Trosopplæringsprisen – som tidligere het Dåpsopplæringsprisen – er blitt delt ut siden 2001, og det er i år første gang det ikke pekes ut noen prisvinner.
– Det er dumt at prisen ikke deles ut i år, sier undervisningsleder og tidligere prisvinner Marie Sætherskar Hauge til Kristelig Pressekontor.
– Ikke punktum
– Dette er ikke nødvendigvis et endelig punktum for prisen, sier Heidi J. Andersen, prosjektleder for Trosopplæringskonferansen og konstituert direktør for Iko – Kirkelig pedagogisk senter.
De arrangerer konferansen i samarbeid med Hovedorganisasjonen KA, Kirkens Nødhjelp og Søndagsskolen Norge.
Konferansen gikk av stabelen på Gardermoen onsdag, og Andersen sier til KPK at pengene som normalt ville gått til Trosopplæringsprisen, i år i stedet ble brukt til å subsidiere konferansedeltagelsen for ungdom under 25 år og lage et eget seminar for dem.
I alt fikk 30 deltagere på denne måten redusert pris, men dermed ble det ikke plass i budsjettet for Trosopplæringsprisen.
Andersen sier til KPK at avgjørelsen ikke speiler Ikos økonomiske situasjon som en stund har vært anstrengt. I mai skrev Vårt Land at 2023 vil gi et underskudd på 1,3 millioner kroner, men her er det altså ingen kobling. Selv om det er Iko som deler ut Trosopplæringsprisen, har de fått bidrag fra samarbeidspartnerne på Trosopplæringskonferansen i forbindelse med prisen, og avgjørelsen om ikke å gi den ut, er tatt i samråd med dem.
Sterk nedgang
2001 var det første året Trosopplæringskonferansen ble arrangert. Den har vært en viktig årlig møteplass for folk som jobber med barn og unge særlig i Den norske kirke, men også i frivillige kristne organisasjoner. Frikirker har i liten grad deltatt.
Iko har vært hovedaktøren bak konferansen siden 2001 og underveis samarbeidet med ulike medarrangører. Kirkerådet var samarbeidspartner fra starten, men er ikke med på arrangørsiden lenger, selv om de har fortsatt med å bidra til Trosopplæringsprisen.
I år, som i fjor, var Hovedorganisasjonen KA, Kirkens Nødhjelp og Søndagsskolen Norge arrangører sammen med Iko.
Deltakelsen på konferansen har vært god på 2010-tallet. Det året Marie Sætherskar Hauge var blant prisvinnerne, var det nesten 1.400 deltakere på konferansen. 2014 var selve toppåret med hele 1.800 påmeldte. I fjor var imidlertid deltakerantallet sunket til 720, og den sterke nedgangen fortsatte i år med bare 570 påmeldte. Den dalende oppslutningen var også merkbar ved at langt færre aktører hadde stand på konferansetorget.
Vårt Land meldte tidlig i oktober at Trosopplæringskonferansen heretter vil bli arrangert bare annethvert år.
– Vi tar signalene fra deltakere, medarrangører og samarbeidspartnere på alvor. Vi vet at økonomien i Den norske kirke er trangere enn før, mens ambisjonene om klimakutt er høye. I denne situasjonen er det naturlig for oss å ta vår del av ansvaret, uttalte IKO-direktør Andersen ifølge en pressemelding.
Dermed blir det ingen konferanse i 2025, og Andersen medgir at mange vil savne den som et fast årlig møtepunkt for inspirasjon, faglig oppdatering og kollegialt samkvem.
– Gir inspirasjon
Marie Sætherskar Hauge, som er undervisningsleder i Ranheim og Charlottenlund menigheter i Trondheim, synes bortfallet av Trosopplæringsprisen er beklagelig.
Hun var blant prisvinnerne i 2018, som en av bidragsyterne til opplegget Kirkeskipet. Det består av en gudstjeneste som barn mellom 0 og 3 år er med å skape, et opplegg som er tatt i bruk av mange menigheter. Det året var prisbeløpet på 50.000 kroner samt et kunstverk.
Hun har jobbet som undervisningsleder siden 2017 og beskriver prisen som en stor motivasjon i jobben med trosopplæring.
– Det er noe som gir inspirasjon og får folk til både å være mer nytenkende og utforskende, sier Hauge og legger til:
– Både pedagogikken og samfunnet er i endring, og i yrker hvor man er sammen med barn og unge, er det kjempeviktig at vi holder oss oppdatert både faglig og samfunnsmessig. Bare siden jeg begynte med trosopplæring i 2014, har både kulturen og pedagogikken endret seg mye.
Hauge mener prisen har vært en gulrot for å skape opplegg som møter barn og unge «der de er».
– Det er ikke mange arenaer der man kan få sånne typer utmerkelser for arbeid i Den norske kirke, sier hun.
– Gir Trosopplæringsprisen motivasjon til å skape slik opplegg som Kirkeskipet?
– Man har jo lyst til å utvikle seg og gjøre ting, og det handler jo om å finne de rette folkene med engasjement for trosopplæring. Gjorde vi det for å vinne en pris? Nei. Men, det er jo artig å vinne, sier Marie Sætherskar Hauge