Religion

Føler seg misforstått etter abort-kritikk fra kristen etiker

ABORT: Professor Morten Magelssen mener preses Olav Fykse Tveits abortsyn bryter med et tradisjonelt kristent syn. Nå trekker han karakteristikken tilbake, men er fortsatt kritisk til biskopenes ståsted.

– Det er vanskelig å forstå hvordan Magelssen kan lese meg på den måten han gjør, sier preses Olav Fykse Tveit i et innlegg på Facebook søndag.

Det skjer etter at Morten Magelssen, professor i medisinsk etikk og medlem av regjeringens abortutvalg, uttalte at preses’ syn på abort bryter med et tradisjonelt kristent syn på fosteret, der fosterets menneskeverd begynner ved unnfangelsen.

Magelssens utspill kom i et innlegg i Dagen, som igjen var en respons på at Fykse Tveit advarte mot å utvide abortloven til uke 18 i et innlegg i Vårt Land i forrige uke.

Preses viser til at biskopene tidligere har klargjort at fosteret har verdi fra begynnelsen av, i sitt høringssvar i saken.

Magelssen kaller svaret hans for «oppklarende».

– Jeg er glad for presiseringen om at han holder fosterets gudgitte menneskeverd høyt. Det er likevel en spenning i preses og de andre biskopenes syn, skriver Morten Magelssen i en e-post til Vårt Land.

ETIKER: Morten Magelssen, professor i medisinsk etikk og medlem av regjeringens abortutvalg.

Etterlyser ambivalens

Magelssen viser til at biskopene fremholder fosterets menneskeverd, og at Fykse Tveit avviser at fosteret er mer verdt senere i svangerskapet.

– Men på den andre siden ga Bispemøtets høringsuttalelse til abortutvalgets utredning klart uttrykk for at fosterets moralske status øker ut over i svangerskapet. Og det synet på abortlovgivning som Fykse Tveit gir uttrykk for, innebærer en sterk gradient i fosterets rettsvern: De første 12 ukene har fosteret ikke noe rettsvern, før det skal være nemnd eller obligatorisk rådgivning, sier Magelssen.

– Du mener preses ikke står for et tradisjonelt kristent syn?

– Jeg er glad for å kunne trekke den karakteristikken tilbake. Men det har skjedd et skifte i hvordan Den norske kirke snakker om abort de siste årene, uten at det teologiske grunnlagsarbeidet er oppdatert. Hva er kirkens syn på fosteret i dag, spør han.

– Hva ligger i det skiftet?

– Alle biskopene aksepterer nå dagens abortlov og ubeskåren selvbestemmelse fram til uke 12. Fykse Tveit skriver selv at loven gir en «bra balanse». Men med hans grunnsyn om fosteret, burde han ikke ha noen prinsipielle innvendinger, eller i det minste ambivalens, spør Magelssen.

– Alle står i et spenn

Olav Fykse Tveit forklarer overfor Vårt Land at han opplevde å bli tillagt meninger han ikke har, nemlig at fosteret ikke har en verdi ved unnfangelsen.

– I tillegg opplevde jeg at han ikke tok tak i det jeg ville diskutere: den moralske problemstillingen om hvorvidt loven skal sette en grense på uke 12 eller 18, og hvordan forholdet mellom fosterets rettsvern og kvinnens autonomi skal være. Det er dét vi må ta stilling til. I stedet opplevde jeg å bli dratt inn i en diskusjon om begreper, sier Fykse Tveit.

– Han mener du uttrykker et syn om at fosterets verdi stiger gradvis i takt med utviklingen gjennom svangerskapet. Kjenner du deg igjen i det?

– Nei, fordi han bruker begrepet «verdi», og knytter det til menneskeverdet. Jeg går ikke inn på den diskusjonen om hvorvidt menneskeverdet øker, men på problemstillingene som utredningen tar opp: at det er en reell forskjell på hvordan en forholder seg til et befruktet egg og et nyfødt barn. Utredningen bruker begrep som fosterets moralske status, og det begrepet brukte vi i denne diskusjonen, sier han med henvisning til biskopenes høringssvar til abortloven.

Om man ikke er villig til å gå inn i det spennet, er man heller ikke med i diskusjonen.

—  Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet

– Magelssen mener det er et spenn i ditt syn, mellom at fosteret har et gudgitt menneskeverd, samtidig som fosteret skal ha en gradert beskyttelse. Er du enig i det?

– Alle som går inn i en diskusjon om abort står i et spenn – også Magelssen. Det er en spenning mellom at man ønsker å ta vare på liv, og om liv skal avsluttes eller ikke. Om man ikke er villig til å gå inn i det spennet, er man heller ikke med i diskusjonen.

Han mener diskusjonen om lovforslaget først og fremst må dreie seg om hvorvidt grensen skal gå ved uke 12 eller uke 18.

– Det er der diskusjonen går nå. De moralske problemstillingene blir større og vanskeligere når du går fra uke 12 til uke 18. Mitt poeng er at både foster og kvinnen kan bli mer sårbar når man flytter grensen i loven fra 12 til 18 uker.

– Magelssen etterlyser ambivalens. Er du ambivalent også overfor en abortgrense i uke 12?

– Som jeg har sagt, og som Bispemøtet har gitt uttrykk for, vil det alltid være en ambivalens og en spenning i å ta tak i de moralske utfordringane knyttet til å fastsette grenser for selvbestemt abort. Det gjelder både uke 12 og uke 18.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion