Religion

– Jeg kan jo ikke være sykmeldt

TILBAKE: Oslo-biskop Bernt Eidsvig er på bedringens vei. Nå kommenterer han debatten om samboerskap i Den katolske kirke, regjeringens forslag om å oppheve taushetsplikten for prester, og hvorvidt han vil fortsette som biskop.

– Jeg kan jo ikke være sykmeldt. Jeg er over 70 år, sier Bernt Eidsvig, den katolske biskopen i Oslo.

71-åringen har sett bedre dager, men er ved godt mot. Etter en kneoperasjon i juli, har flere påfølgende infeksjoner i høyrebeinet satt ham ut av spill. Han ble innlagt på sykehus i juli og var der i seks uker. Nå er formen litt bedre og Eidsvig har for lengst kommet tilbake i biskopens leilighet i «Lille Vatikanet» i Akersveien i Oslo.

Vårt Land avla nylig Eidsvig en visitt. I et større intervju gir Oslo-biskopen sin mening i flere aktuelle saker. Han sier blant annet:

  • Hvorfor han vil begå sivil ulydighet dersom taushetsplikten for prester oppheves.
  • At han ikke nødvendigvis tror at samboerskap blant unge katolske par er vanligere i dag enn før.
  • At han berømmer Stephen Trotter, generalsekretæren i Norge Unge Katolikker, for sin ærlighet om samboerskap.
  • Hvorvidt han har søkt avskjed som biskop hos pave Frans.


---

Bernt Eidsvig (71)

  • Født i Rjukan 12. september 1953.
  • Konverterte til Den katolske kirke i 1977
  • Sokneprest i St. Paul i Bergen 1986-1991
  • Tilbrakte 14 år i klosteret Klosterneuburg i Østerrike
  • Utnevnt til biskop i Oslo katolske bispedømme av pave Benedikt XVI i 2005

---

– Da melder jeg sivil ulydighet

I august, mens Eidsvig var syk, foreslo regjeringen å fjerne taushetsplikten for prester, som i dag er nedfelt i loven.

Regjeringen mener det er blitt uklart hvem taushetsplikten gjelder for, og at det i dag praktiseres en for streng forståelse av rekkevidden av taushetsplikten i straffeloven – noe som kan føre til at man ikke melder fra om bekymringsverdige forhold til myndighetene.

Hva synes Eidsvig om forslaget?

– Det er godt ment... Det er vel i grunn det jeg synes.

Siden han ble biskop i 2005 har Eidsvig ved flere anledninger framholdt at taushetsplikten for prester må være absolutt.

– Hvis prestene blir pålagt rapporteringsplikt til politiet og etterkommer den, er skriftemålet dødt. Jeg fastholder at skrifteseglet ikke kan brytes, uansett. Presten får heller ta sin straff. En prest som bryter seglet, vil dessuten miste sin stilling og prestelige rettigheter for livet.

– Staten må gjerne bestemme og oppheve taushetsplikten, men da melder jeg sivil ulydighet.

Onsdag leverte Eidsvig som en del av Norsk katolsk bisperåd sitt høringssvar til regjeringens høringsrunde om endring av den lovbestemte taushetsplikten for prester. Der ber Eidsvig og Trondheim-biskop Erik Varden om «at taushetsplikten for prester og forstandere opprettholdes i lovgivningen».

ULYDIG:

Vil fjerne unntakene

Det finnes to unntak hvor man som prest kan bryte taushetsplikten: Avvergingsplikt og nødrett.

Avvergeplikten sier at alle har plikt til å forsøke å avverge alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Denne plikten gjelder uavhengig av taushetsplikten.

Nødretten er en handling som ellers ville være straffbar, som for eksempel å bryte taushetsplikten, men som blir lovlig hvis det gjøres for å for eksempel redde liv.

Staten må gjerne bestemme og oppheve taushetsplikten, men da melder jeg sivil ulydighet

Eidsvig mener unntakene har lite for seg når det kommer til presters taushetsplikt i skriftemålet, og mener de kan fjernes. Til Katolsk.no har biskopen sagt at han i sin tid som geistlig «ikke [er] blitt kjent med noen situasjoner eller tilfeller, som rammes av unntagelsene.».

– Mange er fascinert av skriftemålet og ser for seg scener fra Hitchcock-filmer. Slike forekommer uhyre sjelden. Ofte hører vi folk bekjenne at de har forsømt søndagsmessen eller spist kjøtt på askeonsdag.

– Hvis man fjerner taushetsplikten, tror du det vil føre til en økning i kriminalitet?

– Det måte være i land hvor mange skrifter, men jeg tror bestemt ikke det vil føre til færre forbrytelser. I min erfaring hører man sjelden folk skrifte straffbare forhold. Det nærmeste du kommer er at folk sier at de kjørte over fartsgrensen og det oppstod en farlig situasjon.

Biskop Bernt Eidsvig, St.Olav Domkirke. Fotografert i forbindelse med sak om skriftemål og biskopens sykdomsbilde.

---

Taushetsplikten for prester i norsk lov

  • Paragraf 211 – Brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper – lyder i dag som følger:
  • «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.»
  • Paragraf 196 sier at alle har en plikt til å søke å forhindre at alvorlige straffbare handlinger skjer. Avvergeplikten veier tyngre enn taushetsplikten.
  • Nødrett er en handling som ellers ville være straffbar, men som blir lovlig når «den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.»
  • Kilde: Datalov.no

---

– Kan føre til mindre kriminalitet

Eidsvig mener tvert i mot at en absolutt taushetsplikt for prester kan føre til mindre kriminalitet.

– I skriftemålet konfronterer den som skrifter seg med sitt eget liv. Presten bruker da gjerne De ti bud som et skriftespeil. De som holder seg til De ti bud, holder seg ikke bare til loven i praksis, men også til et mer ideelt, renere og bedre liv, moralsk og menneskelig sett.

I en nylig NRK-reportasje snakker fengselsinnsatte «Trond» om «et skrikende behov for folk å prate med i norske fengsler. Folk du kan stole på». Trond sier blant annet at presten er den eneste du kan prate med som ikke har rapporteringsplikt eller journalfører samtalene. Taushetsløftet til prester er absolutt og derfor bruker alle presten uansett om de er troende eller ikke ».

Det illustrerer det jeg sier. Det vi kan tilby er langt på vei det han beskriver – samtaler med en erfaren skriftefar. Sosionomer og psykologer kan hjelpe på sin måte, og gjør det også. Men de er nøytrale. Presten er på den skriftendes side. Han er der for sjelens frelse.

– Hva er betydningen for et samfunn i å ha noen som kan høre på deg og som ikke har rapporteringsplikt?

– Det er en mental sikkerhetsventil. Skriftemålet i sin natur sier at det er et trygts holdepunkt fordi vi som prester er underlagt andre bestemmelser enn for eksempel politiet.

Biskop Bernt Eidsvig, St.Olav Domkirke. Fotografert i forbindelse med sak om skriftemål og biskopens sykdomsbilde.

Setter pris på Trotters ærlighet

Den siste måneden har spørsmålet om samboerskap blant katolske par blitt aktualisert. Samlivspraksisen er i strid med kirkens lære.

Det begynte med at generalsekretæren i Norges Unge Katolikker, Stephen Trotter, åpnet opp overfor Katolsk.no om at han har levd i samboerskap. Vårt Land fulgte opp med en reportasje der Trotter og flere andre unge katolske profiler diskuterte samlivspraksisen.

Alle mener at det er blitt mer utbredt blant unge katolikker, men at det ikke var noe som man snakket så høyt om.

Nylig kunne de katolske prestene Pål Bratbak og Josef Ottersen fortelle til Vårt Land at mange av parene som kommer til forberedende ekteskapskurs i Den katolske kirke, er samboere.

Men ekteskap er ekteskap, og prinsippet er at det intime tilhører ekteskapet

Eidsvig har fulgt med på debatten.

– Det har alltid vært en fase før ekteskapet hvor mange får et problem med Det sjette bud (red.anm.: «Du skal ikke bryte ekteskapet»), enten det skjer i samboerskap eller spontane møter. Men samboerskapet har iallfall noe av det forpliktende ved seg.

Biskopen er likevel klar:

– Men ekteskap er ekteskap, og prinsippet er at det intime tilhører ekteskapet.

– Er det et problem at generalsekretæren i Norges Unge Katolikker har åpnet opp om sin situasjon?

– Det er ikke et problem for meg. Han har ikke gjort noe hemmelighet av dette. Det er heller ikke jeg som er hans arbeidsgiver, sier Eidsvig, og legger til:

– Prinsipielt må jeg si at jeg setter pris på hans ærlighet, men hvorvidt han har dekning for det han sier, er jeg ikke i stand til skjønne av reportasjen i Vårt Land. Altså at det skulle være mange flere som lever i samboerskap nå enn tidligere. For førti eller femti år siden ville kanskje flere ha vært tilbakeholdne med å vedstå seg dette.

Biskop Bernt Eidsvig, St.Olav Domkirke. Fotografert i forbindelse med sak om skriftemål og biskopens sykdomsbilde.

– Fortsatt ikke i stand til å reise

Biskopens stue er fylt med bøker. Utallige oppslagsverk, P.G. Wodehouse-samlinger, en og annen krim av Agatha Christie, en biografi om Ian Fleming og ikke minst en biografi om kong Olav (Eidsvigs bestemor var britisk. Det var hun som inspirerte ham til å bli en monarkist).

Et bokmerke avslører også at biskopen er halvveis i Septologien av Jon Fosse, en mann han iblant får besøk av.

Eidsvig har også en stor samling bøker av Winston Churchill. Han har lest de fleste, meddeler han. Nå deler Eidsvig en liknende skjebne med den tidligere britiske statsministeren: Han sliter med beina.

Jeg kan ikke fortsette sånn som nå. Jeg har rapportert til Vatikanet om det

– Jeg er fortsatt ikke i stand til å reise eller gå i trapper.

– Men du er litt bedre nå?

– Jeg kan gjøre kontorarbeid og samtaler. Men jeg har visse begrensninger for hva jeg kan gjøre.

De bispeoppgavene Eidsvig ikke fysisk klarer å gjøre, er det generalvikar Huynh Tan Hai som har tatt seg av den siste tiden.

Eidsvig forteller at de mange operasjonene han måtte gjennom på grunn av infeksjoner etter en kneoperasjon, gjorde at han ble mye liggende.

– Kan du bli bedre til å gå?

– Ja, men spørsmålet da er om jeg da må få en protese til. Det er en operasjon jeg har veldig lite lyst på. Men hvis det er eneste mulighet, så gjør jeg det. Men jeg kan ikke garantere at det blir vellykket. Hvis det blir alvorlige infeksjoner igjen, så kan det heller være som det er.

Biskop Bernt Eidsvig, St.Olav Domkirke. Fotografert i forbindelse med sak om skriftemål og biskopens sykdomsbilde.

– Mellom Roma og meg

– Jeg kan ikke fortsette sånn som nå. Jeg har rapportert til Vatikanet om det. Men jeg kan ikke si noe mer. Når det en gang kommer en etterfølger her, så er det en pave som velger ham.

Eidsvig er en motvillig biskop. Da Vatikanet i 2005 ba ham flytte til Oslo, ville han ikke forlate klosteret i Østerrike han hadde tilhørt i 14 år. Og selv etter motvillig å ha latt seg vigsle, ba han Den hellige stol om å få tre tilbake både i 2014 og 2015. Men pave Frans sa nei.

«I vår kirke søker man imidlertid ikke bispestillinger; man kan heller ikke bestemme når man slutter i tjenesten. Roma mente jeg skulle fortsette», sa Eidsvig i et intervju med Katolsk.no i 2018.

– Har du søkt avskjed hos paven nå?

– Det er mellom Roma og meg. Men jeg er til en viss grad realistisk. Jeg kan ikke fortsette uten å kunne gå. Hvis jeg kan si det så svakt eller vagt som det.

Biskop Bernt Eidsvig, St.Olav Domkirke. Fotografert i forbindelse med sak om skriftemål og biskopens sykdomsbilde.


Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Mer fra: Religion