---
Kandidatene til Oslo-biskop
- Når ny biskop i Oslo skal velges, står det nå mellom tre kandidater: Sturla Stålsett, Sunniva Gylver og Ingeborg Sommer.
- I tiden fremover vil Vårt Land publisere intervju med hver enkelt av dem.
- Vi har stilt dem spørsmål om deres engasjement for kirken, om utfordringer i kirken og om aktuelle stridsspørsmål.
---
Sunniva Gylver visste at beskjeden kom til å komme midt i en full og travel prestedag. Hun ba om å få en sms med resultatet. Den kom midt i en samtale.
Senere fredag dro hun til fjells og hyttetur, med venninner og hunden.
– De synes jo dette er stas. De heier på meg og tenker at Oslo trenger meg som biskop.
Foreløpig forholder Gylver seg relativt nøkternt til muligheten for den ansvarstunge rollen, forteller hun. Nå er hun sokneprest i Fagerborg menighet, men skulle det bli henne, går hun motivert til verks på bispegjerningen.
På spørsmål om hva som motiverer henne til engasjement for kirken, har hun to stikkord: troen på evangeliet og på folkekirken.
– For meg handler evangeliet om Gud, som både har skapt og elsker og kjemper for sin verden. Og om at Jesus, korsfestet og oppstanden, er sterkere enn ondskap og død.
– Og så tror jeg på en landsdekkende og nærværende folkekirke, som lever og deler dette evangeliet i ord og handling.
Gylver er sikker på at mange hadde vært religiøst hjemløse uten Den norske kirke (DNK). Hun mener folkekirken både kan tjene det store mangfoldet av medlemmer og spille en rolle i det livssynsåpne samfunnet. Hun vil jobbe for å «holde det eksistensielle rommet åpent».
– Vi skal være en tydelig stemme, men vi skal holde rommet vårt veldig åpent. Man skal kunne føle seg hjemme, både om man bruker det meste av sin våkne tid i kirken, og om man er innom oss i forbindelse med kriser og høytider.
Ta plass og gi plass
Soknepresten blir bedt om å vurdere sine egne egenskaper inn mot den mulige rollen som biskop.
– Jeg tar folk i beste mening, til det motsatte er bevist. Jeg liker å få til ting sammen med andre, og jeg har erfart at jeg kan samarbeide godt med mennesker som er veldig ulike meg, både i personlighet og teologi.
– Tilbakemeldinger jeg har fått, har handlet om at jeg er god på å se folk, og at jeg både kan bekrefte og utfordre dem. Jeg er tydelig på det jeg selv tror er viktig, og på hvilken vei jeg tenker er viktig for kirken å gå. Men jeg er også åpen for å lære av andre. Og jeg kan si unnskyld.
Gylver forteller at hun forkynner med stor glede, og tror hun evner å koble tro og teologi med hverdagen vi mennesker står i.
– Stadig færre i vårt samfunn oppgir at de tror på Gud, og de fleste jeg møter har ingen nære relasjoner med troende mennesker. Som et ansikt på Gud og kirke som har en privilegert mulighet til å nå langt ut, tror jeg det kan være en god egenskap for en biskop å våge og være personlig og dele liv og erfaringer uten å bli privat – til inspirasjon for andre. Evne å ta plass, og samtidig gi plass til andre.
Fordi Gylver stadig blir gjenkjent, på gata eller på kafé, havner hun ofte borti hverdagssamtaler om tro.
– Når folk spør deg «hvorfor tror du på Gud?», hva svarer du da?
– Det enkle svaret er at jeg ikke kan la være. Jeg har prøvd, men jeg får det ikke til.
– Jeg opplever den kristne tro og teologi, sånn som jeg har lært den, som et veldig troverdig og håpefullt svar i møte med de store spørsmålene i livet: Hva driver oss og bærer oss? Hva er meningen med livet? Hvilke spor vil vi sette? Hvordan forholder vi oss til det onde og vonde, og møter andres og egen død?
Da ektemannen hennes, som hun hadde vært sammen med siden hun var 19 år, døde, erfarte Gylver likevel å ikke være alene.
Gylver har alltid minst ett kors rundt halsen, ofte to. Det ekstra gir hun gjerne bort til nye folk hun treffer.
– For meg betyr det korset at jeg har en korsfestet Gud som kjenner alle helvetes avkroker og vet hvor vondt livet kan være. Du er aldri alene, uansett hvor mørkt det er.
– Dessuten minner det meg på å aldri slutte å bry meg om verdens «korsfestede». Og det minner meg på kraften i oppstandelsen.
Må prioritere klokt og hardt
– Tallet på folk som møter til gudstjeneste er lavere nå enn før pandemien, også i Oslo. Hva kan kirken gjøre for å få folk på gudstjeneste?
Gylver forteller at hun har erfart ulik gudstjenestedeltakelse i menighetene der hun har vært prest, og understreker at lokalkirken ulike steder i bispedømmet har ulike muligheter og utfordringer.
