Det kokte i Kristen-Norge på begynnelsen av 1900-tallet. På den ene siden stod teologer som leste Bibelen med de rasjonelle og kritiske brillene tidsånda hadde utstyrt dem med. På den andre siden stod de som mente at Bibelen formidlet tidløse sannheter, og ikke hadde noen interesse av høytsvevende teologiske diskusjoner om hva historiene om jomfrufødselen, fortapelsen og oppstandelsen egentlig forteller oss.
Det er dette som for ettertiden har blitt kalt «kirkestriden», og i 1920 nådde konfliktnivået en ny topp. Da møttes nær tusen representanter for kristne organisasjoner på Calmeyergatens misjonshus, og ble enige om at ingen av dem skulle ha noe frivillig samarbeid med de såkalte liberale teologene.
Slik så Kristen-Norge ut da Gunnvald Kvarstein høsten 1921 flyttet fra Kristiansand til Oslo for å begynne på Menighetsfakultet.
En teologistudent savner Gud
Som gymnasiast på Katedralskolen i Kristiansand hadde den unge Gunnvald stiftet bekjentskap med kristne klubber av forskjellig slag, og han hadde dannet seg et tydelig bilde av hva som skilte de av dem som tok troen på alvor – fra de som ikke gjorde det.
Da han gikk på semesterstartfesten til Norges kristelige studentforbund, som siden slutten av 1800-tallet hadde vært foreningen der kristne studenter møttes, ble han skuffet. For «det vesentlige manglet», skrev han senere, nemlig «et budskap fra Gud». Utover høsten ble han stadig mer oppgitt over at «evangeliet i en uhyggelig grad kom i bakgrunnen».
Etter juleferien begynte han å snakke med sine medstudenter på Menighetsfakultetet om å starte en ny forening, men ble i stedet oppfordret til å støtte opp under et forsøk på å kuppe Forbundet innenfra. Ti dager før generalforsamlingen fikk Forbundet 99 nye medlemmer fra Menighetsfakultetet. Dermed var det klart for en kampvotering om formannsposten, mellom to av de virkelige gigantene i norsk kirkehistorie. I det ene hjørnet: Ole Hallesby, den norske legmannskristendommens fremste talsperson. I det andre: Kristian Schjelderup, som allerede hadde markert seg som en ytterliggående liberal teolog.
Noen av de nye medlemmene må ha mistet motivasjonen, eller ombestemt seg underveis. For når stemmene ble talt opp, var det den liberale Kristian Schjelderup som fikk 99 stemmer, mens Ole Hallesby fikk 60.
– For Hallesby var det definitivt et nederlag og en skuffelse, sier Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet.
Etableringen
Men for Hallesby skulle nederlaget bli til en seier.
Når forsøket på å endre det liberale Forbundet innenfra hadde mislykkes, lå veien fram mot å etablere en ny organisasjon ferdig brøytet. I slutten av februar 1924 var auditoriet på Menighetsfakultetet overfylt da Gunnvald Kvarstein la fram sin visjon om en ny studentforening. MF-professor Ole Hallesby var av dem som var særlig begeistret for tanken.
Kun to uker senere, 12. mars 1924, ble den nye studentforeningen etablert i fakultetets auditorium. Vedtektene til den noe organisasjonen slo fast at dette var en forening som skulle «utdype kristne studenters åndelige liv, og vinne flere for Kristus».
Og ikke minst: De som velges til styret skal definitivt og så absolutt være personlig kristne.
«Dei var alle vunne på heimstaden sin og dei var sprungne fram av kristendom som rådde hjå lekfolket der. Desse vart gående uten ein kristelig heim å samlas i», skrev et av Lagets første styremedlemmer, Arnfred Slyngstad, i Vårt Land mange år senere. Problemet med Forbundet, mente han, var ikke først og fremst den liberale teologien, men heller «det liberale kristenlivet som rådde der», skrev Slyngstad, som fremhevet «selskapsliv i så frie former at mange av oss så det endefram som synd».
Det første lagsmøtet det er spor av i gamle avisklipp handlet om «hindringer for ungdomspersonlige gudsforhold». Det neste handlet om «skade og skyld». Om kristne studenter ikke før hadde hatt en studentorganisasjon som vektla det å vende om og legge livet i Guds hender, så hadde de fått det nå. Og slik har det i hovedsak fortsatt, mener Hallgeir Elstad.
– Jeg blir jo slått av at de i stor grad har forblitt tro mot opprinnelsen sin. De har stått for en tydelig konservativ teologisk profil, selv om de selvfølgelig har modernisert formen, sier Elstad.
Mange med minner fra Laget
Kåre Rune Hauge er i dag domprost i Fredrikstad. Før det var han Lagets generalsekretær, fra 1999 til 2011. Før det var han studentprest i Laget, og før det, ansvarlig for Lagets givertjeneste «Gi selv» på gymnaset i Bergen. Han peker på to grunner til at Laget nå har 4.000 medlemmer, mens Forbundet har 500.
– Laget har hatt tett samarbeid med de andre store kristne organisasjonene, og har hatt et arbeid på ungdomsskoler og videregående skoler, som ikke Forbundet har hatt. Slik har unge tidlig fått kontakt med Laget som organisasjon.
– Hva mener du har vært organisasjonens viktigste bidrag til Kristen-Norge, gjennom disse hundre årene?
– At en har trodd på ungdom, gitt dem ledertrening og ansvar allerede i ung alder, det har vært et særpreg ved Laget. Det andre er nok at organisasjonen ikke har villet bygge menigheter, men heller vært til stede på skoler og studiesteder, med trosopplæring og hjelp til å være kristen. Det er selve identiteten til Laget.
I jubileumsåret 2024 har Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag, som organisasjonen har hett siden 1966, gikk ut en egen jubileumsbok som veier 1,6 kilo. Bakerst i denne forteller en rekke folk om sine opplevelser i organisasjonen.
Noen forteller om tida som kristenruss, om leirturer, eller om misjonsarbeid på studiestedet. Én forteller at de hadde lagsmøter med tre frammøtte, som ble sabotert av at andre elever banket på døren. Senere viste det seg at de som var mest opptatt av å sabotere møtene, var de som var mest opptatt av å høre mer om hva de snakket om der inne.
Andre har hatt mindre gode opplevelser. Etter å ha hatt stor glede av Laget-fellesskapet på gymnaset, brøt teolog Trond Skard Dokka med organisasjonen da han var kristenruss. Bakgrunnen var at kristenrussen ble nektet å arrangere fakkeltog til støtte for Martin Luther King jr., som hadde vunnet fredsprisen, fordi dette ville kunne tolkes som om Laget støttet baptistpastorens dåpssyn.
– Det ble mitt farvel med lagsbevegelsen, sier Dokka, som senere ble studentprest for Forbundet i Trondheim.
Der møtte han en annen studentprest, som jobbet i Laget. Det ble ikke noe godt samarbeid.
– Han var så fordømmende overfor Forbundet at det var til å bli mørkeredd av, og fortalte sine tilhengere at Forbundet var helvetes forgård, hvor Satan drev sitt renkespill med sjelene, sier Dokka, som for ordens skyld legger til at det ikke alltid har vært fullt så vanskelig.
Kåre Rune Hauge kjenner seg ikke igjen i slike fortellinger om en nedsettende innstilling til andre deler av kirkelandskapet.
– Dette var før min tid, men jeg gjenkjenner ikke dette fra min tid i Laget. Det er klart at organisasjonen har stått i ulike kirkestrider, men jeg tror dette var tydeligere på 50-, 60- og begynnelsen på 70-tallet, og at det har blitt litt annerledes. I min tid opplevde jeg at Laget kunne være tydelig, men likevel ha en god relasjon til Forbundet.
Jeg mener kirken kan hente inspirasjon i hvordan Laget har funnet måter å være til stede i unge menneskers hverdag
— Kåre Rune Hauge, domprost og tidligere generalsekretær i Laget
Bursdagshilsen fra Forbundet
Så hvordan er i dag forholdet mellom de to kristne studentorganisasjonene, hundre år etter skilsmissen? Vel, «it’s complicated».
I september skrev Vårt Land at Norges kristelige studentforbund (NKS) anklaget Laget for «passiv drittslenging og ren uhøflighet», i forbindelser hvor begge organisasjonene hadde stått på stand. Laget kjente seg ikke igjen i kritikken, men presiserte at det er flere av deres arrangementer der Forbundet ikke er velkomne.
I forbindelse med jubileet et tonen mer forsonlig.
