– Det vitner om en mangel på ydmykhet for både egen og andres kunnskap, sier Magnus Halle. Han er sokneprest i Lesja kyrkje i Nord-Gudbrandsdal prosti og er klar i sin tale til Vårt Land.
Halle har fulgt den pågående debatten om erfaringsbasert masterutdanning til presteyrket. Han reagerer på debattinnlegget fra 28 profesjonsstudenter ved MF og TF, som er bekymret for at masterutdanningen vil føre til flere prester med mindre faglig teologisk kompetanse.
Han omtaler diskusjonen som en «utdatert profesjonskamp» som verken kommer nåværende eller fremtidige prester til gode.
– Vi må innse at prestetjenesten de neste årene må bestå av en mer heterogen gruppe, fordi det er det vi trenger for å rekruttere flere til jobben, sier Halle.
---
Ulike veier til prestetjeneste
- Et profesjonsstudium i teologi tar normalt seks år og inneholder 360 studiepoeng.
- Profesjonsstudiet inneholder undervisning i alle de teologiske disiplinene. Den praktisk-teologiske utdanningen er innlemmet i studiet.
- Erfaringsbasert master: prest tilbys dem som har fylt 35 år og har relevant yrkeserfaring.
- Erfaringsbasert master er på 120 studiepoeng og inneholder bibelteologi, systematisk teologi, en masteroppgave og praktisk-teologisk utdanning. Opptak forutsetter en bachelor og minst 60 poeng i teologiske emner.
Kilde: Den norske kirke, MF, TF
---
Har hatt piggene ute
Men å lande i dette standpunktet har vært en modningsprosess for Halle. Han tok en cand.theol-utdanning i godt voksen alder.
Lenge hadde han piggene ute for prester som har gått en annen rute enn profesjonsstudiet. I lang tid anså han det som en «provoserende snarvei».
Møtet med prestekollega Bente Sverdrup var en av grunnene til at han skiftet mening. Hun jobber som sokneprest i Dovre kirke og ble ordinert til prest i juli 2023, som en del av det første kullet på MF vitenskapelig høyskole som fullførte den erfaringsbaserte masteren.
Siden Sverdrup og Halle ble kollegaer i Nord-Gudbrandsdal Prosti i fjor, har diskusjoner rundt presteyrket gitt samtaler med høy temperatur.
– Både jeg og Magnus har vært i forsvarsposisjon på vegne av oss selv og utdanningen vi har tatt. Derfor har det tatt litt tid å legge vekk noe av stoltheten, og skjønne at vi har mye å lære av hverandre, sier Sverdrup.
– Hva har disse uenighetene handlet om?
– For min del har det handlet om å innse at denne «catch phrasen» om at erfaringsbasert master er en «snarvei til prestetjenesten» er ugyldig. Jeg mener at prester med en bakgrunn som for eksempel Bente har, sitter på en annen type erfaring og kunnskap som er vel så viktig i jobben, sier Halle.
– Og jeg har stor respekt for den veien Magnus har valgt. Ikke minst fordi han har tatt en lang, tung utdanning som godt voksen, sier Sverdrup.
Prosessen med å bli en god prest er ikke ferdig i det man er ordinert.
— Bente Sverdrup, sokneprest i Dovre kirke
Ekstern i et internt miljø
Etter at Sverdrup ble ordinert til prest i fjor, har læringskurven vært bratt. Hun opplever å ha blitt tatt godt i mot som sokneprest, både i Hamar bispedømme og i Nord-Gudbrandsdalen prosti. Samtidig opplever hun at det fortsatt finnes stigma og fordommer rundt den erfaringsbaserte masteren i den nasjonale debatten.
Sverdrup forteller om en situasjon hvor en kollega i Den norske kirke hadde blitt omtalt med «du som har tatt kjøkkenveien» foran andre kollegaer. Slike omtaler forsterker følelsen av å være et B-lag, mener hun.
– Jeg tror dessverre man er så interne at man ikke vet hvordan det er å komme utenfra og inn, sier Sverdrup.
Halle bekrefter disse erfaringene med et eksempel fra sin tid som student på profesjonsstudiet i Oslo.
– Jeg satt på et bord på et Veien til Prestetjeneste-arrangement med unge profesjonsstudenter, hvor åtte av ti var barn av prester.
Sverdrup tror hun møter mer fordommer som ny prest enn det en ferdigutdannet prest fra profesjonsstudiet møter. Når det uttales negative ting om en gruppe, skaper det stigmaer som blir en dobbelt belastning i det å være ny.
– Mens en nyutdannet prest fra profesjonsstudiet i større grad blir møtt med raushet og rom for å feile, opplever jeg at de feilene jeg gjør heller blir et tegn på hvor ufaglært jeg er.
Ulikt faglig fotfeste
For Sverdrup er det likevel viktig å poengtere at det aldri er feil med mennesker i kirken med teologisk og faglig kunnskap. Hun er overbevist om at hun og Halle besitter ulik kunnskap som kommer godt med som prest.
– Opplever dere å ha forskjellige utfordringer i jobben som prest, på grunn av den utdanningen dere har tatt?
– Jeg har nok grunnleggende slitt med usikkerhet rundt det å være ny, selv som en voksen med mye annen erfaring. Da har jeg kanskje tenkt at de som tar profesjonsstudiet får mer tid til å modne inn i teologien, og med det har et større teologisk repertoar enn det jeg har, sier Sverdrup.
Jeg tror dessverre man er så interne at man ikke vet hvordan det er å komme utenfra og inn.
— Bente Sverdrup
Men Sverdrup vil ikke snakke seg selv for mye ned. Hun tror den såkalte «modningsprosessen», som det stadig refereres til som avgjørende for prester, kan skje innenfor mange rammer, ikke kun den akademiske. Det handler om at man aldri er faglig eller teologisk utlært.
– Prosessen med å bli en god prest er ikke ferdig i det man er ordinert. Jeg jobber for eksempel med kjempeflinke kollegaer som inspirerer meg og som jeg lærer mye av. Det gir meg lyst til å studere mer teologi.
Å få stå i slike prosesser over tid har vært med på å trygge Sverdrup i rollen som sokneprest.
Vil ha DNK mer på banen
Halle er tydelig på at han mener Den norske kirke (DNK) må ta mer ansvar i prosessen med å inkludere og trygge prester i tiden fremover – særlig de som har tatt den erfaringsbaserte masteren.
Det at DNK er så stille kan være med på å gjøre situasjonen verre for de som allerede føler seg utenfor, mener Halle.
– Jeg mener at mye av det vi diskuterer nå, som inkludering og trygging av prester i arbeidslivet er tiltak som må gjøres hos arbeidsgiver. Ordinerte prester, uavhengig av utdanning, må føle at de kommer inn i trygge rammer på sin nye arbeidsplass, ser Halle.
