Biskopene går inn for å endre den apostoliske trosbekjennelsen på nynorsk. Det ble klart under Bispemøtet, som ble holdt i forrige uke.
I trosbekjennelsen på nynorsk heter det nå «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord». Om biskopene får det som de vil, vil den i fremtiden lyde slik: «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord».
Med den foreslåtte endringen vil trosbekjennelsen på nynorsk ligge tettere opptil bokmålsversjonen, påpeker Bispemøtet. Dagens formulering på nynorsk har også fått kritikk for å skape et inntrykk av at Gud skapte i fortid, og dermed ikke tegner et bilde av Gud som skaper i dag.
– Bispemøtet mener den aktive formen på bokmål rommer den teologiske forståelsen av skapelsen på en bedre måte enn det den nynorske gjør i dag, heter det i Bispemøtets vedtak.
Den apostoliske trosbekjennelsen i sin nåværende form er fra 700-tallet. Den er en av de oldkirkelige bekjennelse, og den som er mest brukt i gudstjenestesammenheng i Den norske kirke i dag.
Bispemøtet har også tatt stilling til ordlyden i den andre artikkelen i trosbekjennelsen, hvor det på nynorsk i dag heter «som vart avla ved Den heilage ande». Bispemøtet har vurdert om ordet avla er for fremmed og gammeldags, men konkluderte med å ikke gå inn for en slik endring.
---
Den apostoliske truvedkjenninga (nynorsk)
Eg trur på Gud Fader, den allmektige,
som skapte himmel og jord.
Eg trur på Jesus Kristus, Guds einborne son, vår Herre,
som vart avla ved Den heilage ande,
fødd av Maria møy,
pint under Pontius Pilatus,
vart krossfest, døydde og vart gravlagt,
fór ned til dødsriket, stod opp frå dei døde tredje dagen,
fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader,
skal koma att derifrå og døma levande og døde.
Eg trur på Den heilage ande,
ei heilag, allmenn kyrkje,
eit samfunn av dei heilage,
forlating for syndene,
oppstoda av lekamenog evig liv.
Amen.
---
---
Den apostoliske trosbekjennelsen (bokmål)
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
---
Språkrådet kritisk til endring
Underveis i prosessen har Språkrådet og Nemnd for gudstjenesteliv blitt konsultert.
Språkrådet er kritisk til endringen. De viser til at den opprinnelige formuleringen er godt innarbeidet, og harmonerer med stilidealet i nynorsk.
«Det bør ikke gjøres endringer i innarbeidet tekst med mindre endringene representerer klare framskritt. Både små, hyppige og lite motiverte endringer skaper pedagogiske problemer», skriver Språkrådet i sin uttalelse.
Nemnd for gudstjenesteliv har ikke kommet med en klar anbefaling i saken, men vedgår at forslagsstiller har et godt poeng. De mener problemstillingen er et språklig uttrykk som kan, men ikke må, få teologiske implikasjoner.
Med dette mener jeg de retter opp i en feil som er begått, og anerkjenner at man ikke har tatt den nynorske delen helt på alvor.
— Inga Stoveland Dekko, bispedømmerådsmedlem i Tunsberg
Rørt over bispe-støtte
Det var kirkemøtemedlem Inga Stoveland Dekko (23) fra Tunsberg bispedømme som først tok opp temaet under Kirkemøtet i fjor, mens hennes far Kjellfred Dekko brakte problemstillingen til biskopenes bord i et brev.
Hun mener formuleringen er en oversettelsesfeil som får teologiske konsekvenser. Hun mener skapelsen er et pågående prosjekt, mens dagens trosbekjennelse på nynorsk fremstiller den som en avsluttet hendelse.
Mens man på bokmål bekjenner Gud som skaper, vil de som bruker nynorsk i dag bekjenne Gud som en som har skapt.
Nå er Dekko rørt over at biskopene gir sin tilslutning til saken, og at man dermed er ett steg nærmere en revidert trosbekjennelse.
– Jeg har fulgt med og ventet på dette lenge, men det har ikke gått helt inn over meg enda, vedgår hun.
Hun hadde ventet at det ville komme mer motstand mot forslaget, og at flere ville mene at man bør holde fast på tradisjonen.
– Med dette mener jeg de retter opp i en feil som er begått, og anerkjenner at man ikke har tatt den nynorske delen helt på alvor, sier hun.
Skal forberede sak til Kirkemøtet
Når biskopene går inn for at trosbekjennelsens første artikkel skal endres, legger de til grunn at det ikke skal medføre kostnader til opptrykk av nye bøker, med at det skal innarbeides i nye liturgier og gudstjenestebøker.
Nå ber biskopene om at Kirkemøtet skal forberede sak til Kirkemøtet, som vil gjøre endelig vedtak i saken.
Stoveland Dekko har tro på at også Kirkemøtet vil stille seg bak endringen.
– Jeg tror de fleste synes dette er en god endring. Det er kanskje noen som vil argumentere for at man skal holde på den tradisjonelle formuleringen, men jeg tror de fleste vil være positivt innstilt.
