Stephen Trotter, generalsekretæren i Norges Unge Katolikker, giftet seg nylig. Ingenting uvanlig med det. Det som derimot er «uvanlig» er at Trotter fram til da levde i et samboerskap. At Den katolske kirkes mest sentrale ungdomsleder i Norge åpent har levd i strid med kirkens lære, vekker oppsikt.
Det var i august i år at Trotter stod fram med samboerskapet. Det skjedde i en lengre reportasje i Katolsk.no. Fram til da hadde den mangeårige generalsekretæren valgt å ikke snakke om det.
– Samboerskap er temaet som mange helst vil unngå å ta opp fordi det blir veldig inngripende i privatlivet til mennesker. Det blir også veldig ofte fort en dømmende tone, så i stedet går man rundt grøten og snakker ikke om det. Nå har jeg tatt et valg om å tre litt mer frem om temaet, sier Trotter.
Det er flere grunner til at Trotter har valgt å være mer åpen. En av dem er at han tror at en større åpenhet om praksisen på sikt vil gjøre at Den katolske kirke i Norge kan beholde flere unge medlemmer. Han mistenker nemlig at samboerskap blant unge katolikker er vanligere «enn man kanskje gjerne vil innrømme».
– Når man ikke kan snakke åpent om det, så er det lettere for den troende det gjelder å bare melde seg ut av kirkelivet og ta avstand fra kirken i sin helhet. Man må ikke isolere seg selv fra kirken bare fordi man er i samboerskap.
Vårt Land har i denne saken intervjuet flere unge katolske profiler om samboerskap.
Alle er av oppfatningen om at samboerskap blant unge katolikker blir vanligere og vanligere. Noen roser Trotter for hans åpenhet. Andre frykter det vil føre unge til et liv i synd.
En personlig forpliktelse
Hva er problemet med samboerskapet i Den katolske kirke? En ting er at det mangler den konkrete personlige forpliktelsen, som kalles konsensus, forklarer den katolske soknepresten Torbjørn Olsen.
– Man etablerer et forhold uten formelle forpliktelser overfor hverandre, noe som i prinsippet betyr at man er fri til å gå fra hverandre, sier Olsen, som holder til i Mariakirken menighet på Stabekk.
At man skal forplikte seg i form av konsensus før man flytter sammen, har bestandig vært et krav i Den katolske kirkes læredokumenter. I Norge begynte man fra 1100-tallet å presse fram at det skulle bli ulovlig med samboerskap i norsk lov. Et forbud ble etablert rundt landslovstiden, og varte helt frem til 1972.
Fra romerretten hentet man prinsippet at det kun er ved «konsensus», gjensidig og konkret ekteskapsforpliktelse, at to kan bli bundet til hverandre.
– Kirken har siden romertida gått hardt inn for at man ikke skal havne i et forpliktende forhold uten å gjøre det av fri vilje. Man kunne ikke gli inn i et forpliktende forhold ved å leve sammen, uten at hver part formelt hadde forpliktet seg til det. Det var et prinsipp som skulle beskytte den personlige frihet, forklarer Olsen.
Vi står i spagaten mellom å hevde noe prinsipielt og å forholde seg til menneskene som ikke kan følge det
— Torbjørn Olsen, katolsk sogneprest
– Holder ikke mål
I 1982, ti år etter at samboerskaps-forbudet ble opphevet i Norge, tok pave Johannes Paul II et oppgjør med «prøveekteskap», noe som kan svare til dagens samboerskap.
– Konklusjonen i Den katolske kirke har vært at samboerskap moralsk sett ikke holder mål. Men så er det realiteten at samboerskap alltid har skjedd, nå mer enn bare for noen år siden. Så vi må finne måter å forholde oss til det på. Vi står sånn sett i spagaten mellom å hevde noe prinsipielt og å forholde seg til menneskene som ikke kan følge det, forklarer Olsen.
– Moralteologien og kirkelige formaninger til å velge ekteskapet som samlivsform når man vil leve sammen, har alltid stått sentralt i Den katolske kirke, og man stiller seg på en måte ved siden av de kristne normer når man velger ikke å følge dem, selv om årsakene kan være mange, og noen mer forståelig enn andre.
