– Jeg føler meg ikke veldig skummel, sier Pål Bratbak sogneprest i den katolske menigheten St. Svithun i Stavanger.
Selv feirer han ikke halloween og mener det er en «tullete og glorete» tradisjon. Men skulle han gjort det, kunne han muligens gjort stor suksess ved å ikle seg yrkesklærne sine.
Blant kostymer av blodige varulver, hodeløse vampyrer og skjeletter, tilbyr flere butikker sorte prestekjoler som utkledning til årets skumleste kveld.
«Svært autentisk, spesielt med en bibel i hånda som tilbehør. Vi sier bare, Amen!», heter det heter det om et av prestekostymene på nettbutikken Partyking. Det gis også tips til hvordan piffe opp antrekket.
«Suppler med en skummel maske og falskt blod for en skrekkprest til halloweenfesten (eller dersom du føler for å lage kaos i kirken neste søndag).
Under kategorien halloween-kostymer finnes også kardinaler, biskoper, paver, munker og nonner.
Selv om Bratbak mener han ikke er skummel, har han likevel – høyst ufrivillig – klart å skremme noen med presteklærne sine. Det skal vi komme tilbake til.
Men først: Hva gjør kirkens menn og kvinner egnet som halloween-materiale?
Gjorde narr av autoriteter
For å finne svar må vi tilbake til karnevalet, slik det eksisterte som tradisjon i Europa i middelalderen. Da var det ikke uvanlig å kle seg ut som både kirkelige og verdslige autoriteter, ifølge litteraturprofessor og forfatter Janne Stigen Drangsholt.
– Poenget med karnevalet var at du denne ene gangen i året kunne snu om på rollene i samfunnet. De som hadde lavere posisjoner, kunne gjøre narr av de som var høyere oppe i hierarkiet. Det var en måte å gjøre opprør mot institusjonene. Selv om halloween representerer noe annet, så er det fremdeles karnevalets ånd som går gjennom denne festen, mener hun.
Slik Drangsholt ser det, går det en direkte linje fra karnevalet til litteraturen og videre til den moderne skrekkfilmen.
– På et eller annet tidspunkt går karnevalet over til å bli fortellinger. Man bruker fortellingene fra karnevalet i litteraturen. Det er noe som blir tydelig når særlig romanen vokser fram, forteller hun.
Ond munk
En av de tidligste sjangrene som finnes er den gotiske romanen, som hadde som mål å skremme, ifølge Drangsholt.
– I den var det stor bruk av arketypiske karakterer, og da var presten viktig. Noe av det skumleste folk kunne tenke seg, var en prest som hadde blitt lokket over til «den andre siden», sier hun.
Et eksempel på det er den gotiske romanen The Monk av Matthew Gregory Lewis, publisert i 1796.
– Den synes alle var kjempeskummel. «Åh, nei, en munk som har blitt ond!»
Siden vokser den moderne skrekkfilmen fram, med de samme fortellingene sentralt.
– Men hvorfor oppfattes prester og andre kirkelige skikkelser som skremmende i et samfunn som i dag blir stadig mer sekulært?
– Jeg tenker at det er en del av historien som fortsatt henger igjen. Selv om vi har sluppet tak i tanken om at alle i Norge er kristne, så er kristendommen fortsatt en viktig kulturell fortelling, sier Drangsholt.
Lar seg ikke provosere
På de mange nettsidene som tilbyr kirkelige halloween-kostymer, er det spesielt ett kirkesamfunn som ser ut til å peke seg ut: Flere antrekk er inspirert av yrkesgrupper i Den katolske kirke.
– Jeg synes de er litt overpriset, sier Pål Bratbak om kostymene.
Vårt Land har tatt soknepresten med i den lokale moro-forretningen Birkemo i Stavanger denne onsdagen. Der er de for øyeblikket utsolgt for prestekostymer, men avisen har sendt ham lenker til flere av kostymene på nett. Samtlige er i 100 prosent polyester.
– Det er veldig mye bedre kvalitet hvis du legger på en tusenlapp og går til skikkelige steder, sier han, som selv går med ekte vare denne onsdagen.
– Samtidig er er det jo bare lek da, og jeg lar meg ikke provosere av det. Men kombinasjonen nonnedrakt og nettingstrømper synes jeg ikke noe om.