– På de måtene hver og en kan være komfortable med, så tenker jeg at kirken, både som fellesskap og som enkeltmennesker, må prioritere arbeidet med å nå ut med alt det gode vi gjør. Det tror jeg har noe å si også for gudstjenesteoppslutningen.
Det er en av grunnene til at Gylver ofte går med en genser hvor det står «prest» på.
– Vi har mange flinke ansatte og frivillige som bidrar til god kvalitet på gudstjenestene. Det må vi fortsette med. Men vi er nødt til å jobbe enda mer både med formidlingen og med energien i gudstjenesten.
– Og så tror jeg det er utrolig viktig å bygge gode og robuste relasjoner med folk, slik at de får tillit til oss og til kirken. Da må vi hente fram den kloke evangelisten i oss alle, som kan både dele tro på troverdige og respektfulle måter og kan invitere med venner og naboer. Til det må vi ha god og inkluderende kirkekaffe.
Mens man enkelte steder bør fortsette med høymesser søndag klokka 11, selv med få mennesker, tror Gylver at fremtiden vil få kirken til å måtte prioritere «klokt og hardt».
– Søndagsgudstjenesten er en umistelig kirkelig puls. Det er oppstandelsesdagen vi feirer, og den faste liturgien formidler et fellesskap på tvers av tid og sted. Men vi må nok være enda mer kreative på hvordan vi tenker rundt ulike tidspunkter, og typer gudstjenester og uttrykk.
Et mantra
– Hva tenker du om DNKs utfordring, og mulighet, sammenlignet med de mer teologisk konservative organisasjonene, når det kommer til å rekruttere ungdommer og unge voksne?
– Vi har fortsatt en stor kontaktflate gjennom landsdekkende nærvær og kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon. Men jeg tenker at vi har en utfordring, som handler om at det er en formening der ute om at vi knapt snakker om Jesus og minimaliserer det kristne budskapet.
– En del andre kirkelige miljøer for ungdom er kanskje enda mer frimodige enn oss på å invitere til fellesskap. Og har ofte en litt mer svart-hvitt-teologi. Litt kortere og enklere svar.
Gylver kaller det et slags mantra når hun sier at DNK må dyrke både maks tydelighet og maks åpenhet.
– Vi kan ikke alltid tilfredsstille med å ha enkle svart-hvitt-svar. For da snakker vi jo ikke sant nok om livet. Men vi må være tydelige der vi kan. Vi må ha en kirkelig signatur på alt vi gjør, og hele tiden kommunisere ut hva det er som bærer oss som kirke.
– Mange opplever ungdomsmiljøene våre som et sted hvor de kan senke skuldrene, være seg selv, ikke må prestere og ikke blir dømt. Og det er jo fantastisk.
Teologisk stridsspørsmål
– Hvilke tanker gjør du deg om den felleskristne erklæringen som blant annet slår fast at det kun finnes to kjønn, som mange organisasjoner signerte sammen for kort tid siden?
– Den erklæringen har gjort meg mest lei meg. Men også sint. Jeg synes det er trist at det er en sånn erklæring om kjønn en betydelig del av Kristen-Norge klarer å samle seg om og løfter frem i offentligheten. Dét kan man stå sammen om, mens man kan være dypt uenige om for eksempel synet på dåp og nattverd?
– Tror man dette vil få flere mennesker til å tro på Gud? spør Gylver retorisk, og fortsetter.
– Og tar man inn over seg hvor mange mennesker som fjerner seg fra Gud, tro og kirke nettopp på grunn av sånne initiativ? Og all den smerten som de påfører grupper av mennesker som allerede er traumatisert, ekstra sårbare og utsatte?
– Hva tenker du om innholdet?
– Teologisk så innebærer erklæringen for meg en tvilsom skapelsesteologi, som trekker disse tekstene lenger enn de gir dekning for. De er tross alt poetiske, ikke vitenskapelige tekster. Guds skaperverk rommer et stort mangfold, og jeg mener at vi skal være ganske forsiktige med å diktere hva i Guds skaperverk som er innenfor og utenfor det gudgitte mangfoldet.
– Bibelen byr oss å elske Gud og elske vår neste som oss selv. Å elske seg selv og kjenne seg elsket av Gud, som skeiv eller transperson, vet jeg oppleves umulig for mange i møte med denne type argumentasjon.
Gylver understreker at man gjerne kan ha et konservativt syn på dette, og samtidig være både et bra menneske som behandler sine medmennesker respektfullt.
– Men den argumentasjonen om at vi er glade i alle skeive, men at dette er synd og imot Guds vilje og Bibelen, oppleves for mange ikke troverdig. Vi vet også at nettopp denne argumentasjonen kan bidra til økt hatkriminalitet og trakassering, og til å legitimere det. Det er et stort ansvar for kristne ledere.