---
Katekismen: Utdrag om ekteskapet
- «Det ekteskapelige samtykke gis når en mann og en kvinne uttrykker viljen til ugjenkallelig å gi seg selv til hverandre, for å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt. Siden ekteskapet blir til ved dette samtykket, er det uunnværlig og uerstattelig. For at ekteskapet skal være gyldig, må samtykket gjelde det sanne ekteskap og være en bevisst og fri menneskelig viljesakt, som ikke skyldes tvang eller vold.»
- «Ektepakten, hvor mann og kvinne oppretter seg imellom et inderlig fellesskap i liv og kjærlighet, ble grunnlagt av Skaperen og gitt særegne lover av Ham. Etter sin natur er den innrettet til ektefellenes beste, samt for å unnfange og oppdra barn. Ekteskap mellom døpte ble av Herren Kristus opphøyet til sakraments verdighet.»
- «Ekteskapets sakrament betegner foreningen mellom Kristus og Kirken. Det gir ektefellene den nåde å elske hverandre med den kjærlighet Kristus har til Kirken; slik fullkommengjør sakramentets nåde den menneskelige kjærlighet mellom ektefellene, styrker den uoppløselige enhet mellom dem og helliggjør dem på veien mot det evige liv.»
---
Å leve med valget
Poenget om en personlig forpliktelse var avgjørende for Trotters valg om å til slutt flytte sammen med sin kjæreste. For ham var forpliktelsen det at han forlovet seg, og ikke minst at han og kjæresten satte en bryllupsdato.
– Da var det en visshet for meg om at samboerskapet var en midlertidig situasjon. Det rettferdiggjør så klart ingenting i henhold til katolsk lære, men det er noe med å være litt mer åpen om praksis og det man ofte møter i virkeligheten.
Trotter har gjort andre grep for å gjøre samboerskapet mer levelig for seg selv, blant annet å avstå fra nattverd.
– Å motta nattverden er et privilegium, ikke en rettighet. Det er fullt og helt mitt valg å frasi meg det privilegiet. For meg har det vært godt å oppleve at jeg er ærlig med meg selv og at jeg forsøker å opptre med en troverdighet som jeg selv er fornøyd med.
Trotter forteller at det å avstå fra nattverd har skapt en utilsiktet positiv konsekvens: I messen har han blitt mer oppmerksom på ordets liturgi og han setter mer pris på lesningene og prekenene.
Generalsekretæren har også funnet støtte i et utdrag fra de nordiske biskopens hyrdebrev om menneskelig seksualitet. Utdraget, som er gjengitt i reportasjen i Katolsk.no, lyder som følger:
«Iblant er omstendighetene sånn, at en katolikk for en tid ikke kan motta sakramentene. Han eller hun slutter ikke derfor å være et medlem av Kirken. Nei! Opplevelsen av indre eksil kan føre til en dypere erfaring av tilhørighet. Ofte er det dét eksiler fører til i Bibelen. Alle må vi foreta vår egen reise fra Egypt til det lovede land, men vi vandrer ikke alene.»
Mener Trotter vil ha i pose og sekk
Avgjørelsen om å være åpen har også blitt møtt med kritikk. Teologen Eirik Steenhoff mener Trotter vil ha i pose og sekk «fordi han både kan være samboer og være from».
– Trotter sier at han forsaker nattverden for å kunne leve i samboerskap, men det er å vende det på hodet. Han velger en livssituasjon hvor konsekvensen blir at han ikke kan ta nattverden. Hvis han virkelig ville forsaket noe, ville han ikke gått inn i samboerskapet, sier Steenhoff, som tilhører St. Olav menighet i Oslo.
Trettifireåringen er ikke nødvendigvis positiv til åpenheten til Trotter.
– Å være åpen om hvordan man lever kan også være ment for å rettferdiggjøre ens egne valg. Slik jeg leser Trotter, utviser han ingen genuin anger. Han har selv valgt å bli samboer og gir det en teologisk legitimering etterpå. Det virker ikke som at han har skjønt hvorfor samboerskap betraktes som galt i utgangspunktet.
– Driver du med selvrettferdiggjøring, Trotter?
– Jeg er ekstremt kritisk til meg selv. Hvis det høres ut som jeg driver med selvrettferdiggjøring, så er det helt sikkert riktig. Den kritikken er ikke helt urettmessig. Men mine refleksjoner er basert på mine omstendigheter og min forståelse av hvordan jeg lever ut den katolske troen min. Kirkens lære er komplisert, men en ting jeg vet er at kirken forventer at vi har en godt formet samvittighet. Jeg kan jo ikke påberope meg uvitenhet, så da er det bedre at jeg i hvert fall er bevisst.