– Da vi feiret 125 år i februar, sa Lagets generalsekretær at man ikke slutter å feire bursdagen til noen, selv om man er uenig med dem. Og nå vil jeg si det samme tilbake, sier generalsekretær i Norges kristelige studentforbund Eline H. Lorentzen.
– Jeg tenker at det var bra vi skilte lag den gangen, og mener det er positivt at vi nå favner hver vår del av Kristen-Norge. Det er bra at de arbeider som de gjør, og vi ser fram til å fortsette å utfordre og bli utfordret av Laget.
Ny tid, nye kamper
I dag finnes det om lag 200 skolelag på ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. I en tid hvor kristen tro har gått fra å ha et tydelig hegemoni i skolen, til å bli en del av en mer livssynsåpen skole, har også Lagets rolle blitt mer debattert:
Hva slags fasiliteter skal skoler tilby til Laget? Skal de få lov til å servere mat på møtene sine, eller er dette en upassende måte å lokke ufrelste sjeler til misjonerende møter?
Disse er spenningene Laget må fortsette å stå i, tror Elstad.
– Nærværet på skolene vil nok fortsette å være helt sentralt for organisasjonen. I vår pluralistiske og sekulære tid ser vi at dette stadig blir problematisert, og slik ser jeg nok for meg at det vil fortsette.
Nå som Kåre Rune Hauge er domprost i Den norske kirke, ser han inspirasjon i flere deler av Lagets arbeid:
– Jeg mener kirken kan hente inspirasjon i hvordan Laget har funnet måter å være til stede i unge menneskers hverdag. Det andre er hvordan organisasjonen har jobbet kreativt med trosforsvar og apologetikk, og med å møte fordommer om kristen tro. Der synes jeg Laget har vært et forbilde.
Les også Vårt Lands reportasje fra Lagshuset i Bergen: Bor sammen for å leve som Jesu disipler
---
100 år på den smale sti
- 1924: Norges kristelige studentlag stiftes på Menighetsfakultet 12. mars, med Gunnvald Kvarstein som leder.
- 1932: Carl Fr. Wisløff blir ansatt som Lagets første sekretær.
- 1933: Laget innvier Nordmarkskapellet, og starter magasinet og forlaget Credo.
- 1944: Ti unge menn som har vært aktiv i Laget og i motstandsbevegelsen blir henrettet av nazistene. Dette året la nazistene ned forbud mot 17 lagsleirer. Laget arrangerte i stedet 11 andre leirer enn de som nazistene hadde forbudt.
- 1947: Laget tar initiativ til å starte den internasjonale paraplyorganisasjonen International Fellowship of Evangelical Students.
- 1959: Laget arrangerer sin første familieleir.
- 1961: Lagets generalsekretær Arthur With og to unge gutter dør i en båtulykke i Telemark.
- 1963. Ni kristenruss omkom i en bussulykke ved Flekkefjord.
- 1965: Laget kjøper bygården Holbergs Plass 4 i Oslo for 875.000 kroner.
- 1966: Bytter navn til Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
- 1976: Landsrådet vedtar at kvinnelige prester ikke skal brukes av Laget.
- 1979: Lagets nordiske studentmøte nådde dette året 2.000 deltakere. Disse møtene ble arrangert til 1984.
- 1980: Lagets- bibel og evangeliseringssenter opprettes i Mandal. Bytter senere navn til Hald internasjonale skole. Dette året når medlemstallet i toppen, med 12.000 medlemmer og 500 lag.
- 1981: To tidligere lagssekretærer ga ut boka Familien – Guds ordning, som får kritikk for å slå fast at kvinner har en spesielt ansvar for å underordne seg i ekteskapet. Laget slår fast at budskapet ikke nødvendigvis deles av organisasjonen.
- 1989: Oppretter arbeid blant samisk ungdom i Karasjok.
- 1997: Nyttårslederkurset, som ble startet i etterkrigstiden og fortsatt arrangeres, hadde dette året nær 500 deltakere.
- 2004: Laget åpnet for kvinnelige prester.
- 2013: Veritaskonferansen startes, og danner grunnlag for Veritas forlag. Første utgivelse er boken Grill en kristen, basert på Lagets populære møtekonsept.
- 2023: Laget Eiendom AS startes for å forvalte lagets eiendommer.
- 2024: Laget har nå 4.000 medlemmer, 200 lag og 25 årsverk.
- Kilde: Lagets jubileumsbok og gamle avisartikler
---