Det begynte med at en gruppe studenter med bakgrunn fra Misjonskirken begynte å møtes i Oslo, med en drøm om å plante en ny menighet.
To år senere fyller de metodistenes gamle kirkebygg midt i handlegaten Thorvald Meyers gate. Den ferske menigheten Grünerløkka misjonskirke er kirkesamfunnets fjerde menighet i Oslo.
– Vi har veldig tro på at flere menigheter gjør at vi kan nå flere. En lokal kirke kan nå flere enn en stor megakirke, sier Hanna Watne Iversen (23), som er én av studentene som har vært med i startteamet for menighetsplantingen.
Vårt Land møter henne sammen med Eline Skollevoll Hansson (23) og Maja Murvold Wergeland (23), som begge er i startteamet, og prosjektleder Håkon Vikse (27).
Flyttet til Oslo for å plante kirke
Vårt Land har tidligere omtalt at Misjonskirken Norge har satt kirkeplanting høyt på agendaen. Sammen med en rekke andre kirkesamfunn har de satt en målsetting om å plante 400 nye menigheter i Norge frem mot 2040.
Kirkeplantingen i Oslo kom til da en gruppe unge mennesker fra Misjonskirken flyttet til Oslo høsten 2022 for å studere. De begynte å møtes til kveldsmat og bibeltimer, med et mål om at det skulle utvikle seg til en menighetsplanting.
Allerede på våren i fjor åpnet de dørene til alle.
Vikse kom flyttende til byen i fjor for å trå inn som prosjektleder for menighetsplantingen.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være med i menighetsplanting. Det er superstas å få være med å drive menighet med denne gjengen, sier prosjektlederen.
– Ble hilst på seks ganger
Da de i fjor inviterte til første åpne møte, kom 100 mennesker inn dørene i kirkebygget som Metodistkirken eier på Grünerløkka. Metodistkirken har ikke hatt gudstjenester i bygget siden deres Oslo-menigheter ble samlokalisert i Oslo sentrum i fjor.
Når de feirer gudstjeneste på torsdager, blir nysgjerrige kirkegjengere ønsket velkommen med en matbit og et smil.
– Vi ønsker å nå de som ikke nødvendigvis har en menighet å gå i fra før. Det er veldig kjekt å se at det funker, sier Wergeland.
Målet er at ingen som kommer innom skal føle seg alene. Sånn håper de å kunne være med å bekjempe ensomhet i byen.
– En ny jeg hilste på, ble hilst på seks ganger etterpå. Den kulturen sprer seg, sier Vikse med et smil.
– Vi har lyst å være en kirke der folk merker om du ikke kommer, skyter Iversen inn.
Vi har lykkes om vi har fem til ti ikke-kristne som blir med i fellesskapet.
— Håkon Vikse
Vil ikke konkurrere på søndag
Denne høsten har mellom 60 og 100 dukket opp når de har hatt gudstjenester på torsdagskveldene. Men Vikse vil ikke at målet skal være å samle flest mulig.
– Vi har et mål om at folk skal føle seg sett. Åndelig vekst er vanskelig å måle. Vi har lykkes om vi har fem til ti ikke-kristne som blir med i fellesskapet, sier han.
– I en stor menighet kan det ofte bli vanskelig å bidra. Det er mange fordeler med å være litt mindre, sier Hansson.
– Hvem er det som kommer – er det en studentmenighet?
– Jeg vil heller si at det er en menighetsplanting med fokus på studenter. Men for å nå det målet er vi avhengig av flere generasjoner, sier Vikse.
– Men hvorfor gudstjeneste på en torsdag?
– Vi vil ikke nødvendigvis være en konkurrent til de andre menighetene på søndagene, sier Wergeland, og viser til at partnermenigheten deres i Randesund har hatt gode erfaringer med torsdagsgudstjenester for unge voksne.
De tror også det er lettere å invitere med seg venner til en hverdagsgudstjeneste.
– Det handler om at vi har lyst til å møte studenter i hverdagen, og møte dem akkurat der de er. Vi vil være hverdagsnære, sier Wergeland.
– Og så kan folk få med seg gudstjenesten også om de er bortreist i helgen, legger hun til.
