unngå underskudd over tid.
Nitti prosent av budsjettet som Kirkerådet legger frem består av lønns- og pensjonskostnader. Da er det ingen vei utenom nedbemanning, mener Wold-Reitan.
– Vi har et område på ti prosent hvor man i år etter år har gjort ostehøvelkutt, men vi ser at det ikke blir noen strategiske eller varige løsninger med det som virkemiddel.
Nedbemanningen skal spare kirken for 65 millioner. Siden oppsigelsene vil ta tid, vil ikke den fulle effekten bli synlig før 2026-budsjettet.
Tror kutt er gjennomførbare
Samtidig som Kirkerådet legger opp til et dundrende underskudd for neste år, ligger underskuddet for inneværende år an til å bli langt mindre enn ventet. For 2024 ble det opprinnelig budsjettert med 42,8 millioner i underskudd, mens den ferskeste prognosen viser et underskudd på bare 8,7 millioner.
– Det har vært gjort innsparingstiltak i hele virksomheten, både regionalt og i administrasjonen nasjonalt. Det er noe av det som har ført til at vi har mistet 50 presteårsverk de siste to årene, sier Wold-Reitan.
Han forklarer at innsparingene blant annet ligger i ubesatte stillinger i bispedømmerådene, og at ledige stillinger i fellesrådene har ført til innsparinger i fellesrådenes tilskuddsmidler. I tillegg har finansgevinster blitt høyere enn ventet.
– Det er allerede gjort store kutt. Er Kirkerådets administrasjon i stand til å bære de ytterligere kuttene dere nå foreslår?
– Vi mener at dette forslaget er ansvarlig, og gjennomførbart. Samtidig må vi i større grad avklare hva vi må gjøre mindre av, og legge til rette for bedre administrativ samhandling mellom bispedømmene og Kirkerådets administrasjon, sier han, og legger til:
– Alle som jobber i administrative stillinger hos oss gjør sentrale og viktige oppgaver, så dette vil skjerpe oss.
Derfor gikk pensjonskostnadene til værs
Den krevende økonomiske situasjonen som har oppstått i kirken, skyldes i stor grad at pensjonskostnadene begge de siste to årene har vært rundt 100 millioner kroner høyere enn normalt. De anslår nå at økningen vil vedvare de neste årene.
De peker på flere forhold som gjør at pensjonskostnadene har blitt høyere enn forventet:
- Fjorårets lønnsoppgjør, som både kom sent, og inneholder blant annet inneholder økt lønnstillegg, økt kompensasjon for oppdelt arbeidsdag, og økte satser for prester i beredskap.
- Folketrygdens grunnbeløp, som danner grunnlaget for pensjonsberegningen, har økt mer enn pris og lønnsvekst.
- Flere enn tidligere har tatt ut avtalefestet pensjon.
- Påkrevde investeringer som gjøres som sikring for fremtidige pensjonsutbetalinger, i kombinasjon med økte renter, har medført økte finanskostnader for kirken.
– Dette viser noe om hvor vanskelig det er å lage prognoser om pensjonskostnader, sier Wold-Reitan.
– Er det grunn til å tro at prognosene dere kommer med nå er korrekte?
– Det vil alltid være usikkerheter rundt prognoser, men vi mener at de prognosene som nå legges til grunn, er det vi kan sette opp etter beste evne, og med de forutsetningene vi så langt kjenner.
