– Selv om byråden har forsøkt å rette opp i den klønete behandlingen av saken, så har den allerede gjort skade, sier Odd Anders With, leder av kirkelig fellesråd i Den norske kirke i Trondheim.
Han har denne uken sett seg nødt til å komme med en klargjøring på nettsiden til fellesrådet: Loven gir grønt lys for skolegudstjenester.
Forrige uke fikk nemlig samtlige barne- og ungdomsskoler i Trondheim en e-post fra skolesjefen i kommunen, som kunne tolkes dit hen at praksisen er forbudt. E-posten ble først ble omtalt av Adresseavisen.
Dagen etter ble en ny e-post sendt ut til skolene, denne gangen fra byråd for oppvekst og utdanning i Trondheim. I den ble det gjort et forsøk på å nyansere den første meldingen som gikk ut.
Blant annet ble det vist til Utdanningsdirektoratets veileder om hvordan skolegudstjenester kan gjennomføres.
Ønsker klarere kommunikasjon
With synes e-posten med fordel kunne vært klarere.
– Det innrømmes at skolegudstjenester ikke er ulovlig, men samtidig settes det strek under at det er opp til skoleeier å tillate gudstjenester.
Det er kommunen som er skoleeier for de offentlige grunnskolene.
Som følge av denne kommunikasjonen har minst tre skoler i Trondheim avlyst årets skolegudstjenester, kunne Vårt Land melde tirsdag.
Jeg er glad for at regjeringen og Stortinget løfter opp verdien av det livssynsåpne samfunn og ikke håndterer trosspørsmål som tabu
— Odd Anders With, leder av kirkelig fellesråd i Den norske kirke i Trondheim
– Desinformasjon
Bakteppet for e-posten til skolesjefen og byråden er en ny paragraf i opplæringsloven som trådte i kraft 1. august i år. Ifølge §14-5 skal opplæringen i skolen «ikke være forkynnende».
Både kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet har imidlertid vært tydelige på at skolegudstjenestene ikke rammes av forbudet.
I e-posten fra byråden blir det imidlertid informert om at «det er et behov for å gi klarere retningslinjer for etterlevelse av ny opplæringslov innenfor denne tematikken, inkludert skolegudstjenester. Dette vil følges opp i 2025.»
With bruker derfor harde ord når han skal beskrive e-postene som forrige uke gikk ut til skolene:
– Jeg mener de har drevet med desinformasjon. Man har ikke en veileder for hvordan skolegudstjenester skal gjennomføres hvis det er ulovlig.
På nettsiden til fellesrådet, sier han blant annet:
«Det forventes og er ønskelig at kommunen, som er skoleeier og kan avgjøre praksis, er tydelig på at loven tillater dette og ikke bidrar til desinformasjon. I tillegg burde de oppmuntre skoler til å besøke andre trossamfunn, noe som beriker mangfoldet og motiverer til refleksjon.»
– Jeg er glad for at regjeringen og Stortinget løfter opp verdien av det livssynsåpne samfunn og ikke håndterer trosspørsmål som tabu, sier han.
Biskopen: – Sørgelig
Herborg Finnset er biskop i Nidaros. Hun forteller at de lokale prostene og fellesrådet ikke ble kontaktet av kommunen før e-postene om skolegudstjenester ble sendt ut forrige uke.
– Beskjeden kom overraskende på oss. Hvis man skal fatte en beslutning om at det skal bli slutt på skolegudstjenester, så må det forankres i et politisk vedtak. Å avvikle skolegudstjenester er en prinsipiell sak.
Hun mener uansett at skolegudstjenester er i tråd med opplæringsloven.
– Både departementet og direktoratet har bekreftet at det er lov, og jeg har tillit til at de har dekning for det de sier
– Minst tre skoler har valgt å avlyse årets skolegudstjenester som følge av kommunikasjonen fra kommunen. Hva er din reaksjon på det?
– Jeg synes det er sørgelig. Jeg håper det vil være kapasitet og rom til å snakke sammen en gang til. Forhåpentligvis kan det finnes rom for å avholde skolegudstjenestene på en måte som samler elevgruppen og hvor julefortellingen kan formidles på en god måte.
Formidling eller forkynnelse
På nettsiden til Den norske kirke står det at skolegudstjenester «er per definisjon trosutøvende og forkynnende».
Dette er noe blant annet styreleder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, har brukt som argument for at han mener skolegudstjenester er forbudt, ifølge den nye opplæringsloven.
Biskopen mener ordet forkynnelse har fått en negativ valør i debatten om skolegudstjenester, og mener det kan tolkes som at en prøver å presse sine standpunkter på andre.
– Forkynnelse er et internt begrep for preken, i motsetning til for eksempel salmesang eller bønn. Ethvert kirkerom har også et budskap, og det ligger en forkynnelse eller formidling av et budskap i det, sier hun.
Men når det gjelder skolegudstjenester mener hun det blir riktigere å snakke om formidling.
– Ikke bare for å passere på rett side av lovens tekst, men for å belyse hva vi faktisk holder på med i samlingen.