Jeg er kanskje ikke et godt forbilde på alle måter, men jeg håper jeg er et troverdig forbilde og folk får ta de gode sidene med de dårlige
— Stephen Trotter, generalsekretær i Norges Unge Katolikker
Vil møte unge med troverdighet
Trotter forteller at det satt langt inne å ta avgjørelsen om å bo i samboerskap, særlig med tanke på sin lederstilling.
– I Norges Unge Katolikkers forventningsplakat til ledere og de med verv, står det at du skal være et troverdig forbilde. Det betyr ikke at du må være feilfri, men åpen og ærlig om din tro.
I forventningsplakaten til Norges Unge Katolikker står det blant annet at man må «ville være tro til Kirkens lære, og strebe etter å leve etter denne læren», men også at du ikke behøver å «være feilfri (noe ingen er), men at du må være åpen og ærlig om din tro».
– Det er kanskje ikke forbilledlig av meg å leve på tvers av kirkens lære, men det er samtidig en forventning til en i min rolle å ha troverdighet. Hvis jeg skal ha en grad av troverdighet hos våre medlemmer, føles det galt å legge skjul på hvordan jeg lever.
Trotter tror det er mange unge katolikker som opplever spørsmålet om samboerskap som vanskelig. I den sammenheng har han tenkt mye på et annet punkt som står i forventningsplakaten: At han skal være «en innfallsport til kirken for de unge».
– Noen ganger innebærer det å sende dem videre til en prest for å få teologiske svar. Men hvis jeg for eksempel får et spørsmål om hvordan jeg som ung katolikk kan leve i strid med kirkens lære, og fortsatt være en del av kirken, da kan jeg ikke sende det til en prest.
Trotter konkluderer slik om sitt valg:
– Jeg er kanskje ikke et godt forbilde på alle måter, men jeg håper jeg er et troverdig forbilde og folk får ta de gode sidene med de dårlige.
Jeg har dessverre inntrykk av at det er mange i Norges Unge Katolikker som lever tilnærmet sekulære liv
— Marion Spæren, Norges Unge Katolikker
Antyder et kulturproblem i NUK
Kritikeren Steenhoff får støtte fra Marion Spæren, som er ungdomsarbeider i St. Olav menighet i Oslo.
– Trotter er et forbilde for mange unge katolikker. Det bør man være bevisst på med tanke på hvilke uttalelser man gjør offentlig. Jeg synes det er synd at han går ut med at han lever i strid med kirkens lære. Jeg frykter at det kan svekke troen andre katolikker har til at de faktisk kan få til å vente med samlivet til de er gift, sier tjuetoåringen.
Spæren er med i Norges Unge Katolikker, der hun er leder for 18+-utvalget, en avdeling som lager aktivitetstilbud for medlemmene som er over 18 år. Hun mener å se en form for dobbeltliv i organisasjonen hun er en del av.
– Jeg har dessverre inntrykk av at det er mange i Norges Unge Katolikker som lever tilnærmet sekulære liv. Såpass mange at det kan være snakk om et kulturproblem i organisasjonen. Jeg synes personlig at litt for mange oppfører seg veldig katolsk på offisielle arrangementer, men når de kommer hjem så oppfører de seg på en annen måte.
Kritisk til rollen til Katolsk.no
– Jeg tror ingen ville ha reagert på det Trotter sa hvis han snakket om det i en mer uformell setting. Jeg tror grunnen til at folk reagerer er at det kommer ut på Katolsk.no, og fordi han har en sentral posisjon i Norges Unge Katolikker. Helhetsinntrykket jeg fikk var at det føltes som at samboerskap ble promotert, og det er litt provoserende, sier Spæren.
Katolsk.no er det offisielle nettstedet til Oslo katolske bispedømme, og skriver nyhetssaker og intervjuer relatert til Den katolske kirke i Norge og i verden.
– Mer tradisjonelle katolikker synes det er hårreisende at Katolsk.no, som skal representere medieavdelingen i kirken, i det hele tatt vil publisere noe sånt. Man stiller seg spørrende til medieavdelingens dømmekraft. En ting er at denne praksisen skjer, men hvorfor skal Kirkens organer reklamere for det? Det er nok det som provoserer mest.
