I juni snakket Kristelig Pressekontor med prest Tor Ivar Torgauten om Den norske kirkes forhold til personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.
Lenge trodde han at kirken han jobbet i, var åpen for alle, men oppdaget noe annet da han selv ble far til en funksjonshemmet datter. Nå har Torgauten kommet med en bok som kraftig utfordrer kirken til å endre kurs og praksis for å inkludere langt mer aktivt enn i dag: Også jeg hører med, med undertittelen Kirke for, av og med alle.
Fikk barn med Downs
I tiden etter at datteren Torunn ble født i 1982, oppdaget han en virkelighet han ikke var klar over. Torunn har Downs syndrom, og faren sier hun har vært en berikelse for familien sin.
– Jeg trodde alle som ville, opplevde at de var velkomne i kirken og mente kirken jeg var prest i, var åpen for alle. Så skjønte jeg at den likevel ikke var det. Jeg har møtt flere som opplever at kirken bare var for noen og ikke for alle, sa han.
Samtidig bebudet han at det skulle komme en bok om tematikken, og den foreligger nå.
Torgauten har i en årrekke avholdt kurs og gitt ut bøker for å bøte på den manglende inkluderingen. I fire år har han jobbet med sin siste bok som ble presentert i Rotnes kirke i Nittedal for få dager siden. 70-åringen er egentlig pensjonist, men har jobbet på overtid for komme i mål med prosjektet Kirke for, av og med alle som han selv startet. Den siste boka ser han som en fullføring av den mangeårige innsatsen i dette feltet.
– Brannfakkel
Generalsekretær Øyvind Woie i Kristent Arbeid Bland Blinde og svaksynte (Kabb) har lest Torgautens ferske bok og mener prestens budskap er en brannfakkel for Den norske kirke.
Kabb-lederen påpeker at folk med ulike funksjonsnedsettelser utgjør hele 600.000 kirkemedlemmer.
– Vi roper på vegne av kirkens største minoritet, sier han og kaller Torgauten en pioner i kirkens arbeid for mennesker i denne kategorien, en prest som har utfordret og bidratt med kunnskap og kompetanse i en hel mannsalder.
– Han har sammen med kirkens inkluderingsrådgivere tilrettelagt og bidratt til at Den norske kirke i dag har et stort arbeid og tilbud for denne målgruppa, men sier nå at kirken ikke kan slå seg til ro før kirkemedlemmer med utviklingshemming er en del av søndagens gudstjeneste. For slik er det ikke i dag. I stedet har utviklingshemmede egne gudstjenester og fellesskap, og Torgauten mener dette er galt og et tegn på at ikke alle i kirken har like rettigheter og vilkår, sier Woie som var til stede under presentasjonen av boka i Nittedal.
Ønsker fellesgudstjenester
– Kirken og kristne kjemper mot abort, mot sorteringssamfunnet og for livets rett, men når barna vi vil redde, blir født, så svikter det ofte. Da er engasjementet lunkent og fraværende, sier Woie som er enig med Torgauten i at felles gudstjenester er å foretrekke.
Torgauten bekrefter at dette er hans syn, men også at det for ham er et både og.
– Vanlige gudstjenester skal være for, av og med alle, sier han med henvisning til tittelen på sin egen bok hvor han også gir en teologisk begrunnelse for sitt syn:
– Det er slik den lutherske tro leves ut, midt i hverdagen, sier han til KPK.
Samtidig er Torgauten nøye med å si at han ikke er imot spesialgudstjenester. De har også sin plass. Men han kritiserer kirken for at den ser ut til å være fornøyd med dette.
– Et varsel
– Boka er nesten et varsel. Vi er vant til en stille og rolig gudstjeneste og at de som trenger bistand, er et annet sted. Men vi må lære å sitte ved siden av hverandre, og ikke bare være en kirke for eliten, sier forfatteren.
– Dette handler ikke om at vi trenger masse nye ressurser, men om å aktivere samarbeidet med den offentliges helse og omsorgstjeneste.
Torgauten er ikke svært imponert over responsen på alle nivåer i kirken, og mener det blir mange fine ord og gode intensjoner, men lite iverksetting:
– Det er ikke måte på hva kirken har av vedtak fra Kirkemøtet og Kirkerådet. Jeg har samlet dem i boka, og det er massivt. Men når dette skal ned på menighetsnivå, svikter det.
Støtte fra Hegstad
Men han får støtte fra toppen av kirken. Den norske kirkes øverste valgte leder, Harald Hegstad, anbefaler boka og var til stede under presentasjonen.
«Dersom kirken skal være hel, må den også favne mennesker med utviklingshemming, ikke bare gjennom spesialiserte tilbud, men som en del av sine ordinære gudstjenester og fellesskap. I boka gir Torgauten en overbevisende teologisk begrunnelse for hvorfor det må være slik. Han peker på at det finnes mange gode målsettinger i sentrale dokumenter fra Den norske kirke, men at dette i altfor liten grad blir fulgt opp i praksis», skriver kirkerådsleder Hegstad bak på boka.
Han anbefaler den som en ressurs- og studiebok blant ansatte, rådsmedlemmer og frivillige på alle nivåer i kirken og «håper at den kan bidra til at Den norske kirke i enda større grad får være det den er kalt til å være, nemlig en kirke for, av og med alle.»
Forfatteren håper det nå skal bli debatt om funksjonshemmedes plass i kirkefellesskapet.
– Kirken har beklaget til den ene og den andre gruppen, men utviklingshemmede har gått under radaren. De møtes med taushet, sier han.