– Det kjennes riktig å avslutte som ordinert i Frikirken nå. Det oppleves for trangt, sier Anne Mari Schiager Topland (53).
I ti år har hun vært i ulike ordinerte tjenester i Frikirken, både som pastor, tilsynsmann og nestleder i synoden – som er ett av Frikirkens øverste tillitsverv.
Samtidig har hun vært blant dem som har ivret for endring i Frikirkens samlivssyn. I fjor trakk hun seg som nestleder, blant annet på grunn av belastningen det har vært å uttale seg i samlivssaken.
Nå er det klart at hun fra nyttår av også gir seg som pastor i Oslo Storbymenighet Frikirke. Samtidig trer hun inn i en ny rolle som studentprest i Sjømannskirken.
– Hovedgrunnen er synodemøtets vedtak denne sommeren. At samlivsdokumentet ble vedtatt uredigert som vår samlivslære, og at den ble tatt inn i vårt bekjennelsesgrunnlag som vi som ordinerte er forpliktet på helt inn i sjelesorgrommet, sier hun.
Jeg er redd for at Frikirken skal stå i veien når Gud kommer for å sette mennesker fri.
— Anne Mari Schiager Topland
Redd for at Frikirken står i veien for Gud
Det var i juni i år at Frikirkens synodemøte, som er kirkesamfunnets øverste myndighet, etter en langvarig debatt vedtok et samlivsdokument som fastslår kirkesamfunnets syn på at det seksuelle samliv er forbeholdt ekteskapet mellom mann og kvinne. Samtidig ble det vedtatt at samlivssyn skal anses et bekjennelsesspørsmål.
– At dette gjøres til et bekjennelsesspørsmål, som forplikter oss helt inn i sjelesorgrommet, det blir for smalt for meg, sier Schiager Topland.
Hun forklarer at hun har hatt mange samtaler med homofile og lesbiske som ønsker å følge Jesus i hverdagen.
– Flere av dem har virkelig forsøkt å leve etter Frikirkens lære, men kjenner at det butter imot. Noen har forsvunnet fra menighetsfellesskapene våre fordi det ble så hardt håndtert. Andre har trukket seg stille tilbake fordi de forsto at det ikke var rom for dem, eller for at de skulle kunne ha med seg kjæresten sin. For meg er dette et sånt alvor at jeg ikke lenger kan ikke være med på det Frikirken gjør.
For henne går samlivssaken på samvittigheten løs.
– Jeg er redd for at Frikirken skal stå i veien når Gud kommer for å sette mennesker fri.
---
Den Evangelisk Lutherske Frikirke
- Luthersk kirkesamfunn med rundt 19.400 medlemmer fordelt på drøyt 82 menigheter i Norge
- Er en evangelisk-luthersk kirke, men skiller seg fra Den norske kirke ved at de har en synodal kirkeordning. Det innebærer at kirkens øverste myndighet er en synode bestående av utsendinger fra alle menighetene
- Synoden møtes hvert tredje år. Ved årets synodemøte vedtok Frikirken ny samlivslære, og vedtok samtidig at synet på samliv skal anses som et bekjennelsesspørsmål. Saken ble vedtatt med to tredjedels flertall, mens én tredjedel ikke støttet vedtaket.
---
Fjerde generasjons Frikirke-ordinert
Frikirken har alltid vært en del av livet til Schiager Topland. Hun er fjerde generasjon i sin familie som er ordinert i kirkesamfunnet.
Det koster å si fra seg rollen som ordinert.
– Jeg er så glad i Frikirken, sier hun, mens stemmen brister.
Hun vedgår at tårene presser på.
– Det smerter meg at synoden velger en retning som jeg ikke kan stå inne for som ordinert.
Schiager Topland er pastor i Oslo Storbymenighet, som sammen med Kraftverket holder til i menighetsbygget til Vestre Frikirke på Bislett i Oslo.
Jeg kunne ikke stått i ordinert tjeneste uten de uttalelsene som jeg har gitt.
— Anne Mari Schiager Topland, pastor
Alle tre menighetene som holder til i bygget stemte imot Frikirkens samlivsdokument da saken ble behandlet i vinter.
– Hvorfor opplever du at du likevel må trekke deg, til tross for at du virker å ha menigheten i ryggen med ditt syn?
– I alle disse tre menighetene finnes dette rommet og rausheten. Samtidig har jeg stått i nasjonalt lederskap i seks år, og jeg har både som kvinne, og som en som prøver å åpne rommet for skeive, hatt såpass mange krevende erfaringer. Når synoden i tillegg gjorde disse vedtakene i sommer, kjenner jeg at det ikke er rom for meg som ordinert i Frikirken. Jeg kjenner et ansvar for å stå opp for det jeg tror på.
Angrer ikke
– Samlivssaken har kostet deg både nestledervervet, og nå pastorrollen. Så du for deg at denne saken skulle bli så altomfattende?
– Det er viktig for meg å få sagt at de omkostningene jeg bærer er ingenting mot det homofile, lesbiske og transpersoner har opplevd og opplever i våre sammenhenger. Jeg nevnte allerede i ordinasjonssamtalen min for ti år siden at jeg hadde problemer med Frikirkens syn på samliv, og konkluderte på den tiden med at jeg ville være lojal når det gjaldt liturgi og forkynnelse. Nå er det rommet så innskrenket at det er ikke lenger holdbart for meg å tjene videre som ordinert.
– Angrer du på at du har vært med å fronte denne saken?
– Nei, jeg angrer ikke. Det er sikkert mye jeg kunne gjort på en klokere måte, men det å fronte dette har handlet om å være med på å skape et rom for skeive. Jeg kunne ikke stått i ordinert tjeneste uten de uttalelsene som jeg har gitt.
– Hva mener du andre ordinerte som tilhører mindretallet bør gjøre nå?
– Vi trenger å snakke åpent om det, og søke sammen. I synoden ble det synliggjort at en tredel ikke støttet vedtakene. Det er et stort mindretall som kommer fra et mangfold av våre kirker. Jeg støtter opp under alle fellestiltak som gjør at de kjenner at de ikke er alene.
Hun mener særlig det er viktig å ta vare på de som tilhører mindretallet i Frikirkens regioner i vest og i nord.
– Der er det få som åpent har gått ut og delt at de ikke støtter synodens vedtak, sier hun.
Blir studentprest
Selv om hun nå forlater pastorrollen i Oslo Storbymenighet, vil hun fortsatt se på menigheten som sitt gudstjenestefellesskap når hun er i Oslo.
Nå forbereder hun seg til en ny rolle i som studentprest i Sjømannskirken. Hun trer inn i for fullt fra nyttår, men begynner gradvis i den nye jobben fra november av.
I sin nye rolle skal hun være prest for rundt 5.000 norske studenter i åtte land i Øst-Europa, deriblant Polen, Ungarn, Slovakia og Kroatia, hvor Sjømannskirken tilbyr samtaler og beredskapstjeneste.
– Jeg gleder meg til å gå inn i tjeneste for studenter, i all sin mangfoldighet. Jeg kjenner at jeg nå kan puste fritt.