Katolsk.no er ikke enig i at de er med på å promotere samboerskap.
– Intervjuet er en åpenhjertig samtale mellom to unge mennesker som både forbereder seg til ekteskapet og ser at det «katolske ekteskapets uoppløselighet peker på en Gud som alltid er der, uansett.», sier Petter Stocke-Nicolaisen, redaksjonssjef for katolsk.no.
Stocke-Nicolaisen sier at delen av intervjuet der Trotter åpner seg om dilemmaet han har stått i, er tatt med for å vise katolikker hva man ifølge kirken gjør om man i perioder av livet lever på måter som setter en utenfor kirken.
– Selv om det langt fra er en optimal situasjon, formidler Trotter respekt for kirken og dens sakramenter ved å avstå fra kommunion. Dette er snarere ment å påpeke alvoret ved å leve i strid med kirkens lære, samt alvoret forbundet med å motta nattverden.
Trotter har blitt forelagt kritikken fra Spæren og Steenhoff. Han sier de har flere gode poeng når de snakker om «å leve annerledes og strebe etter Guds vilje». Men han sier det blir feil å tolke ham dit hen at han forsøker å promotere eller legitimere samboerskap.
– Jeg snakker kun om min virkelighet og mitt resonnement. Man burde være litt mer forsiktig med å tilskrive intensjoner og forhåndsdømme uten å ha en bedre forståelse av omstendighetene. Dette er et sensitivt tema som berører mange og vi burde strebe etter å møte hverandre med kjærlighet og omsorg.
Jeg vet at det er mange som lever som Stephen og jeg synes de er gode mennesker som lever gode liv
— Vivian Phan, tidligere leder i Norges Unge Katolikker
Mener kirken burde bli mer åpen
Tidligere leder for Norges Unge Katolikker, Vivian Phan, berømmer Trotter for hans åpenhet:
– Jeg beundrer motet til Stephen. Han har vært sårbar og ærlig om det å leve i samboerskap i et kirkesamfunn som vanligvis ikke vil promotere nettopp det. Jeg vet at det er mange som lever som Stephen og jeg synes de er gode mennesker som lever gode liv.
– Jeg hørte nylig en som sa at hvis man vil leve i samboerskap, kan man jo bare bli med i Den norske kirke, for der er jo alt lov. Det er en holdning som man forsøker å skjule bak en spøkefull tone. Jeg tenker at målet er å få flere mennesker til Kristus og at vi er mange på jorda som har ulike tolkninger av hva som er den beste måten å få til det på, og da synes jeg ikke noe om sånne uttalelser som det der. Det er mange katolikker som ikke gjør alt etter boka, men som likeledes er katolikker, sier Phan.
Tjuefemåringen etterlyser mer åpenhet fra Den katolske kirke.
– Det har vært for mye hemmelighetshold om ulike ting i for lang tid. I stedet for å påberope seg å være en slags moralsk høyborg, bør vi se oss selv i speilet og være åpne om hvordan ting egentlig er. Det er lite konstruktivt å stikke hodet ned i sanden. Først ved erkjennelse kan man gjøre noe med det, hvis man anser det som et problem, da.
«Hysj-hysj»
Phan forteller at med samboerskap er blitt utbredt i hennes personlige krets. Hun trekker fram økonomi og påvirkning fra samfunnet ellers, som noen av de viktigste grunnene til endringen.
– I møte med skyhøye boligpriser ser man seg bedre tjent ved å slå sammen husholdningene, forklarer Phan.
Også Trotter har dratt fram økonomi som en faktor for at han valgte samboerskap.
Men til tross for at Phan opplever at praksisen blir mer utbredt, sier hun at praksisen fortsatt ikke er noe man snakker høyt om.
– Jeg opplever at det skal børstes litt under teppet. Det er ikke slik at man reklamerer for det. Det er noe som er implisitt og som er litt hysj-hysj.
Phan mener man i Den katolske kirke bør være glad for at man klarer å bringe folk til kirken, selv om inngangen deres dit ikke er fullt så katolsk. Hun opplever for eksempel at mange som går ekteskapskurs i dag, allerede er samboere. Hun kaller det en «ikke så godt bevart hemmelighet».