– Hvorfor tror du prester kan oppfattes som skumle?
– Om vi knyttes til det skumle, så håper jeg det skyldes at vi tar det skumle på alvor mer enn at vi er er skremmende. Noe av det vi holder på med er jo å be for de døde. Vi velsigner hus dersom noen opplever at det er noe ugreit der. Vi knyttes også med rette opp mot eksorsisme, det har vi ritualer for, og det forekommer i noen få tilfeller at de brukes, sier han.
Til grunn for denne praksisen ligger en tankegang som han mener skiller protestanter fra katolikker.
– I protestantisk teologi har jeg inntrykk av at det er et mer absolutt skille mellom levende og døde. Det er ikke noe ved den personen som har levd som lever videre. I Den katolske kirke er ikke skillet like stort, og det er kanskje noe av denne tankegangen som har sneket seg inn i den nåværende halloweenfeiringen?
Han legger da til grunn at dagens form for feiring også er knyttet til et hedensk opphav, det keltiske, og at det har smeltet sammen med kirkens allesjelersdag 2. november hvor Den katolske kirke siden 600-tallet særlig har bedt for være døde.
I tillegg tror han at folk kan ha latt seg påvirke av måten katolske prester framstilles i for eksempel skrekkfilmer som Exorcisten.
– Også har vi jo mye klær da.
Hvis du får en prest på døra, er det gjerne av én grunn
— Pål Bratbak, prest
Jeg synes zombie-prest ser kjempeskummelt ut, men også munker er skremmende
— Janne Stigen Drangsholt, forfatter og professor
- Mye står på spill
Litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt svarer ja på spørsmål om katolske prester kan oppfattes mer fryktinngytende enn prester fra andre kirkesamfunn.
De mange overgrepsskandalene i Den katolske kirke gjør den også «ganske kontroversiell», slik Drangsholt ser det.
– Den har i seg en dobbelthet som blir veldig gyldig på halloween.
Drangsholt mener både krimlitteratur og skrekkfilmer bygger under dette «skumle» imaget. Filmer som Rosens navn, Eksorsisten og The First Omen tar utgangspunkt i nettopp Den katolske kirke.
– Ville du blitt redd dersom det kom en prest på døra til deg på halloween?
– Ja, det er jo skummelt. Det føles som at det er mye står på spill. Du har ikke lyst til at prestene skal gå over til the dark side. Jeg synes zombie-prest ser kjempeskummelt ut, men også munker er skremmende. Jeg ble selv traumatisert av Rosens navn, selv om jeg så den mange ganger da den kom på film.
Skremte Finn.no-selger
Som tidligere nevnt har altså Pål Bratbak klart å skremme noen med yrket sitt, men det var ikke med vilje. Det skjedde da han nylig skulle kjøpe et fotballspill på Finn.no. Da Bratbak ringte på døra til selgeren, hadde han på seg presteklærne sine, men tenkte ikke over følgende:
– Hvis du får en prest på døra, er det gjerne av én grunn: Vedkommende kommer for å bringe et dødsbudskap, forteller han.
Men situasjonen løste seg fort.
– Vi skiltes absolutt som venner, sier han.
---
Halloween
- Halloween, på norsk allehelgensaften, er en feiring som finner sted på kvelden 31. oktober.
- På halloween kler barn seg ut i skumle kostymer. Utkledd som for eksempel skjeletter, gjenferd eller monstre, går de i grupper fra dør til dør i nabolaget, ringer på og roper «knask eller knep». Den som ikke åpner, eller ikke vil gi «knask» som godterier eller frukt, blir truet med «knep» og rampestreker.
- I katolsk skikk er allehelgensdag en dag for å hedre og minnes de døde. Kvelden før allehelgensdag, altså allehelgensaften, holder de katolske kirkene gjerne en våkenatt (vake). På slike våkenetter var det før i tiden vanlig med en folkelig feiring utenfor kirkene. Feiring på allehelgensaften var påvirket av gamle lokale førkristne skikker knyttet til de døde.
- Allehelgensaften kom til USA med innvandrere fra Europa, og utviklet seg videre der. I løpet av 1900-tallet ble halloween en folkelig ikke-religiøs feiring, særlig populær blant barn og unge.
Kilde: Store norske leksikon
---