– Er det faktisk tilfelle?
– Ja. Det er bare noe man ikke snakker noe om.
Selv om man kanskje ikke snakker så høyt om det, så er det mange som lever i samboerskap
— Catharina Vu, katolsk skuespiller
Ser en endring
Skuespilleren Catharina Vu, som nylig ble kjent for å spille hovedrollen i den første oppsetningen av «Miss Saigon» i Norge, har tidligere vært åpen om at hun bodde i samboerskap med mannen sin før de giftet seg. Hun mener det har skjedd en endring i Norge de siste tjue årene.
– For rundt tjue år siden hørte jeg om en som holdt skjult at hun bodde sammen med kjæresten sin. Men allerede da jeg flyttet sammen med min mann for åtte år siden, følte jeg at det hadde blitt mer akseptabelt, sier Vu, og legger til:
– Men det var jo ikke slik at jeg ropte høyt om at jeg bodde med kjæresten min til mine katolske venner.
– Hvor vanskelig er det å snakke åpent om det?
– Det er ikke det første jeg ville snakket med en ny katolsk venn om, sier Vu, som sier at hun måtte gjennom en prosess for å til slutt velge samboerskap.
– Jeg tror kanskje at før jeg fant mannen min, så ville jeg ikke at folk skulle se meg i et dårlig lys. Det var en tanke om at hvis jeg levde i et samboerskap, så ville det påvirke andres syn på meg. Men da jeg fant mannen min, tenkte jeg at folk får tenke det de vil, sier tjueniåringen.
Vu skulle, i likhet med Phan, ønske at man kunne snakke mer åpent om samboerskap.
– Jeg tror mange unge katolikker føler at kirkens syn på samboerskap er utdatert. Man lever jo i det uavhengig av hva kirken mener om det. Selv om man kanskje ikke snakker så høyt om det, så er det mange som gjør det.
«Den riktige rekkefølgen»
Både Phan og Vu forteller om det de kaller for «den riktige rekkefølgen».
– Det er ofte slik at foreldre ønsker at du først skal studere ferdig. Få en kjæreste. Ha en datingperiode. Bli forlovet. Gifte deg. Så få barn, sier Phan.
Vu forteller at hun så for seg en liknende rekkefølge da hun var tenåring.
– Jeg husker jeg tenkte på ungdomsskolen at hvis jeg hadde funnet meg en kjæreste, giftet meg med ham, og så fått barn, så hadde det vært bra. Den rekkefølgen føltes veldig riktig. Men så kom realiteten, og jeg tenkte at vi må finne ut om vi passer sammen i et samboerskap først. I stedet for å gifte oss og så finne ut at vi ikke passa sammen i boforholdet.
Vu forteller at moren hennes ba henne vente til hun var gift.
– Min mor fryktet for eksempel at jeg skulle bli gravid, og at det ikke skulle funke mellom meg og mannen min, og at jeg måtte stå igjen alene med et barn. Hun sa at det var bedre å være sammen, så gifte oss, så flytte sammen, så få barn.
Det er en gjenganger hos flere av de Vårt Land snakker med at det ikke er samboerskapet i seg selv som oppleves som en synd, men sex før ekteskapet.
– Det er en frykt for at hvis man flytter sammen, vil sannsynligheten for sex øke og at det i ytterste konsekvens ender med et barn utenfor ekteskapet?
– Ja, svarer Vu.
– Katolikker er også barn av sin tid
– Det er ikke tvil om at kirken lærer bort at man skal leve sammen som ektefolk, men hva gjør man når dette ikke er tilfelle? Det blir å gjøre det beste ut av en situasjon som ikke er ideell, sier sogneprest Olsen.
Han har veiledet flere par hvor samboerskap har vært et tema.
– Oppfordringen min er at hvis man er to som er klare til å leve et liv sammen, så bør man gifte seg. Er man ikke klare for det, bør man egentlig flytte fra hverandre. Men så kommer det inn mange faktorer som ikke alltid gjør det like enkelt å leve etter idealene.
– Jeg har ved flere anledninger merket meg at det er en som vil gifte seg, og en som ikke er klar for det. Skal man da avslutte forholdet eller tenke at det vil løse seg etter hvert? Katolikker er også barn av sin tid, det kommer man ikke utenom.